All posts tagged: julebakst

Det gode søte – berlinerkransar

-Og så kjem ein av dei store klassikarane: Berlinerkransane. Dette er ei småkake som må vere med, den er ei av dei sju viktigaste slaga, og den vert også rekna som ei av dei vanskelegaste. Det er fordi deigen må haldast kald, for elles vert den vanskeleg å arbeide med. Eg har høyrt at drevne bakarar lagar berlinerkransar framfor ope vindu, det syns eg høyrest risikabelt ut no i desember. Men viss du slit så kan det lønne seg å berre ta ein pause, sette deigen kaldt igjen, og så byrje på nytt etter at deigen har blitt kald. Eg er så heldig at eg har tilgang til det svenske perlesukkeret, det er kvitt og fint, og gir den rette utsjånaden på berlinerkransane, syns eg. Berlinerkransar 4 egg 125 g sukker 250 g smør, kjøleskapskaldt 300 g kveitemjøl Perlesukker til dryss Kok to av egga i ti minutt, til dei er hardkokte. Skrell dei, fjern kvitene og la plommene kolne i ei skål. Skill dei to andre egga, og ha plommene i ei romsleg skål. …

Det gode søte – napoleonshattar

Ei morosam småkake som ikkje er så vanleg er napoleonshattar. Napoleon var jo kjend for å gå med trekanta hattar, og desse kakene er trekanta. Dei kan fyllast på ulikt vis, eg har sett dei med marsipanfyll, med nougatfyll og med ulike typar pynt og strøssel. Desse kakene trur eg og har svensk opphav, men eg har sett dei i finare konditori i Norge og. Mine er med pistasjmasse, men får du ikkje tak i pistasjnøtter kan du rive marsipan og blande i marengsen. Dei bør ikkje bakast for tjukke i deigen, og dei er også best relativt ferske. Så når du planlegg julebaksten får du det beste resultatet ved å bake desse til slutt. Napoleonshattar Pistasjmasse 100 g pistasjnøtter, skrelte og finhakka 100 g melis 1 stor eggekvite Køyr pistasjnøttene i ei matmølle til dei er ei jamn blanding. Ha i ei skål, og sett til side. Pisk eggekvita stiv, tilsett melisen litt og litt, og vend pistasjmjølet inn til slutt. Mørdeig 300 g kveitemjøl 100 g melis 150 g smør, kaldt i terningar …

Det gode søte – bringebærgrotter

Vi har tilbrakt nokre juler i Sverige, og der er «hallongrottor» ein klassikar på kakebordet. Det er små mørdeigskaker med ein klatt bringebærsyltetøy i. Dei kan du variere på ulikt vis, eg ser til dømes for meg at dei ville bli gode med eit sylta kirsebær i «grotta». Du kan også bruke andre sortar syltetøy, men det er ein fordel at det ikkje er for vått i konsistensen.  Hallongrottor er også namnet ein brukar på muffins med bringebærsyltetøy i, men her har eg laga klassiske mørdeigskaker av søt mørdeig. Eg likar å lage desse kakene så små at dei berre er ein munnfull. Ofte treng ein ikkje meir enn det, og då passar desse perfekt. Bringebærgrotter 70 g sukker 260 g kveitemjøl 1 ts vaniljesukker 200 g smør, kaldt Eit lite egg 1 dl fast bringebærsyltetøy Rør saman sukker, mjøl og vaniljesukker i ei skål. Ha det i ei matmølle. Ha smøret oppi i terningar. Køyr matmølla til alt er ein grynete masse. Knekk egget i ei skål, rør det saman og ha det i …

Det gode søte – karamellkaker, fudgekaker

Karamellkakene, eller fudgekakene som eg har kalla dei, er ein type «cookies» med bitar av engelsk fudge i. Gå i godterihylla og sjå kva du finn, det er slike firkanta kuber med fast karamell som likevel lar seg skjere med kniv som vi er på leit etter. Dei er med på å gjere karamellkakene heilt uimotståelege. Finn du dei i England vert desse kakene kalla Butterscotch cookies. Eit tips er å ikkje lage dei for store. Eg laga mine så store at ei kake meir eller mindre kan erstatte ein middag, og det vil eg ikkje tilrå. Både sjokoladekjeks og karamellkaker kan du servere heilt ferske, viss du frys ned deigen i kuler, og tinar dei rett før gjestane kjem. Fudgekaker/karamellkaker 170 g smelta smør 220 g brunsukker 100 g vanleg sukker 2 ts vaniljesukker ½ ts salt 2 små egg 250 g kveitemjøl ½ ts natron 200 g karamellfudge (frå godtedisken) Sett steikeomnen på 165 grader. Ha det smelta smøret i ein bolle. Rør sukker, vaniljesukker og salt inn i det smelta, avkjølte smøret. …

Det gode, søte – vaniljedraumar

Desse draumane er verkeleg som ei sky i munnen. Dei er så lette, og smeltar på tunga. Dei kan smule litt, men det tilgir eg, når dei smakar så godt. Grunnen til at dei er så sprø er at eg brukar hjortetakksalt eller hornsalt som hevemiddel. Det gir ein heilt annan konsistens på baksten enn viss ein brukar bakepulver eller natron. Og det er jo fint å få brukt den boksen til noko anna enn sveler. Smør er ein nøkkelingrediens i julebakst, og merk deg om smøret skal vere kaldt eller mjukt i god tid før du går i gang med bakinga. Mjukt smør er best når du skal piske smør og sukker lyst og luftig, og kaldt smør er best når du skal lage ein mørdeig der du smuldrar smøret i mjølet. I førjulstida har eg alltid ein halvkilo i kjøleskapet og ein halvkilo på benken i ein egna boks. Då har eg mjukt smør tilgjengeleg når det trengst. Smøret harsknar ikkje før etter nokre veker, så lenge du har det i tett emballasje. …

Julebrød – julekake

Noko av det eg bakar sist er dei klassiske julebrøda. Dei søte, krydra kveitekakene fylt med rosiner og sukat må vere ferske til jul. Sjølv om han eg bur i lag med meiner at sukat er hinmannens snørr, så må det med, for meg er det ikkje julebrød utan sukat i. Sukaten eg brukte i desse julekakene er kjøpt i Italia, og bildet under viser godt korleis ekte sukat ser ut. Det er som namnet seier ei sitrusfrukt som kallast cedrat, den er kjenneteikna av at den har mykje tjukkare skal enn vanlege sitrusfrukter. Og det er bra, for det er nettopp skalet ein brukar. Er du ei sart sjel, så treng du ikkje lese så mykje om kva som skal til for å gjere cedratfrukta om til sukat, det inkluderer både fermentering i saltvatn i månadsvis, før den vert kandisert i enorme mengder sukker. Men resultatet blir magisk, og for meg er smaken både eit barndomsminne (vi spiste julebrød året rundt…) og smaken av jul. Julebrød 3 dl mjølk Ein pakke gjær for søte deigar 1 …

Det er ikkje for seint! Fruktkake

Du er vel ikkje heilt i mål med julebaksten? Det er iallfall ikkje eg. Men det er i siste liten ein er mest effektiv, er mi erfaring. Engelsk fruktkake er blant dei kakene som det seiest må lagast ein månad før jul. Det finst eksempel på 120 år gamle slike kaker, som framleis vert oppbevart som familieklenodier. Men mi erfaring er at kakene vert like gode om dei vert laga nokre dagar før servering, så null stress. Vil du ha fruktkake til jul, så kan du lage den no i helga. Sjekk kva du har i skapet, ofte kjøper ein nytt sjølv om ein har både sukat, rosiner og anna tørka frukt liggande, som bør brukast opp. Dei engelske fruktkakene er eit overflodsfenomen, med meir nøtter og frukt enn mjøl. Dei vert eit symbol på avstanden det trass alt bør vere mellom kvardag og høgtid. Eg likar mine fruktkaker med ein ekstra kryddersmak. Du får smake deg fram, og finne ut kva du likar. Nokre meinar det blir smør på flesk, eg er meir på den linja …

Den første julebaksten – heimelaga knekkebrød

Det å bake til jul er ein fin tradisjon. Eg likar å bake dei søte kakene ganske tett oppunder jul. Det reduserer svinnet, og gjer at dei smakar ferskt og godt når julegjestane kjem.  Viss du har bakelyst no, så er dei tørre brøda det beste å byrje med. Det du kan fryse ned kan også bakast no, eg har allereie to julekaker i frysaren, men det kan vi snakke om litt seinare. I dag skal du få lære å lage to deilige sortar knekkebrød, perfekt til å servere på julebordet, med sild, leverpostei eller smakfulle ostar.  Lurer du på om det er noko spesielt med heimelaga knekkebrød, så vil eg berre tilrå at du testar det ut. Dei blir så gode, og ganske annleis enn dei du kjøper. Dessutan kan du variere krydring og smak, på den måten får du ulike variantar til ulik bruk.  Dei krydra knekkebrøda kan du smaksette på ulike måtar. Eg har laga to variantar, ein med urter og ein med søte krydder. Der valde eg anis, fenikkel og spisskummen. …

Sjokoladecookies med aprikos

Det blir jul i år og, sjølv om vi ikkje akkurat er i rute. I år er eg skikkeleg bakpå, har ikkje meir enn to slag kaker i boks. Så eg måtte finne nokre enkle ting eg kunne lage fort og gale som gir familien kjensla av jul tilbake. Ein treng nemleg ikkje gjere ting så komplisert. Det viktigaste med jula er trass alt å kose seg. Invitere vennar og familie innom på enkel servering, lage noko enkelt, men smakfullt til dessert, og kanskje gi bort noko av det du har laga sjølv. Folk har jo alt dei treng, og det dei treng det skaffar dei seg sjølve. Då kan gåvene like gjerne vere spiselege, som til dømes desse gode sjokoladekjeksa. Eller cookies, som ungdommane og kjeksfabrikantane kallar dei. Det å få ein boks med deilige heimelaga kjeks er den beste gåva, syns eg. Desse er intenst søte og rike på sjokoladesmak, og då vert den friske smaken av aprikos ein god smaksmessig variasjon. Har du mjukt smør ståande på benken så går desse overraskande …

Mine julegåvetips

Oppigjennom åra har eg laga mange oppskrifter på ting du kan lage og gje i julegåve til vennar og kjende. Eit av dei søkeorda som eg får aller flest søketreff på i bloggen er faktisk spiselige julegaver. Her har eg ikkje berre tatt med det spiselege, men også andre tips til ting du kan lage med enkle midlar. Eg har samla lenkene på pinterest, då er det enkelt å klikke seg gjennom tipsa og sjå om det er noko der som er aktuelt for deg. Kos deg i førjulstida! 🙂

Julehuset

Pepparkakehus høyrer alltid med til vår jul, sjølv no etter at borna mine har blitt store. Det er viktig å ha ein god deig som er lett å jobbe med, og som rekk til eit hus, mange store hjarte og endå nokre figurar som kan illudere dei som bur i det fine huset. Det finst mange pepparkakeoppskrifter, og resultatet kan variere. Eg har gode erfaringar med deigen under, der ein kokar opp sukker, smør og sirup. I nokre oppskrifter har ein også i fløyten når ein kokar det heile opp, då tek kolninga lenger tid. Når ein kokar opp smør, sirup og sukker vert sukkerkorna løyst opp godt. Eg har prøvd deigar der smør og sukker er rørt kvitt. Då vert steikeflata meir ujamn, og ein ”ser” spora etter sukkeret. Uansett lønner det seg å lage deigen dagen før ein skal bake. Då rekk den å bli kald og fin, og ”sette seg”, slik at den er lett å jobbe med. Pyntinga av huset foregår etter alle kunstens reglar. Vi limar huset i hop på …

Julekaker dei fleste kan spise

Dei som er allergiske kan slite no i jula med å finne gode kaker som ikkje utløyser allergiske reaksjonar. Eg lagar havrecookies til mi venninne som verken toler gluten eller mjølk, dei er faktisk også eggefrie. Enkle og raske å lage er dei og. I denne oppskrifta brukar eg Euroshopper flytende margarin, som er mjølkefri. Dersom du brukar melange mjølkefri margarin må du ha i ei klype salt, for den er saltfri, og smaken vert gørrkjedeleg utan salt. Du kan variere smaken til dømes ved å ha i pinjekjerner eller grovt hakka 70% mjølkefri sjokolade. Du kan også bruke ulike typer krydder, eg har laga ein variant med ingefær og kardemomme i tillegg til kanel, dei vart veldig gode. Slik gjer du det: Havrecookies 2 dl mjølkefri margarin 2 dl demerarasjukker 2 dl vanleg sukker 7 dl glutenfrie havregryn 1 dl havremjøl 2 små ts bakepulver 2 små ts natron 2 ts vaniljesukker 0,8 dl kokande vatn 1 ts kanel 2 dl rosiner Set omnen på 180 grader. Bland saman alle ingrediensane i ein bolle, …

Gåveidéar

Eg fekk ei oppfordring om å samle gåveidéane eg har hatt i bloggen min på ei side. Det gjer eg gjerne. Her er nokre tips: Her er oppskrift på mine kjempegode rom-rosin-trøflar, og det praktiske urtesaltet. No får du kjøpt urter i butikken heile året, så det kan du også lage til jul. Kvart år lagar eg gløggekstrakt og whiskyappelsinmarmelade, dei oppskriftene finn du her. Ei anna gåve som ofte vert sett pris på er urteeddik og plommeeddik. Har du plommer (kjøp gjerne i butikken!) så kan du også lage denne krydra plommechutneyen. Å lage ein frisk limoncello med italiensk inspirasjon er mindre krevjande enn ein trur, og eg har også oppskrift på fleire andre typar gode likørar som passar fint å gi bort. Julemat til fuglane er ei fin gåve viss dei du skal gi til bur slik til at dei har hage eller balkong. Til dei som har peis eller kamin kan opptenningsrullar vere ei smart gåve, og så er det så og seie heilt gratis å lage dei. Vi må ikkje gløyme dei saltsylta sitronane! …

Meir søte kaker – kokosmakronar og peanøttkaker

Peanøttkaker (ca 36 kaker) 1 egg 2 dl sukker 2 dl havregryn 75 gram margarin/smør 3 ss kveitemjøl 1 ts bakepulver 1 ts vaniljesukker 1 ts kakao 100 gram salta peanøtter Pisk eggedosis av egg og sukker. Tilset havregryn og smelta margarin/smør. Vend inn det turre.  Rør inn peanøttene. Dei skal ikkje hakkast, men brukast som dei er. Legg bakepapir på steikebrettet og set kakene på brettet med to teskeier slik at det blir små toppar. Ha deigen på den eine skeia og ta av med den andre slik at det blir små toppar med god avstand mellom kakene. Ei teskei røre er nok, dei vert større enn du trur. Du får berre 9 toppar på eit steikebrett.  Steik kakene midt i omnen i ca 8 minutt på 200 grader. La kakene kolne på bakepapiret, dei er blaute idet dei kjem ut av omnen men stivnar fort. Desse kakene er svært populære blant ungane, og må ikkje stå framme når dei kjem svoltne heim frå skulen, for då er dei vekk! Men dei er superenkle å lage, så …

Fleire søte favorittar – franske pepparkaker og plettar

I dag får du to nye kakeslag, begge er blant topp sju her hos meg. Både dei franske og plettane er fast med i boksane som eg kvart år returnerer til venninna mi fylt med gode saker. Her i huset lagar vi dobbel porsjon, det er koseleg å ta med nokre kaker når ein besøker nokon i førjulstria. I fjor fekk frisøren min pepparkaker rett før jul, det var suksess. Slik gjer du det: Franske pepparkaker 250 g smør 125 g lys sirup 1 dl kremfløyte 250 gram melis 100 g hakka mandlar 400 g kveitemjøl 1 ts bakepulver 1 ts kardemomme 1 ts kanel 2 ts nellik Bland alt i første del i ei gryte, og la det koke opp medan du rører. Set gryta i kaldt vatn og rør innimellom til massen er lunken. Bland alt det turre, ha i mandlane, og rør alt saman i ein bolle med sleiv. Ta fram ei brødform, ca. 2 liter, og ein rull plastfolie. Dra ut to lengder folie, og fordel røra på dei to lengdene. …