All posts filed under: Tilbehør

Grønsaker i vin

Våren har gleda oss ei stund no, og då får eg lyst på grønsaker i alle variantar. Sunne,  gode og lettetne. Greske grønsaker er grønsaker som har blitt surra i olivenolje, og så fått dampe i vin, krydder og buljong til dei er møre. Dette er deilig tilbehør viss du skal grille, men dei kan og passe godt til ei steik, til grilla fisk eller ganske enkelt til ein kvardagskjøttpudding. Med grilla haloumi er den ein komplett, kjøttfri middag. Finn du denne retten på ein fin restaurant vil den heite ”a la greque” til etternamn, Rustikk mat har blitt moderne igjen, og bondekosten har kome inn på kjøkkenet att. Tom Victor Gausdal si bok om husmannskost vart kåra til verdens vakraste kokebok, så det er umoderne å servere bittelitt mat i eit tårn på tallerkenen. Bondekost skal det vere! Eg syns det er så godt å gå i butikken og la meg inspirere. Handlelapp er til såpe, havregryn, mjølk og brød. Middagen vil eg handle inn til på inspirasjon. Utvalet varierer, og då er det …

Festbord i mai

I desse glade maidagar står invitasjonane i kø, og får du ingen så lag din eigen fest og gled dei du kjenner. Eg har fått meir og meir sansen for å samle vener og familie på ettermiddagen på 17. mai for eit roleg og koseleg lag med god mat og god stemning. Eg har også stor sympati for vertskap som bakar godt brød, handlar drikkevarer og ber gjestane ta med ein rett kvar.  Berre brødet er godt og smøret mjukt kan det bli kjempevellykka.  Satsar du på lyse og lette rettar, gjerne basert på sjømat som her, passar ein kvitvin, gjerne musserande, til heile måltidet. Her kjem oppskrift på eit godt brød, og på nokre gode smårettar som er fine å ta med seg til dette kloke og gjestmilde vertskapet. Lagar du rettane sjølv, vil du sjå at eg har tenkt på at mesteparten skal kunne gjerast på førehand, slik at det vert mindre stress når gjestane kjem. Godt brød 1 liter lunka vatn             2,4 liter (ca. 1,5 kg) …

Sommarfuglar

No er aspargessesongen her for fullt, og dei skyt opp av jorda som små, lillagrøne spyd. I hagen min har fire stykke kome opp, og dei kjem snart til å bli knekt av og spist rett frå bedet. Når ein aspargesplante er ung skal aspargesane skal få stå og gjere rota sterk og skytevillig. Tre år skal det gå frå ein plantar asparges til ein kan byrje å ete av den. Før det skal stilkane få strekke seg fint opp i lufta og blomstre. På den måten samlar den krefter til verkeleg å jobbe hardt dei neste 60 somrane. Ein asparges som får stå og gro heilt til den visnar liknar nesten på dill. Likskapen med planta som heiter aspargesbregne er slåande. Har eg lært deg å lage laksesommarfuglar? Det er ein lettvint måte å lage laks på, som også ser lekker ut.  Den passar perfekt til nykokte, sprø asparges. Så lagar eg gjerne ein hollandes-saus til og, ein smørsaus som er ein klassikar frå det franske kjøkenet. Den finst på pose og, men ikkje …

Sur og sylta

Huskar du sitronane eg sylta for nokre veker sidan? No har det gått ein og ein halv månad, og eg opna glaset for å finne ut korleis dette hadde utvikla seg. Eg tok ut ein båt, skylde av den saltet, fjerna fruktkjøtet (som er alt for salt) og skar den i tynne strimlar. Den smakte intenst sitron, salt og godt. Av ein eller annan grunn minte den meg om ein dry martini, eg såg for meg ein slik med ein liten bit sylta sitronskal i staden for ein oliven. Men sylta sitronar er ein nord-afrikansk, nærare bestemt marokkansk måte å bruke sitronar på. I marokkansk mat vert sitronskalet gjerne brukt for å smaksette rettane ein lagar i den tradisjonelle taginen, ei leirgryte med eit hatteforma lok som ein brukar for å dampsteike kjøtrettar. Særleg rettar med kylling og lam vert servert med ein saus smaksett med sylta sitron. Når eg no hadde denne skatten i hendene måtte eg altså eksperimentere litt. Eg lagde det eg kallar ei nord-afrikansk gryte, som eg serverte med bulghur. I …

Den verkeleg store festen – party til 100

Camilla kom med ei utfordring til meg: Kva skal ein servere på fest til 100? Eg er ikkje vond å be, så her kjem mitt menyforslag. Eg foreslår to salatar, ein gresk og ein libanesisk taboluleh, tre hovudrettar; laks med pesto, svinekam og kjøttbollar i tomatsaus, samt fruktsalat med ostekrem til dessert og ei kake til slutt. (Kake kan du enkelt be andre om å lage. Gje dei gjerne konkrete ønske og volum.) Litt om innkjøp først: Når ein lagar mat til 100 lønner det seg å kjenne nokon som har tilgang til engros-handel. I Oslo-området og mange andre plassar finst det storcash-butikkar, der ein må ha kort for å handle. Eg har kort der gjennom skulekorpset eg er med å administrere, og det skal ikkje mykje til for å få eit slikt kort. Alle som driv kaféar, restaurantar og kioskar får det, og alle frivillige organisasjonar får det, berre dei har eit organisasjonsnummer. Ikkje alt løner seg å kjøpe der. Nøkkelen til gode innkjøp er å vite kva ting SKAL koste. Vi blir lurt …

Ostesufflé

Her kjem endå ei Heidi-oppskrift, denne gongen har ho laga ostesufflé. Kast deg utpå, og prøv ein gamal, fransk klassikar! Alt godt Det er ikkje så ofte eg lager sufflé. Lenge trudde eg at det var for vidarekomande, men det var før eg laga min første. Har du aldri laga sufflé før har du gått glipp av ein god smak! Å lage sufflé er ingen heksekunst. Men før eller seinare dett han ned. Spørsmålet blir berre kor lenge du klarer å halde han luftig. Av og til dett han ned allereie i omnen, og er du heldig får du han på bordet før han kollapsar. Heldigvis det er gjestane som skal vente på suffléen og ikkje omvendt. Men merk deg at han er like god høg som lav. Eg prøvde lenge å lage ostesufflé frå eit reklameblad, men feilen var at oppskrifta innheldt alt for mykje ost. Dette oppdaga eg ein gong eg hadde for lite. Dei fleste har ei suffléform ståande på kjøkkenet nærmast ubrukt, ei høg rund form med rette kantar som er …

Frittata

Etter at eg for nokre år sidan kom til at eg ikkje måtte gå på ski fordi om mor mi ville det, har påska fått ein heilt ny verdi i mitt liv. Eg feirar bypåske, besøke-familie-påske  og i år feira vi reise-til-våren-påske. Snøen låg framleis i hagen då vi pakka bilen og vende nasen mot Danmark. Grønt og vent var det der, og blomane var komne mykje lenger enn her hos meg. I butikkane var det knallraude, solmodne tomatar frå Spania, små, søte sukkererter og eg fann dette vinhavet som dei snakkar om i EU. Du har sikkert høyrt at dei held seg med eit smørberg, eit vinhav og ulike andre oppsamlingsstader for overproduksjon frå den europeiske landbruksmarknaden. Vinhavet ligg og skvalpar i butikkane på grensa mellom Danmark og Tyskland, der kostar 10 liter raud vin i pappkartong 70 kroner. Det er ganske sikkert ikkje første klasse, men førsteklasses vin var jammen ikkje dyr den heller. Så vi gjekk inn i sydlandsk modus, og koste oss med europeisk overproduksjon av toppkvalitet. Kloke av skade tok …

Deilige restar

Som eg allereie har fortalt om, fann eg ein flott hamburgerrygg i den lokale butikken nær der vi budde i Danmark. Hamburgerryggen er den utbeina svinekammen, som er salta og røykt før den vert kokt. Den eg fann var rå, så eg la den i ei gryte, og dampa den.  Sjølv om eg kjøpte berre 800 gram, vart det tre gode skiver til overs etter at vi åt den som middag. Kjøtet fekk vere med i ein deilig salat med tomatar, avokado og sukkererter som vi spiste til lunch. Slik gjorde eg det: Lunchsalat 200 g kokt hamburgerrygg Ein avokado 200 g blanda salat, rukkola, spinatblad og lollo rosso, til dømes 100 g sukkererter 200 g tomatar 50 g reddikar viss du har Litt hakka grasløk 50 g fetaost Dressing: 3 ss eplesidereddik eller kvit balsamico 6 ss olivenolje ½ ts salt Grovmalt peppar 1 ts honning Rens, vask og tørk salaten, og fordel den utover eit fat. Del tomatane i to, og fordel dei utover. Skyll sukkerertene, og ha dei i salaten saman med …

Dagens lunch

Dagens lunch var ein saftig potetsalat, basert på masse poteter som var kokt men ikkje spist opp. Til potetsalaten hadde vi hüttenschinke, ein tysk spekeskinkespesialitet, lett røykt og smakfull. Slik gjorde eg det: Potetsalat 2 ss rømme 2 ss majones Eit grønt eple To stilkar stangselleri 10-12 poteter Ein halv raud løk 2 ss hakka grasløk 3 ss mjølk Salt og peppar Skrell og hakk epla, løken og potetene. Finhakk stangsellerien. Bland saman alt unntatt potetene og mjølka. Ha i potetene litt etter litt, og spe med mjølk viss salaten vert fot tørr. Smak til med meir salt og peppar, det skal meir til enn du trur.

When in Denmark…

-do as the danes? I går gjorde vi det, med ein ekte, dansk grisemiddag. Gjestane som kjem i dag toler ikkje så godt gris av medisinske årsaker, så difor måtte vi nytte høvet og ete det før dei kom. I butikken fann vi ein heil, fersk hamburgerrygg, ca. 800 g. Den fekk selskap av ein saus som vart eit kompromiss mellom dei som ville ha sennepssaus og dei som ikkje ville ha det, og grønsaker og nypoteter frå EU. Slik gjorde eg det: Dampa hamburgerrygg 200 g fersk (rå) hamburgerrygg per person 5 dl vatn Legg hamburgerryggen i ei gryte du har tett lok til, og sett det på plata på middels varme. Slå på vatnet, og la kjøtet dampe til det er gjennomkokt, her tok det ca. 45 minutt. Større stykke krev lengre dampetid. Hamburgerrygg (og alt anna røykt svinekjøt) er så salt at det må dampast i reint vatn. Vatnet vert god kraft etterpå. Sennepssaus light 3 ss smør 2 ss kveitemjøl 1 liter mjølk ein neve hakka graslauk ei spiseskei sterk, finmalt …

Kjapt og eksotisk I

I ein travel kvardag er det få ting eg set pris på som ein ny idé for korleis eg kan gjere daglegdagse ting raskare og likevel like bra som før. Eg har brukt mykje tid på å finne fram til korleis eg skal kunne gje familien min noko godt å ete utan at eg er utsliten, og barne-TV er ferdig før vi har fått sett oss til bordet. Gode oppskrifter og gode lettvinte ingrediensar er gull verdt for å få tidsklemma til å skvise litt mindre. Dei nye matvarene i butikkane har vore med på å gjere livet mitt lettare. Og då tenker eg ikkje på ferdigmiddagar meint for mikrobølgeovn. Eg tenker på dei nydelege, aromafylte butikkane som våre nye landsmenn har opna, og som gjev oss eit vareutval som vi berre kunne drøyme om for nokre år sidan. Varer med ukjende teikn og namn på kan virke avskrekkande, men eg kan love at det ligg mykje moro med mat i dei eksotisk innpakka råvarene du finn der. Rettar med cous-cous, nudlar og bulghur, og …

Mitt fotavtrykk

Kva er ditt økologiske fotavtrykk, spurde ein ven meg. Kor stor del av jorda sine ressursar er eg med på å bruke? Viss alle levde som meg, kor mange planetar måtte til? Eg vart svar skuldig, men gjekk inn på http://www.myfootprint.org og svarte på ei rekkje spørsmål om korleis eg lever i kvardagen. Resultatet var ikkje oppmuntrande: Viss alle menneske på jorda skulle leve som meg, trengst det 2,7 jordklodar! Og det verste er at eg er under snittet for nordmenn; det ligg på 3,5 jordklodar. Eg bur midt i byen og syklar til jobb, saman med det at eg bur i husvære i staden for eige hus gjer det at mitt fotavtrykk er lågare enn landsgjennomsnittet. Eit av områda eg syndar mest på er at vi er glade i kjøt i vår familie. ”Vet du hva jeg ikke skal bli når jeg blir stor, mamma? Vegetarianer!” Det sa min kjøthungrande son då han var fire. Kjøt er dyrt og ressursøydande å produsere, frukt, grønsaker og belgfrukter gir mykje meir energi for mindre produksjonsinnsats. Kortreist …

Ein kjapp ein

Av og til så må det berre gå fort. Alle kjem heim i ein haug, det er snart fotballtrening, korpsøving eller så er du berre innhol. Då er mi redning pasta med pesto. Pasta med pesto er billig mat, det smakar godt og du lagar det på eit kvarter. Ein treng eigentleg ikkje oppskrift på det, men det er nokre triks som kan vere greie å ha med seg.  Det viktigaste å ha tilgjengeleg er ein pose pasta av eit eller anna slag, og eit glas med pesto. Det finn du overalt no for tida, eller du kan lage din eigen. Nederst her står oppskrifta mi på heimelaga pesto, men på ein alminneleg kvardag er det litt styr å byrje med det.   Trikset med min måte å lage pasta med pesto på er at eg tek vare på litt av kokevatnet, og sper ut pestoen med det. Berre pesto i pastaen blir gjerne litt tørt, og ein skvett kokevatn i pestoen gjer at den blir til ein smidig og fin saus i staden for …

Meir trøstemat

Vel, eg trengte ikkje trøst i dag, men av ein eller annan grunn var mac’n cheese det einaste eg hadde lyst på då eg kom heim. Og når tiåringen er heilt enig er det berre å gå i gang. Eg brukar mac’n cheese som eit tilbehør, i staden for poteter eller ris. Vi hadde det ganske enkelt til steikte fiskekaker, dei vaksne (i dag inkludert trettenåringen) fekk ein deilig, grøn ertepuré til, den yngste fekk rå sukkererter. Når det gjeld måla i denne oppskrifta og resultatet på bilda må du gjere som eg seier og ikkje som eg gjorde. Eg lagde nemleg dobbel oppskrift, så vi har mac’n cheese til i morgon og. Slik gjorde vi det: Mac’n cheese 3 dl makaroni 3 ss smør 2 ss mjøl 1/2 liter mjølk salt og peppar 1 ts sitronsaft 2 ts sennep, gjerne dijon riven muskat Strøkavring 150 g riven ost, eg brukte halvparten av ein pizzaostpakke, den med fire sortar ost. Sett omnen på 200 grader. Smelt smøret i ei tjukkbotna gryte, og rør inn mjølet. …

Sylta sitronar

Orchis utfordra meg for ei stund sidan til å kome med oppskrift på sylta sitronar. Eg er ikkje skvetten, så no har eg eksperimentert igjen. Det byrja med at eg såg dette skiltet hos Gutta på Haugen: Som du ser var dei så dyre at ein må synge før og etter ein et dei, men til sylta sitronar er dei økologiske best. Då er du nokolunde sikker på at dei ikkje har blitt sprøyta med kjemikalier, og at dei ikkje er overflatebehandla. Finn du ikkje økologiske sitronar, så ikkje la det stoppe deg. Bruk dei finaste du finn i butikken, (dei stygge kostar det same, så eg har aldri forstått kvifor ein ikkje alltid tek dei finaste) skrubb dei godt og så gjer dei same nytta. Fem sitronar fekk vere med heim, og vart vaska godt i lunka vatn. Så delte eg dei i båtar, og fjerna steinane. Eg var i kjellaren, og fann eit halvstort (kanskje ein liter?) patentglas, som eg vaska godt og dyppa i kokande vatn. Båtane pressa eg så og seie …

Takketrøbbel

Denne veka har eg hatt takketrøbbel. Det byrja med at mannen min, som har ansvaret for at takka kom i hus, kravde sveler på årsmøtet i korpset. Som den gode korpsmora eg er, drog eg med meg takke, egg og kefir på skulen, og steikte i vei. Så langt alt vel, men det var ein del røre att, som eg tok med heim. Først hadde vi sveler og ertersuppe til middag ein dag. Ingenting rart med det, når ein kan ete pannekaker til middag så må sveler gjere same nytta. Ungane var einige, far tvilte. Så skulle eg i all hast steike opp litt av røra for vi skulle på eit ikkje varsla kaffibesøk til ein nabo. Trur du ikkje eg klarte å gå frå takka utan å slå den av. Då vi kom heim slo eimen mot oss, og smøret eg hadde hatt på takka var brent inn i plata. Eg slo den av, prøvde å tørke av den, men feittet var seigt og fælt. I mangel av gode råd tok eg fram Jif-en …

Eit nytt kjøkkeneksperiment

Her i huset foregår det stadig eksperimentering på kjøkkenet, og for dokke som les bloggen min går eg ut frå at det ikkje er eit problem. For dei eg bur saman med er det heller ikkje vanskeleg – i utgangspunktet. Dei får ny og spennande mat som ikkje så mange har smakt før, og det er jo fint. Problemet er at når eg held på med ein idé må eg gjerne prøve den ut nokre gongar, og det betyr at det kan hende dei vert servert den same retten med minimale forandringar fleire gongar på rad. I lengda kan kanskje det bli noko trøyttande. Dagens oppskrift er ei slik. Det byrja med ein idé om purregrateng, og så hadde eg ikkje mjølk, og hadde rømme i sausen. Det vart godt, men eg hadde litt lite purre, så eg måtte teste ein stor porsjon. Så kom eg på at eg kunne ha skinke i, og då kom den på bordet for tredje gong. Jaja, eg fekk iallfall ingen klager på smaken. For å vere konsis: Dette …

Stor fest!

Tre rettar til mange – det går fint med litt planlegging. Vi har hatt bursdag i heimen, tolvåringen har blitt tenåring. Når ein har bursdag er eit av privilegia å få fastsette menyen, og tenåringen ynskte seg tre rettar, kjøt med saus og brownie til dessert. Då får mor berre innrette seg, og legge gamle vanar med store suppegryter og bufféar til side. Forretten gjer eg veldig lettvint. Det gjeld å spare på kreftene når ein skal servere til mange, og samstundes kose seg sjølv. Eg har kjøpt boksar med andepaté, og den piska eg luftig med litt fløte. Så serverte eg den på rista loffskiver med ein god marmelade på. Har du rognebærgelé eller tomatmarmelade i kjøleskapet, er dette tidspunktet for å ta den fram. Patéen kan også serverast med fikenmarmelade, tyttebærsyltetøy eller granskuddgelé, som er mitt siste tilskot til matlageret, ei julegåve frå svigermor. Min paté fekk kvedemarmelade på seg, eg trur den er frå Specialkøbmanden i København. Slikt tek nemleg eg med meg heim frå reiser. Så lenge du ikkje tek den …

Deilig laks

Mi venninne Heidi har masse gode oppskrifter, og her kjem endå nokre av hennar. Fiskesausen nedanfor med eplejuice og crème fraiche bør du verkeleg prøve, den er fantastisk! Alt godt Her kjem to gode lakseoppskrifter som eg likar å lage.  Utgangspunktet for begge rettane er ein beinfri laksefilet. Å filetere laksen sjølv gjev deg nærkontakt med eit heilt dyr, du får studere anatomien og sjå kor vakker han er. Syns du denne baskinga med heile dyr er noko griseri, kjøper du laksen ferdig filetert. Filetering: Skyll fisken godt, og tørk han med kjøkkenpapir. Pass på at du får bort alt blod langs beina, og fjern gjerne gjellane medan du likevel held på.  Bein og hovud er fine å koke kraft på, men gjellar og blod gjer krafta grå. Legg laksen med ryggen mot deg og skjer inni laksekjøtet rett bak gjellane og heilt inn til ryggbeinet. Her legg du kniven flat og skjer langs ryggbeinet mot halen, og så har du ein fin filet. Fjerning av bein: Trekk ut dei store beina som går midt …

Gode gryn

Eg vaks opp i ei familie der poteter til spagetti bolognese var heilt normalt. Sidan då er matrepertoaret utvida. Etter kvart forsto alle (muligens med unntak av far min) at ein ikkje trengde poteter attåt pasta- og risrettar. Så gjekk vi lengre, og mange har som oss prøvd bulghur og couscous til gryterettar og i salatar. Sist eg var på fin restaurant fekk eg servert byggrynsrisotto. Det smakte nydeleg, heimleg og kontinentalt på same tid. Dei heile korna er rike på proteinar og fiber, og er betre for oss enn lettfordøyeleg ris og pasta. Dei er nøytrale på smak, og tek til seg det du måtte blande dei med. Dei siste tilskota til grynutvalet er heile speltkorn og quinoa. Heile speltkorn kan du bruke som du brukar byggryn, altså ha dei i bløyt over natta, og så koke dei i nytt vatn i 40-45 minutt. Ha gjerne buljong eller flytande kraft i kokevatnet. Quinoa er eit frø, som har vore ein del av grunnføda i Latin-Amerika i mange tusen år. Quinoa inneheld dobbelt så mykje …

Hot

Det er mange måtar å handtere vinteren på, og i matvegen likar eg det hotte når det er kaldt ute. Sjølv om Nord-Afrika og Noreg ikkje har så mykje til felles, har eg stor glede av dei nord-afrikanske mattradisjonane. I tider då fasilitetane for å lagre mat var annleis enn no, var sterke krydder med på å skjule usmak og påbyrja rotning. Med kjøl, frys og hermetisering tilgjengeleg treng ein ikkje skjule dårleg smak lenger. Likevel har matkulturane med sterk mat breidd om seg. Latin-amerikansk, asiatisk og afrikansk mat blir meir og meir populært over heile verda. Chili er å få tak i same kvar ein er, ingefær og kvitløk er i butikkane som ferske varer, og ikkje tørka pulver.  I Libanon ligg ein liten by som heiter Harissa. Den er eit katolsk pilgrimsmål, men er mest kjend for å ha gjeve namn til krydderblandinga harissa. Denne krydderblandinga er det nord-afrikanske svaret på den indiske garam masala, og den indonesiske sambal oelek. Og som garam masala har kvar husmor med respekt for seg sjølv si …

Skikk og bruk

Eg vaks opp med ”Skikk og bruk” i bokhylla. Dette klassiske danningsverket som viste tv-stjerna Øivind Johnsen som modell der han viste korleis ein skulle gå opp i overkøya i ei sovevogn. Boka gjorde eit enormt inntrykk på meg, eg lærte korleis ein fiskekniv såg ut, eg såg glastypar som ikke fanst i vår fråhaldsheim og eg lærte at ein skikkeleg middag skal ha tre rettar. Dette vart sjeldan praktisert hos oss. Fekk vi gjestar kom all maten på bordet samstundes, kaker og karbonadar om einannan og ein drakk kaffi til alt. Ungane fekk eit eige bord der det vart servert brus, og drakk du ikkje kaffi fekk du sitte ved det bordet til du byrja å drikke kaffi. Så hadde eg ikkje flytta heimafrå hadde eg vel sete ved barnebordet framleis. No har eg lært, og har med meg mine eigne teposar i kaffislabberas med slekta på Sunnmøre. Tre rettar er ikkje så dumt som ein skulle tru. Har du tre rettar treng du ikkje så mykje kjøt eller fisk til hovudretten, og måltidet …

Vaksenmat

Må vi spise det der? Det er spørsmålet eg får frå datra mi når vi skal ha gjestar. Eg må som regel roe henne med at det kjem til å vere ”barnevennleg” mat på bordet og. Men i dag vil eg fokusere på vaksenmaten, skarp, sterk og velsmakande mat som barn går omvegar om, men som vi vaksne kosar oss med. Både alderen og tilvenjing er viktig når ein skal utvide registeret av mat som ein gler seg over. Ei venninne av meg reiste til Mexico utan å like noko sterkare enn paprika. Dei første månadane levde ho på speilegg og mandariner. Då ho kom attende imponerte ho oss med å knaske jalapenopeppar som vi andre åt godteri. Eg, til dømes, har aldri klart å lære meg å like kaffi, sild og makrell. Det plasserer meg visstnok i kategorien matpingler. Maten eg lagar i dag er ikkje for matpingler, den passar til å bli servert når vaksne møtest og kosar seg med god mat og godt drikke. Tapenade er ei fransk olivenrøre som vert brukt …

Teselskap

Kaffi vert servert overalt i Noreg, men på verdsbasis er te den drikken som det vert drukke mest av. I heile den asiatiske verda er det te ein drikk til dagleg. Eg har alltid vore glad i te, av mange årsaker. Det finst mange variantar av te, det er ein kosedrikk og den er lett å lage under alle forhold. Kokt vatn let seg alltid skaffe, og dei moderne teposane held på aromaen, og gir teblada god plass til å spreie den gode smaken i koppen. Men den beste teen vert laga med lause blad, gjerne i ein stor teball eller ein sil av metall. Eg samlar på fine teboksar og tekanner. Boksane samlar eg på eit brett, og dei minner om reiser eg har gjort, og om folk som veit eg gler meg over fine boksar og difor tek slike med til meg. Dei treng ikkje passe saman i form og farge, kontrastane kan vere vel så interessante som avstemt harmoni. Til te er det godt med noko lett men som likevel mettar, og …

Lett og godt

Gode tilbehør – ingenting gjer kvardagsmaten lettare enn det. Det er lett å variere med tilbehøret. Der kan eg putte inn alt det sunne som eg vil familien min skal få i seg, og klarer eg å få til den gode smaken veit eg at det sklir ned utan protestar. Noko fargerikt og smaksrikt ved sidan av kjøt eller fisk gjev matlyst og gjer at dei rundt bordet føler seg sett pris på. Eg er veldig glad i bakte grønsaker. Alt som steller seg sjølv er av det gode, for det er grenser for kva eg orkar å bruke tid på å fikle med ved komfyren. Eg blandar løk med andre grønsaker, og let det heile godgjere seg medan potetene kokar. Spesielt paprika får ein deilig, søtleg smak når den får bake i omnen med olivenolje og krydder. Nok ein gong har eg funne ein svinekam, denne gongen er den fersk. Du kan bruke ein filet og, framgangsmåten er den same. Eg lagar ein god saus og, den passar godt til svinekjøt. Let du vere …