Latest Posts

Ein tur i hagen

Eg må nok innrømme at hagen min har eit visst preg av kaos. Fargane passar ganske godt saman, men eg har ikkje hatt tilstrekkeleg oversikt over kva form plantane får når dei er store, så dei står plassert litt hulter til bulter. 

kaoshageFargeskalaen er frå kvitt til mørk lilla, her ser du ein vakker geranium, grasløkblomar og salvie som får ein nydeleg lillafarge.

Kaotisk men fint, syns eg.

Vekas nyvinning er denne lukestaken, eller kva den heiter. Med den kan eg luke innimellom plantane sjølv langt inni bedet, og det trengst, for vassarven lever herrens glade dagar blant dei andre plantane mine. 

reiskapDen kjem frå Osloområdets beste rosebutikk, Hesleberg på Vollen i Asker. Der har dei flotte reiskapar, i tillegg til masse nydelege roser i topp stand. Godt humør har han og, han som driv det. I fjor kjøpte eg meg ein skikkeleg solid plantespade, og i år vart det altså lukestaken.

For folk som er dårlege til å ligge på kne i beda må denne vere heilt perfekt, kan eg tenke meg. Og så funkar det altså for dei som har det som meg, at beda er for djupe til å kome til på nokon fornuftig måte. Smart!

På bildet ser du mest grønt, men snart blomstrar rosene og blomsterertene og det blir kjempefint! 

Terter på 1-2-3

I dag har Heidi lagd lekre små terter, som ein kan lage på førehand og ta fram om ein skulle få gjestar. Dei er også fine små porsjonsdessertar når du har sommarselskap. 

Alt godt

Dette er godsaker ein sommardag til ein kopp kaffi eller te. Du fyller terta av det du måtte ha av vekstar rundt deg. Bær, frukt eller noko hermetikk frå skapet, eller kanskje ein kombinasjon. Frukta kan leggjast på ei seng av vaniljekrem – viss det er til fint. Du kan lage desse så kunstferdige du vil og du kan gjerne pensle dei med litt halvstiv sitrongele til slutt. Tertene kan du lage i god tid i førvegen, oppbevare dei i ein boks og ta dei fram etter behov. Deigen kan og oppbevarast i kjøleskåpet over lengre tid.

Det var vanleg før i tida å lage tørre kaker til sommaren. Kvinnfolka hadde då ofte lite tid på kjøkenet, for det var mykje utearbeid som måtte gjerast. Dei bakte opp tørrkaker i god tid før slåttonna byrja, og dei fylte gjerne ei heil lita meierispann med godsakene. God mat har alltid vore viktig del av eit arbeidsfellesskap, og alle fortente noko godt etter ein hard arbeidsdag ute!

Stort bordSmå fruktterter

100 gram sukker

200 gram smør eller margarin

300 kveitemjøl

1 egg

 Bland sukker og kveitemjøl og kna inn margarinen. Tilsett egget og gjerne litt vatn om deigen vert for hard. Smelt margarin og pensle sandkakeformene eller andre små former med smelta margarin. Strø på litt mjøl slik at dei ikkje set seg fast. (Det brukar dei i grunnen ikkje å gjere.) Så får du pynte dei slik du vil. 

-Og så litt reklame.

Eg driv vanlegvis ikkje med det, men nokre ting fortener å bli reklamert for, og då let eg prinsippa fare. 

Viss du er i Oslo, køyrer opp Maridalsvegen, og svingar inn i Carl Kjeldsens vei, finn du eit lite blomsterutsal i Carl Kjeldsens vei 79. Der held den hagegale Ragnhild på med blomane sine, og for nokre blomar! Ho plukkar ut plantane som om ho skulle ha dei til sin eigen hage, ho seg stiklingar og ho har eit utval av fuchsia som er til å døy for. 

Der finn du plantar og vekstar som Plantasjen ikkje ein gong har høyrt om, stauder, sommarblomar og urter omeinannan. Dersom det du kjøpte i april byrjar å bli litt pjusk no, bør du ta turen til henne. Denne veka har ho sommarsal, for ho held på berre fram til jonsok. Sjansen for å gjere plantekupp er overhengande. God tur!

juni 2009 098

-Og så: Bryllupskake!

Bryllupet er dagen då alt skal klaffe, perfeksjonismen får fritt spelerom og alle draumar vert verkeleggjorte. Dei geografiske og kulturelle skilja er interessante. Eit sunnmørsk kakebord er ein eigen kategori, på austlandet er fire kaker til 50 gjestar heilt OK. På Sunnmøre ville det ha vore ei stor skam. Kjem du med «skuffekake» til eit sunnmørsbryllup rynker tantene på nasa, det skal vere runde, lekre kaker med forseggjort pynt. When in Rome, do as the Romans, ser du at det er snaut med kaker så er det berre å forsyne seg med konduite. På Sunnmøre er det berre å legge innpå, og smake på nye sortar utan å vere flau.

Hovudkaka skal tradisjonelt vere eit stort flak, eller tre kaker av ulik storleik montert saman i trekant eller i tårn. No er det enkelt å få tak i flotte kakestativ, slik at ein kan montere tre kaker oppå kvarandre. Nokre huskereglar må ein likevel notere seg: Det løner seg å montere kaka (altså ”bygge” stativet”) på kakebordet. Det er så og seie uråd å frakte eit oppbygd stativ med kaker på, det er ein særs ustødig konstruksjon. Syt også for at kaka står på eit solid bord som ikkje skjelv viss nokon dunkar borti det. Det skal lite til før slike konstruksjonar veltar, og katastrofa er eit faktum.

Før var alltid hovudkaka ei marsipankake. Dei siste åra har det blitt meir vanleg med andre smaksvariantar, som sjokolade eller ulike kaker med frukt. Eg har hatt stor suksess med ostekake til bryllupskake. Det er ein type kake som dei fleste likar, som er lite tidkrevande og er lett å pynte. Operasjonane må skje spredd utover i tid, men det gjer ingenting, så lenge ein planlegg godt. Den er også lett å oppbevare, medan ei marsipankake som hovudregel må pyntast den dagen den skal etast. Den er også lett å frakte, sidan du kan frakte dei enkelte delane med kakeringen på fram til der selskapet skal finne stad.

Ostekaker er lekre med gelélok. I geléen kan du legge frukt, bær og urteblad til pynt. Til denne kaka har eg laga gelélok av rabarbragelé, med bitar av raud rabarbra, moreller og blad av sitronmelisse til pynt. Denne kaka var i berre ein etasje, til gjengjeld er den i ei 28 cm form, så mange får eit stykke. Det enklaste er å lage kaka over tre dagar. Dag ein lagar du botnen og ostemassen, og let den stivne. Dag to lagar du gelé til gelélok og pyntar kaka, og dag tre, då den skal serverast, vert den montert. Til ei tre etasjes kake treng du eit egna stativ, pluss som regel former i 28, 24 og 20 cm diameter. Sjekk med ditt stativ kva storleik du treng på formene.

Oppskrifta nedanfor er til ei stor (28 cm) kake. Skal du lage den i tre etasjar lagar du ein og ein halv porsjon i tillegg til det som nedanfor. Store handteringar, med andre ord.

Husk at dette er ei kake som ikkje skal varmebehandlast, som inneheld mjølkeprodukt og som dermed kan bli skjemt. Den må stå kaldt alltid når du ikkje jobbar med den. Pass på å ha reine reiskapar, klutar og handkle, og vask hendene ofte medan du held på. Ei slik kake som skal stå i opptil tre dagar kan bli ei bakteriebombe viss du ikkje er reinsleg når du lagar den. Slik gjorde eg det:

Ostekake

400 g digestivekjeks

125 g meierismør

500 g kremost

600 g (to beger) crème fraïche

3 dl kremfløyte

2 pakkar sitrongelé

200 g melis

Skal og saft av ein sitron

Frukt og bær til pynt

1 pakke gelé til lok

Ta fram det fatet som kaka til slutt skal stå på. Bruk ein ring som er 28 cm i diameter, fjern botnen. Legg ringen på fatet, og sjekk at det passar. Knus kjeksa i ei matmølle. Smelt smøret.

Bland saman kjeks og smør, og press det ned i ringen og ut i kantane. Det er viktig at dette er heilt tett, elles renn massen ut mellom botnen og ringen. Set kaldt medan du lagar ostemassen.

Lag dei to sitrongelépakkane, men med halv mengde vatn, altså 5 dl vatn til to pakkar. La det kolne. Vask sitronen godt, og riv av skalet. Press ut safta og set det heile til side. Pisk fløyten stiv. Bland saman ost, crème fraïche, sitronskal og saft samt melis, og ha det i kremfløyten. Ha i sitrongeléen til slutt. Hell ostemassen i forma, og set det til kjøling. Har du det travelt kan du byrje å pynte kaka etter fem-seks timar.

Rabarbragelé

 300 g rabarbra, helst det raudaste nede ved stilken, det gir finast farge.

5 dl vatn

250 g sukker

10 plater gelatin

Skyll og skjer opp rabarbrastilkane. Ha dei i ei gryte, og slå over vatn og sukker. La det koke til rabarbraen er mør. Slå blandinga over i ei sil, og la rabarbraen renne av.

Legg gelatinen i kaldt vatn i ein bolle til den vert mjuk. Kryst vatnet ut av gelatinplatene, og rør dei over i den framleis varme rabarbrasafta som er silt frå. Rør godt, slik at dei smeltar. La geléen kolne. Det tek ei stund før den stivnar, så du har ein times tid på deg til pyntinga.

Eg lagde rabarbraprestekragar. Det gjorde eg ved å ta ein raud og fin stilk, og skar den i tynne skiver på skrå, slik at det vart som prestekrageblad. Då safta til geléen var ferdig og framleis kokande, senka eg forsiktig desse kronblada ned i safta eit minutt slik at dei vart ørlite møre av varmen, og fekk litt sødme av sukkeret.

Eg slo på eit lag gelé på kaka, og lot det stivne ein halvtime. Så slo eg på eit tynt lag til, og la kronblada i det laget i blomeform saman med sitronmelisse og godt skylte moreller med stilk. Morellene støtta eg opp med tynne grillpinnar, slik at nokre av dei skulle trosse tyngdelova. Til slutt, når dette laget var stivna, slo eg på eit lag til, slik at alt var godt dekt av geléen.

Her er nokre andre variantar:

Jordbærskiver og sitronmelisse i grøn gelé

Stjernefruktskiver og blå druer i gul (eller oransje) gelé

Physalis og sitronmelisseblad i lilla gelé

Ananasringar og blå druer i lilla gelé

Husk at kiwi og fersk (ikkje hermetisert) ananas gjer at gelé ikkje stivnar.

Det er også fint å pynte kaka langs kanten. Har du til dømes jordbær i pynten kan du sette halve jordbær ståande langs kanten av kaka. Du kan bruke stjernefrukt i tynne skiver i geléen oppå, og ha halve skiver av stjernefrukt langs kanten. Lykke til!

Kva kan eg seie?

-Eit strålande vakkert og hjartegodt brudepar.

 

IMG_7443

Saftige, velsmakande spesialimporterte pølser servert med ein himmelsk rødkål og deilige salatar.

IMG_7324

Vakkert ver. 

IMG_7264

Og alle var einige om at det var ein fin dag. 😀

Fleire heltar

Eg har alltid syntest at nysirkus er spennande, og denne kunstarten har utvikla seg voldsomt dei siste åra. Her er eit utdrag frå ei forestilling med det canadiske ensemblet Cirque de Soleil, La Nouba Acrobatica.

Eg tek meg i å halde pusten, bli kvalm og svimmel på ein gong, men likevel ivrig etter å sjå meir. Reglane om kor mange som skal vere på ei trampoline samstundes har dei eit fritt forhold til, noterer eg. 

Dagens muffins

Av og til er det enklaste det beste. Iallfall for bakaren. Det smakte ikkje så verst heller, for trettenåringen og eg delte ein som det dessverre ikkje var glasur att til.


Dette er altså muffins lagd med TOROs gulrotkakelangpanne, med bremykt som bakefeitt og melisglasur. På toppen: Eit av dei 24 finaste morellene eg fann i hundrekronersposen frå Singh.

Og det mest fantastiske er at desse kan du få kjøpe – viss du er i Oslo! Bydelsdagen på St.Hanshaugen byrjar klokka 13, og då skal desse stå på bordet viss mor klarer å rote seg ned dit i tide. Ti kroner stykket, gemalen meinte dei burde koste minst 30,-, og når eg tek omsyn til prisen på morellene er det sikkert rett. Støtt Ila Skoles Musikkorps, du kan til og med få høyre dei, og kjøp ein muffins. Eller ein vaffel. Ha ein fin dag, i morgon kjem bilda av bryllupskaka!

No er den min!

The Different Company: Sublime Balkiss!

Toppnotar: Bergamott, solbær og mørke bær

Hjartenotar: Roser, liljekonvall, fiolblad og syrin

Botnnotar: Patchuli og uttrekk av erika-lyng

Mmmmm!

God fredag!

Med ein elegant liten liljekonvall i motlys sig helgefreden inn over meg.

Og det kan jammen trengast, for eg skal bake til bryllup og bydelsdag, lage middag til gjengen, ordne gåve til ein trettenårsbursdag og pakke til tiåringen sin Italia-tur natt til søndag.

Eg minner meg sjølv om at dei dagane då alt står på hovudet er gode dagar, og ynskjer alle som stikk innom ei fredeleg helg!

Sisley: Eau du Soir

Eg har tidlegare skrive om det å gje ein parfyme ein ny sjanse, men av og til er det ein skal gjere kanskje å bytte produkt. Eau du Soir har eg alltid oppfatta som ei bestemorparfyme, med alt for mykje iris til at eg kunne like den. Den er pudrete, har mykje skarp sitrus i starten, og den har aldri komt lenger enn til papiret med meg.


Sist eg var på ein Sisley-stand møtte eg ei utruleg triveleg og hjelpsom dame som verkeleg formidla duftene til Sisley på ein spennande og god måte. Ho ga meg prøver på dei tre nye duftene Sisley 1,2 og 3, dei skal eg skrive om ein annan dag.

I tillegg putta ho nedi posen nokre små kremprøver på Soir de Lune og Eau du Soir. I dag hadde eg tenkt å ta på meg Soir de Lune, men eg tok ganske enkelt feil, og enda opp med Eau de Soir på hendene og armane.


Så kva luktar denne bestemorparfymen på meg? Det første som slo meg var høy, tørt, nyhesja høy som har kome inn på låven. Så kjenner eg notar som minner meg om skog, om lyng og einer. Samstundes er det eit hint av noko pudrete og metallisk her, eg vel å tilskrive det iris, men den er altså ikkje på langt nær så plagsom i denne kremen som den er i sjølve parfymen.

Duftkombinasjonen av skog, pudder og høy kan vere både feminin og maskulin, den er ei duft med sjølvtillit og attityde på ein god måte.

Eg vil nok ikkje kjøpe denne parfymen, den blir aldri mi som duft å rekne. Men i kremutgåve er dei skarpe sidene ved den dempa, og dei naturlege skogelementa i parfymen får kome fram. Dufta som følgjer kremen er luksuriøs, elegant, kjøleg men tiltalande på same tid. Mange vil nok oppleve den som spennande og sexy, på den rette personen med den rette hudkjemien.

Vildanden

Eg fortalte om ein båttur til Grimstad i himmelfarthelga. Då var vi innom ein kjempefin butikk som heiter Vildanden.

Det er ein klassisk shabby chic interiørbutikk, men dei hadde mykje vakkert og fristande.

Kjem du til Grimstad til sommaren så er den definitivt verd ein tur innom for å hente litt inspirasjon.

Dei har mykje fint servise, dei lekre franske reingjeringsseriane, som Durance og Savon de Marseille, og delikate kjøkkentekstilar og sengetøy.

Huskar eg rett når eg meiner eg såg eit bålfat der? Hmmm… Må sjekke det ut nærare neste gong eg er i området…

Noko av det vakraste XVIII

Eg har presentert Radka Toneff her før, men ho fortener å få synge meir enn ein song her i bloggen. My funny Valentine var den første eg høyrde med henne. Den slo meg i marka, eg hadde aldri høyrt noko liknande.

Sangen er ein standardlåt skriven av duoen Rodgers & Hart til musikalen Babes in arms  i 1937. «Alle» har gjort denne, frå Ella Fitzgerald til  Chaka Khan  via Matt Damon med Jude Law på saksofon. For meg vil alltid Radka Toneff sin versjon med Steve Dobrogosz på piano vere den beste.

Dior: Escale à Pondichéry

Christian Dior lanserte Escale à Portofino i fjor, og det var ei av sommarens parfymesuksessar. I år kom Escale à Pondichéry, med same design og stil. Det er allereie varsla at det vil kome fleire «trappeparfymer» i denne serien, som til no består av to aromatiske sitrusdufter, den eine inspirert av Italia, den andre av India. Escale à Portofino falt eg ikkje for. Eg opplevde den som litt emmen, ikkje så frisk som ein kunne vente.

Escale à Pondichéry er ei heilt anna historie. Den opnar og med markante sitrusnotar, men den beheld det friske preget så lenge eg har parfymen på. Den har tenotar og, ein av mine favorittar.

I tillegg har den eit hint av kardemomme, men det gjer den ikkje søt. Det berre legg til litt varme, denne typen friske, kjølege parfymar kan lett få eit metallisk preg viss det ikkje er varme notar med i komposisjonen.

Escale à Pondichéry er ikkje pudrete, men likevel klassisk elegant. Den har eit mystisk skjær over seg, som eg vil beskrive som androgyn. Dette er definitivt ein parfyme som ein mann og kan bere. Sandeltreet i botnen av dufta gjer at denne parfymen framstår som rein, avkjølande og stilfull. Eg kan ikkje tenke meg noko høve då denne parfymen vil sende ut feil signal, eller vere «for mykje».

Eg kjenner at dette verkeleg kan bli ein ny favoritt. Den liknar ingen andre dufter eg har. Ei lita sommargåve til meg sjølv, kanskje? Skal tru om ikkje feriepengane er på konto snart? Hmmm…

Toalettfrustrasjonar

Kva er det med det å gå på do som gjer at folk som elles er velfungerande, høgt utdanna frå heimar med klavér misser tankens kraft? Det lurer eg på.

Du sit på do, og gjer det du skal, og så dreg du i papiret. På grunn av akutt materialtrøttleik slitnar papiret slik at du sit med ein liten tjafs i handa. Kva gjer du då? Det einaste fornuftige er vel å sleppe den i do, eller gjere eit tappert forsøk til, og pakke den inn i den vonaleg lengre og meir tenelege remsa du då får hand om. Neida, det vaksne fornuftige folk gjer er å sleppe papiret PÅ GOLVET!!! Kvifor i all herrans namn var det det luraste du kunne kome på å gjere med det? Kor vanskeleg kan det vere å la vere å lage rot og søppel på golvet? Neida. Tankens kraft er tapt, og vaskedama får rydde opp.

Det same gjeld tørkepapiret. Oj, dunken er full. Kva gjer du då? Tørkar hendene, og stildrar papiret ditt øverst på den svulmande haugen av papir som dine medsøstre har produsert i løpet av dagen? Så slår døra igjen, papiret flyg avgarde, og hamnar PÅ GOLVET!!! Hjerneskade? Nei, det ville vere fornærmande for dei som har hjerneskade. At du ikkje gjer det på Oslo S har eg forståing for, men på din eigen arbeidsplass, med adgangskontroll på linje med Fort Knox og ikkje ein narkoman i sikte på minst ein kilometer, så ta eit papir i handa og dytt ned haugen, så blir det plass til dobbelt så mykje og du slepp at dine og andres papir fell på golvet. Kan det vere så vanskeleg?

 Og så er det desse tomme rullane. Det vil seie, det byrjar meir subtilt enn som så. Eg kjem inn på do, og det ligg ein kvit liten bindpose tom i do. Det var jo ubetenksomt, tenker eg, og prøver å skylje den ned. Det er grenser for heltemot, å fiske opp ting frå do gjer eg berre heime og i nødsfall, og då helst med reiskap som kan steriliserast etterpå. Så eg gjer det eg skal, og triv etter papiret. Neida, ingenting. Tom rull. Då går det eit lys opp for meg. Det var det bindposen var til, ho som var her før meg tørka seg med den! Og lot vere å hente ny rull! Og lot vere å la toalettrullhaldaren ståande open slik at neste kvinne ser at her manglar det rull, og kan ta sine forholdsreglar!

Er det rart kvinner i aukande grad får høgt blodtrykk og hjarte/karsjukdommar? Gje meg eit komplisert juridisk problem any time, det er slikt toalettstress som gjer at eg held på å gå ut av mitt gode skinn. Og no har eg ikkje teke for meg bremsespora, spruten på vasken, såpe på benken og mascara på speilet. Og eg har ikkje nærma meg kopirommet enno… Eg seier som ein bloggebekjent: Edemuli?

Heimelaga fiskepudding

Fiskefarse er utruleg lett å lage, iallfall viss du har ein hurtigmiksar eller ei matmølle av eit eller anna slag. Har du ein stavmiksar med stor hakkebolle kan du lage farse i den.

Fiskemat blir best med kvit fisk syns eg, men du kan også bruke laks eller ørret. Eg vaks opp med bestemora mi som lagde fiskemat av hyse og lyr, hyse lagde ho fine, store fiskebollar av som ho kokte i kraft. Den er kvit og fin i fisken, og gir god smak. No har vi nye fiskesortar i butikken, pangasiusfilet går til dømes fint å lage fiskemat av. Er du så heldig at nokon fiskar for deg, så er lykka gjort. Sjekk filetane godt for bein, det er ikkje så kjekt å treffe på i fiskekaker eller pudding.

Fiskefarse kan lagast i former, individuelle eller ei lang brødform, den kan steikast til fiskekaker eller kokast til bollar slik mi bestemor gjorde. Farsen kan lagast litt grovare, slik at fiskekakene blir meir som karbonader. Gode er dei uansett.

Når du lagar fiskefarse er det viktig at råvarene er heilt kalde. Viss det er store temperaturskilnader kan farsen skilje seg. Ta ut fisken frå frysaren om morgonen, og legg den i kjøleskapet på ein tallerken. Då er den klar til å gå i mølla, og du har fin fiskemat på null komma svisj. Slik gjer du det:

Heimelaga fiskepudding

1 kg kvit fisk

2 ss potetmjøl

5-6 dl heilmjølk

3 ts salt

1 liten, finhakka løk

1/2 ts muskat, gjerne muskatblomme

Del fisken i bitar, og ha den i matmølla saman med dei andre ingrediensane unntatt mjølka. Køyr matmølla på full fart først, sett så ned farta og spe med mjølka til deigen er passe. Vil du ha mjølkefri farse kan du spe den med 5 dl vatn, og så ha i to spiseskeier mjølkefri flytande margarin til slutt. Det gir ein god «meierismak».

Form farsen slik du vil ha den. Vil du lage fiskepudding så steik farsen i godt smurt form i vannbad på 150 grader i 45-50 minutt, alt etter storleiken på forma. Kjenn på puddingen når steiketida er ute, den skal ha fin, gylden farge og vere ganske fast i fisken.

Server puddingen med kokte poteter, kvit saus med reker og dampa asparges.

Er syrinen på hell?

-Eller står den i fullt flor? Syrinar veks raskt, og vert store tre i løpet av åtte til ti år. Det kan vere praktisk å beskjere dei, men kuttar ein greiner om våren så vert det ikkje blomstring den sesongen.

Det er etter blomstringa at beskjering av syrinar bør skje. Har du eit forvokst eksemplar av arten, så gi den ein omgang med saks og sag no etter at den er avblomstra. Det å ta inn bukettar er også ei form for beskjering, så ver raus med blomar på borda så lenge den står i blomst. Snus inn den deilige lufta som vi må til parfymeflasker for å få kjenne resten av året.

Lommetørkletreet

Lommetørkletreet i Botanisk hage på Tøyen er ein sjeldan plante. Davidia involucrata finst nokre få stader i Norden, men kjem opprinneleg frå Kina. Det held på å blomstre av no, så blada byrjar å bli grønare, dei er ikkje så lysande kvite som dei er rundt midten av mai. Men det er uansett lett å forstå kvifor den har fått kallenamna duetre, lommetørkletre eller spøkelsestre. Vakkert! Dette bildet er frå Trädgårdsmestaren (med hans samtykke), for eg gløymde sjølvsagt å ta med kameraet i dag.

Heilsteikt kylling

Heilsteikt kylling er ein favoritt her i huset. Den lagar seg sjølv meir eller mindre, og alle likar det lyse, saftige kyllingkjøtet. Eg brukar å kjøpe store gourmetkyllingar til denne retten, dei gir meir mat, og meir smak.

Kyllingen har godt av å bli gnidd inn med ting som gir smak, og du kan også putte gode ting inni for å gje smak. Denne har fått sitron og urter inni seg, og er gnidd inn med gode greier for å gje god smak til både skinnet og kjøtet.

Til kyllingen serverte vi ferske asparges og risotto. Ein kan godt blande aspargesen i risottoen, men sidan ungane ikkje er så glade i asparges (da blir det mer på oss, mel. Knutsen og Ludvigsen) har vi dei ved sidan av.

Risotto lagar eg med italiensk arborioris. Eg har høyrt at enkelte lagar risotto med grautris, men det har eg ikkje prøvd.

Arborioris er ein rundkorna ristype som beheld form og fastheit gjennom kokeprosessen, og som er ein del større i kornet enn vanleg basmati eller jasminris.

Det spesielle med risottokoking er at væska vert tilsett litt etter litt medan ein rører, i staden for i byrjinga slik ein gjer med vanleg ris. Sjekk ut lokalbutikken eller butikken til din lokale innvandrar, dei har ofte denne ristypen.

Ein kan også ta seg ganske stor fridom når det gjeld kva ingrediensar ein har i risottoen undervegs. Bacon, løk, kvitløk, sopp eller urter er heilt vanleg. Til slutt rører ein inn parmesanost, det bitt risottoen saman og gjer at den får eit «sausete» preg.

Denne oppskrifta er til åtte personar.

Slik gjorde vi det:


Omnssteikt kylling med risotto

2 store kyllingar, ca. 1,5 kg kvar

Olivenolje

2 sitronar

Mykje av det du har av urter

600 g arborioris

2 små løkar

4-5 sjampinjongar

4 fedd kvitløk

3 dl kvitvin

1,5 liter kyllingkraft eller vatn med buljong

100 g parmesanost eller pecorino

Salt og peppar

Ein klatt smør viss du vil

Set omnen på 180 grader. Skyll kyllingen, og tørk av den med kjøkkenpapir. Riv skalet av ein sitron, og skjer begge sitronane i båtar. Gni kyllingen på utsida med eitt par av båtane, og ta sitronskalet til side. Ha sitronbåtane inni kyllingen saman med urtene.

Bland saman sitronskalet med 2 ts salt, peppar. 2 ss olivenolje og 2 finhakka kvitløksfedd. Bruk hendene, og gni kyllingane inn med dette. Ha dei i ei eldfast form, og steik dei i omnen på 180 grader i 1 1/2 time.

Finhakk soppen, løken og 2 fedd kvitløk. Fres dette i olivenolje i ei låg, vid panne. Ha i risen, og la den surre litt før du slår på vinen. La vinen koke inn til det nesten er tørt. Slå på krafta litt og litt, og la den koke inn mellom kvar vending. Hald på til du har brukt opp all krafta, og risottoen er tjukk og fin. Smak på gryna, dei skal vere møre, med ei lita, fast kjerne. Rør inn riven ost til slutt, og ein smørklatt viss du ikkje har mjølkeallergikarar til stades. Pecorinoost er ein saueost som dei fleste mjølkeallergikarar toler godt.

Knekk aspargesane der dei gir etter naturleg, og skrell den nederste delen med potetskrellar med aspargesane liggande på fjøla.

Ha aspargesane i ei varm steikepanne med olivenolje og ørlite vin. Vend på aspargesane, og dryss på litt salt og peppar. Dei er ferdige etter tre-fire minutt, avhengig av kor tjukke dei er.

Del opp kyllingen i bryst og lår, og legg den på varme tallerknar saman med asparges og risotto, og nyt!

Dagens skattejakt…

Glamorøse damer har forskjellig i skuffene sine, og når dei ryddar finn dei som andre ting dei ikkje brukar lenger. Vi var innom eit godt stykke utpå dagen, men der var mange skattar att.

Eg veit ikkje heilt om eg angrar eller ikkje på at den søte, vesle Gucci-lommeboka nede til venstre ikkje vart med heim, så eg får berre la vere å tenke på den meir.

Det svarte beltet fekk tenåringen for femti kroner.

Elles vart det eit nytt par Nudie-jeans, ein kjole, ein hekla og ein strikka topp til tenåringen, samt eit skjerf som bestemor skal få i gåve i kasjmir med påsydde paljettar. Lekkert!

Eg leitte etter ei svart veske, men fann ingenting som «talte» til meg. Men det byr seg nok fleire høve!

Sommarfest med rømmegraut

Her om dagen fekk eg ånda over meg, og lagde rømmegraut. Då vi sat der og åt grauten med tørr brudevoldmår og flatbrød var vi veldig einige om at det er utruleg godt. Vi burde eigentleg ete det oftare. For linjene ville nok ikkje det vere optimalt, men gudbedre meg for ein fantastisk smak med enkle og billige middel.

Rømmegraut er strålande festmat og, inga sak å lage til mange, og alle blir glade. Med litt fenalår, litt mårpølse og spekeskinke til blir dei fleste mette. Eg ser for meg bunader på rad og rekke, og ei barmfager grautkokke på kjøkenet. Grauten er også ein naturleg del av jonsokfeiringa, eller St.Hans. Heime på Sunnmøre vert det alltid servert graut, enten på skulen eller på Kjeldsund. Denne oppskrifta er til to vaksne og to barn, eller tre vaksne. Slik gjer du det:

Rømmegraut

2 beger (600 g) seterrømme

2,5 dl mjøl

7,5 dl mjølk

1 ts salt

Kok opp rømmen i ei tjukkbotna gryte medan du rører flittig. La den koke i fem minutt. Ha på tre-fire spiseskeier av mjølet, og kok til feittet piplar ut. Eg får aldri av spesielt mykje feitt for eg er så redd for at grauten skal brenne seg, så hos meg hamnar mesteparten av feittet inni grauten. Men den smakar himmelsk for det.

Ha på resten av mjølet, og la det koke litt før du sper med mjølka. Mengda mjølk kan variere litt, og viss grauten tjuknar når den står så ha litt mjølk i bakhand viss du skal varme på den igjen. Smak til med salt. Server med spekemat i ei eller anna form, og sukker og kanel. Pluss dei feittdropane du klarte å få ut av rømmen, sjølvsagt. Velbekomme!

Alt på ein gong

Er det ikkje typisk? Alt det hyggelege, fine, morsomme skjer på same tid. Det slår ikkje feil. Denne helga kokar det av arrangement i byen, og problemet med å dele seg er uløyseleg, så harde prioriteringar må til.

I botanisk hage er det Åpen dag på søndag, og både botanisk sjølv og mange andre har plantesalg der. Sjansane for å finne noko som Plantasjen ikkje har høyrt om ein gong er overhengande.

Det er open dag begge dagane på Ramme gård også, Petter Olsen si «vesle» perle ved Oslofjorden, mellom Drøbak og Hvidsten. Ramme gård er heilt fantastisk, hagen er ei oppleving og det er guida turar gjennom den kvar time. Pass på å få med deg den erotiske hagen, den er spektakulær!

At St.Hanshaugen er eit kjendistett område er opplese og vedteke som sanning. Kjendisar må gå på mange festar, (puh, så slitsomt… 😉 ) og må dermed ha nye antrekk rett som det er.

Dei mest velkledde damene i byen, også kalt Jentene på haugen, har bakgårdssalg laurdag kl. 13-19. Det du ikkje finn der er ikkje verd å ha, iallfall viss du er mindre enn storleik 40. Dei har sikkert mykje flott tilbehør, så det er nok litt for oss over str. 40 og. Du finn meir info her.

I tillegg er det musikkens dag, med spennande konsertar over heile byen, med tenåringen spelande Abba i Sofienbergparken kl. 13:45, blant anna. Noora Noor spelar på Christiania torg kl. 14:15 og Ila Auto same stad kl: 16:30.

På Olaf Ryes plass spelar den søte Julius Vinger kl. 15:30, og Samsaya går på scenen på Morradi sannsynlegvis ikkje presis kl. 20:00.

Så då er det berre å prioritere strengt, legge ein plan, springe beina av seg og kose seg heile helga.  Meg finn du på Botanisk i morgon 13-15 på Hagegal sin stand, og på Ramme på søndag, tenker eg. Eg ynskjer alle som stikk innom ei strålande helg!

Dei enklaste kjeksa – engelske Shortbread

Tiåringen skulle gjere engelsklekse, og kva er vel meir på sin plass enn å bake shortbread? Han kom heim med oppskrift på engelsk frå engelsklæraren, og gjekk i gang med friskt mot. Sjølv om handmiksaren var det morsomaste, og den fekk køyre litt i fri, så vart det faktisk kjeks av det.

Den klassiske oppskrifta på shortbread, som er skottane sitt nasjonale tebrød, er ein del sukker, to delar smør og tre delar mjøl. I gamle dagar vart det vanlegvis laga med grovmjøl, men i dei seinare åra har det blitt mest vanleg å lage med fint mjøl. Shortcake er ein slektning, det er shortbread med hevemiddel og gjerne ei smakstilsetjing i form av frukt eller krydder.

Tiåringen og eg vart samde om at vanilje sikkert ville heve shortbreada til nye høgder, og i tillegg grov ho mor i skuffene og fann fram perlesukker. Det byrjar nok å dra på åra, dette perlesukkeret, men det kan ikkje gå ut på dato, kan det vel? Eg vart reint imponert over guten min, det var ikkje mykje rettleiing han trengde. Slik gjorde han det:


Shortbread

125 g smør

55 g sukker

(1ts vaniljesukker, helst med ekte vanilje)

180 g mjøl

Eit egg

1 dl perlesukker

Set omnen på 180 grader, helst med varmluft. Sett bollen på vekta, og mål opp sukkeret direkte i bollen. Ha i vaniljesukkeret. Skjer smøret i terningar, og ha det i bollen saman med sukkeret.  Bruk ein handmiksar, og pisk sukker og smør til det er lyst og luftig. Ha i mjølet litt og litt medan du køyrer miksaren på låg fart til du har ein passe deig. Deigen må ikkje eltast for lenge.

Strø bakebordet ditt med mjøl, og vend bakebollen over slik at deigen kjem på bordet. Form deigen til ei flat, rund kake, og kjevle den til den er ca. ein halv centimeter tjukk. Stikk ut rundingar med eit glas, eller skjer ut snippar med kniv.

Legg kjeksa over på eit bakebrett med bakepapir, og pensle dei med eit samanpiska egg. Strø på perlesukker, og steik kjeksa på 180 grader i 12-15 minutt, til dei er pent brune.

Vi steikte ein runde med varmluft og ein med vanleg varme, og dei med varmluft vart jamnast steikte. Dette kan sikkert variere frå omn til omn, så prøv deg fram, og noter ned det som vart bra hos deg. Server kjeksa med te til, eller eit glas mjølk.

Eit meme

Her sit eg, og skal gå heim frå jobb, men einkvan der oppe sender det eine regnskyllet etter det andre ned over meg. Difor prokrastinerer eg, og rappar eit meme frå Frøken Makeløs i staden. Slik går det:

♥ Hva er du opptatt av for tiden? Finne nokon å bytte hus med i ferien, glede meg til bryllup neste helg og vente på sola.

♥ Hva har du på deg i dag? Raud singlet, raud jakke over, piratjeans og kvite blondesko. Som eit syttandemaiflagg, altså. 

♥ Hva skal du spise til middag? Oppattevarma greinaløyse, vi har restar frå både tirsdag og onsdag.

♥ Hva vil du gjerne lære deg? Fransk!

♥ Hva hører du på akkurat nå? Datamaskinen som spinn og regnet som slår mot ruta.

♥ Hvordan er ditt favorittvær? Sol, men ikkje altfor varmt

♥ Hva er ditt mest utfordrende mål akkurat nå? Levere ei innstilling inkl. toppnotat og eit toppnotat til ei anna sak samt å oppdatere hovuddokumentet, samt å hjelpe ein kollega med ei evalueringsmatrise pluss pluss…

♥ Hva syns du om den personen som tagget deg? Vart ikkje tagga

♥ Hvis du kunne fått et hus, ferdig innredet, hvor som helst i verden – hvor skulle det vært? Eg vil ha eit hus i Vallegata eller Anton Schjøths gate.

♥ Hva ville du gjerne hatt akkurat nå? Bedre tid

♥ Hva vil du gjerne bli kvitt? Nokre kilo?

♥ Hvis du kunne dratt hvor som helst i verden den neste timen, hvor ville du dratt? Til Berlin.

♥ Hvilket språk vil du lære? Fransk, sjå over.

♥ Hva ser du etter i en venn? Humor, livsglede, energi, omtanke.

♥ Hvem vil du gjerne møte? Nelson Mandela.

♥ Hva slags musikk liker du? Amerikansk jazzfunk, klassisk, er vel blant dei få som ikkje skrur av radioen når det er samtidsmusikk på, masse fin pop og.

♥ Hva er favorittplagget i klesskapet ditt? Festfrakken min, når den er nystrøken og fin.

♥ Hva er drømmejobben? Ein jobb der eg kan snakke til forsamlingar, formidle ein bodskap, eit fag eller eit tema. Eg har altså drømmejobben – av og til. 😉

♥ Har du noen favorittmodeller? Opel Touran?

♥ Hvis du hadde hatt 1000 kroner nå, hva ville du brukt det på? Ein ny parfyme, sikkert.

♥ Beskriv stilen din? Enkel, men med eit litt romantisk preg. Eg likar å ha litt blondar eller litt hekling i eit antrekk, men ikkje berre det.

♥ Hva var det siste motebladet du leste? Det må vere noko hos frisøren, huskar ikkje. Allure er vel ikkje mote? Meir parfyme og sminke.

♥ Den siste cd-en du kjøpte? Den siste til Kanye West til tiåringen min.

♥ Hva hørte du på da du ble tagget? Vart ikkje tagga.

♥ Hva vil du akkurat nå? Ut i sola, men då må skyene bort først.

Eg utfordrar Hagen på hytta, NefertitiBipBapGundaM og ToveD!

Urtesalt frå hagen

Kva skal ein bruke alle desse urtene til? Enkelte av dei kan vekse seg høge på kort tid, og allereie no treng nokre av mine å bli tukta ein smule. Som eg sa i går, dess meir ein brukar, dess meir avling får ein seinare i sesongen.

Eg brukar å lage urtesalt av mine urter. Det går med mykje urter til ein slik prosess, så når eg kappar ned løpstikke og persille som blomstrar blir eg kvitt ein heil del. Dette er ei stor oppskrift, men kor mykje det blir til slutt er eg ikkje sikker på. Urtesaltet står framleis i omnen til tørk! 😀

Her er det eg byrja med: Ein bunt sitronmelisse, eit knippe grasløk, masse løpstikke, masse bladpersille, litt kruspersille og nokre salvieblad. Salvien skal blomstre, og då er den så vakker at eg får lage urtesalt av den seinare når den er avblomstra. Den er som hortensia, og blomstrar på fjorårsgrein.

Fordelen med å lage sitt eige urtesalt, utover det faktum at du får brukt opp urtene, og det er rasande billig, er at du veit akkurat kva som er i urtesaltet. Du slepp å vere uroleg for MSG, gjærekstrakt, skummamjølkpulver, gluten, palmeolje og andre artigheiter som dei store industrielle produsentane har i urtesalt og buljong. For allergikarar er dette den enklaste måten å få eit trygt og velsmakande krydder utan å vere redd for allergiframkallande ingrediensar. Mi venninne med masse allergiar får ein pakke heimelaga urtesalt til bursdag og jul, og er sjeleglad for det.

Husk på alt det spiselege ugraset vårt og. Både skvallerkål og brennesle kan gå i dette urtesaltet, skyll begge delar godt først, brennesle i vatn som nyleg har kokt opp.

Urtesaltet kan brukast i alle rettar der du elles ville ha brukt buljong, og på alle rettar der du normalt ville brukt salt pluss krydder. I denne oppskrifta er det ca. halvparten salt, så viss du normalt ville hatt ei teskei salt i ein rett kan du ha i snautt to teskeier av dette urtesaltet. Du treng etter mi erfaring litt mindre fordi det er så intenst smaksrikt.

Bruk endeleg ikkje noko finsleg jålesalt til dette urtesaltet. Dette er ikkje tidspunktet for å ta fram det fine, flaksaltet frå Bretagne. Eg brukte mitt defaultsalt på kjøkkenet, alminneleg grovsalt. Eg brukar det til pastavatn, i gryterettar og i all mat som skal koke litt.  Men eigentleg trur eg du får eit betre resultat med vanleg finsalt, det kan bli litt klumpar av grovsaltet som du ikkje heilt får knust.

Slik gjorde eg det:


Urtesalt

200 g urter

ein paprika

Ein løk, til saman 150 g løk og paprika

200 g salt

Rens paprika og løk. Del dei i mindre bitar. Rens urtene for dei grovaste stilkane. Ha ein bunt urter, ein neve salt og grønsakene i matmølla, og køyr det glatt.

Ha i meir urter og meir salt. Eg køyrde dette i tre ladningar, men eg lagde dobbel porsjon. Når dette er ferdig er det ein glatt, grøn graut. Spre grauten ut over eit bakepapir eller silikonpapir, og legg det på eit omnsbrett. Sett omnen på 50 grader med varmluft, og sett inn brettet. La ei sleiv stå i døra, slik at fukt slepp ut.

La det stå til det er tørt, og ser ut som knekkebrød. Knus det med ei sleiv viss du vil ha urtesaltet grovt, og i hurtigmiksar igjen viss du vil ha det fint. Då blir det nesten som støv.