All posts tagged: kylling

Jegermat – kylling cacciatore

Eg fekk tak i ein heil kylling på benken her om dagen, og hagen er full av tomatar. Kva gjer ein då? Ser til Italia! Kylling cacciatore er ein kylling laga i jegerstil. Du kan sikkert bruke denne oppskrifta på sjølvskote vilt, men eg syns den er god med kylling, og vil gjerne sleppe å skyte den sjølv. Eg har gjort det litt komplisert i dag, eg delte opp kyllingen i porsjonsstykke, og beina ut både bryst og lår. Det gjorde eg for å behalde det gode skinnet, det sit utruleg mykje smak der. Kylling cacciatore kan lagast i ulike variantar, men eg likar å panere kyllingstykka. Dei får den deilige sprø skorpa oppå, og mjølet på undersida er med på å jamne sausen. Viss du syns det blir for mykje styr kan du lage dette med kyllinglår frå frysedisken og. Men bruk helst kyllingbitar med skinn, dei har mest smak. Eg brukte sjampinjong i sausen, men har du vore ein tur i skogen og funne sopp, passar både steinsopp og kantarell perfekt til denne …

Tomathaust

Neida, eg har ikkje sådd tomatar. Ein treng ikkje så tomatar for å få tomatplantar. Det er nok å kjenne nokon som sår tomatar. Det er ein morsom syklus, det der. Når ein syns det er kjekt å dyrke ting så blir ein likevel lei utpå hausten. Men litt over jul så byrjar det å lysne, og så dukkar det opp frø i butikkane som ein kan så. Då trer sågalskapen inn, og ein puttar masse frø i jorda. Dei spede spirane poppar opp, og får lys, vatn og gjødning etter alle kunstens reglar. Så kjem ein ut i mai, og då er det som om planterommet er overteke av trifidar, desse planteliknande ondsinna vesena, som vil ta kontroll over verda. Då er det at desse ivrige såarane byrjar å dele ut med raus hand. Dreg du frå eit selskap kan du vere trygg på at du får med deg minst ein tomatplante, og kanskje eit par chiliplantar og. Slik får iallfall eg tomatar, og eigentleg er det jo veldig hendig. Min kjære ga meg plantekassar i bursdagsgåve, og ei av desse vart heimen til dei etter kvart fem tomatplantane eg hadde …

Hønsefrikassé

Frikassé er ein klassisk søndagsmiddag der kokt kjøt vert servert med kokte grønsaker og ein jamna saus. Det er ein ekte barndomsmiddag, og noko av det beste eg veit. Sausen skal vere litt søt og litt syrleg, og det er mange måtar å oppnå det på. Eg har litt vin i krafta, men det er ofte ikkje nok. Med litt eddik i sausen får du akkurat den rette balansen mellom surt og søtt. Grønsakene i ein frikassé kan varierast. Du kan ha i båtar av kvitkål, kålrotterningar, brokkolibukettar, persillerot eller selleristenger skore i tynne skiver. Dei fleste kål- og rotgrønsaker vil berre tilføre smak og farge til frikasséen. Brokkoli bør du vente med å ha i til to-tre minutt før servering, eventuelt koke den for seg sjølv, og servere den ved sidan av. Frikassé kan også lagast med karri, då droppar du det syrlege, og brukar heller ei teskei karri i gryta. Kna i så fall gjerne karrien saman med smøret når du jamnar gryta. Karrismaken utviklar seg veldig godt i møte med feittet i …

Tre middagar i ein

Har du tenkt på kor mykje tid du sparer viss du lagar tre middagar i slengen? Det beste er at du sparer pengar og, så i dag skal eg lære deg eit skikkeleg sunnmøringstriks. Eg tek utgangspunkt i ein kylling eller ei høne. Når eg er i butikken sjekkar eg to ting: halv pris-disken og frysedisken. Finn eg ein landkylling med kjøttfulle lemmer i halv pris-disken så er det ingenting å lure på, den blir med heim. Ein slik kylling kan fort bikke to kilo, og når dei er på halv pris er det mykje mat for pengane. Alternativet er å sjekke frysedisken. Der kan du nemleg vere heldig å finne frosne høns. Dei er ofte ikkje så store, dei ligg og vakar i underkant av ein kilo, men ta med tre stykke. Det tek nemleg ikkje noko meir tid å koke tre enn å koke ei, så då er det berre plassen i gryta som begrensar deg. Kor mange middagar ein får av ein diger kylling eller tre verpehøns varierer sjølvsagt med kor stor …

Brett ut og bøy heilt tilbake

Brett ut og bøy heilt tilbake. Ja, det sto på dei gamle mjølkekartongane, men i dag skal vi gjere det med ein heil kylling. Heil kylling er både god og billig mat, og ikkje minst er det bittelitt imponerande når gjestane kjem. Det ser flott ut, og det smakar veldig godt. Ein stor kylling er nok mat til fire, viss du har forrett og dessert. Får du gjestar, kan du fint brette ut to kyllingar i ei stor langpanne, og ha mat til åtte. Det fine med ein flat kylling er at den er lett å handtere, den veltar ikkje i panna, og den blir jamnt og fint steikt. Du slepp at brysta blir brunsvidde og tørre, medan låra framleis treng ein halvtime til. Kyllingen er raust krydra med chili og røykt paprika, du kan sjølv justere kor ”hot” du vil ha det med å justere chilimengda. I dag har eg lagt løk i langpanna, og så brukar eg øl som steikekraft. Eg er ikkje glad i øl åleine, men til kraft passar ein lys pilsnertype …

Cæsarsalat

Sommaren er ikkje sommar utan eit rikt utval salatmiddagar. Når barna mine får velge salat, så vel dei ofte Cæsarsalat. Cæsarsalaten kjem frå Mexico, der kokken Cæsar Cardini lagde denne salaten med ein enorm suksess. Salaten er enkel, med salatblad, krutongar, parmesanost, kylling og ein karakteristisk dressing. Dressingen er av majonestypen, men tynnare, og skal etter tradisjonen smaksettast med ansjos. Det må du gjerne gjere, eg er ikkje så glad i ansjos, så her får du ei forenkla oppskrift utan. Cæsarsalat kan også lagast vegetarisk, då kan du bytte ut kyllingen med tofu eller steikt halloumi. Då bør du også droppe worchestershiresausen, den er laga på ansjos. Det er tre viktige triks for å få ein cæsar-salat til å smake heilt fantastisk: Det eine er å få til gode krutongar. Berre tørre brødterningar gjer ikkje nytta her, du må krydre dei, og ha på olje. Det andre trikset er å krydre kyllingen godt, og steike den så den får ei ordentleg skorpe. Det tredje trikset er å vende salaten i dressing, slik at alt bladverket tek …

Søtpotetsuppe med sprø kylling

Kyllingrestane frå i går passar perfekt i ei søtpotetsuppe. Søtpotet har blitt veldig lett å få tak i, og er ein perfekt smaksbase for krydder, andre grønsaker og proteinar av ulikt slag. Denne varianten er ganske hot, kor hot den blir bestemmer du sjølv med mengda chiliflak. Søtpotetsuppe er ein  perfekt fellesmiddag for vegetarianarar og kjøttetarar. Server suppa i rause skåler, og ha eit eige garnityr som er utan kjøt eller fisk, t.d. rista nøtter, solsikkekjerner eller osteterningar. Søtpotetsuppe Ein raud løk Ein stor søtpotet 1 ts hakka kvitløk 1 ts hakka ingefær Fire gulrøtter Ei klype chiliflak 2 ts tomatpuré 1 liter grønsakskraft salt og peppar 200 g kyllingbitar Smør eller olje til steiking Varm opp olivenoljen i ei gryte. Rens løken, og kutt den i bitar. Skrell søtpoteten, og kutt den i terningar. Rens kvitløk og ingefær, og finhakk dei. Ha løken i gryta saman med ingefær, kvitløk, chiliflak og tomatpuré. La det frese til alt har fått fin farge, og det luktar godt. Ha i søtpotetterningane, og slå på kraft og fond. …

To middagar i ein

Oppattevarma greinaløyse, kalla bestefaren min restemat han fekk servert. Jubelen sto altså ikkje i taket når middagsrestar kom på bordet. Men går det å gjere restematen spennande? Kanskje ikkje all restemat, men i dag skal du få forslag til korleis ein middag kan bli to gode. Eg byrja med ein kylling, eg fann ein stor, fin ein i kjøledisken. Den vart steikt, men sjølv om vi var fire vart det ein god del kjøt til overs. Det er ei eiga glede å stå der med ein delvis oppeten kylling, og pille den rein for kjøt. Kjøtet eg pillar av samlar eg i ein boks i kjøleskapet, og så brukar eg det i ei deilig suppe dagen etter. Den får du oppskrift på i morgon. Kyllingen går berre rett i omnen med salt og peppar, men eg tek den ut når den har stått ein time, og glaserer den før eg puttar den inn i omnen att. Glaseringa gir deilig smak, men sidan den er litt søt bør den ikkje vere med heile steiketida. Då vert …

Vårmat

Noko av det beste med å lage god mat er å følge sesongane, og akkurat no er det nykål som kjem i butikkane. Den første kålen som kjem, og som vert omtalt som nykål, er som regel spisskål. Den er lett samanpakka, spiss i forma, og smakar fortreffeleg. Eit hovud delt i fire eller seks går fint til to-tre personar som einaste tilbehør, fire viss du har litt meir attåt maten. Spisskålen er best smørdampa med litt sitronsaft, og den kler også bacon veldig godt. Den er perfekt tilbehør til fisk, men i dag serverer eg den til kyllinglår i urter. Eg brukar utbeina lårfilet, det er ei billig og smakfull råvare som du må passe på å kjøpe når du finn den. Kyllinglår i urter 600 g utbeina kyllinglår 1 dl kvitvin eller 1 dl eplejuice 2 dl matfløte 2 dl finhakka urter eller ½ ts tørka timian ½ ts tørka basilikum ½ ts tørka persille 2-3 stilkar fersk bladpersille Salt og peppar Smør til steiking Sett steikeomnen på 200 grader. Smelt smøret i ei …

Øl i maten

Eg har hatt eit anstrengt forhold til øl heile livet. Dei første tjue åra var det fordi eg var fråhalden, dei neste nesten tretti har det vore fordi eg ganske enkelt ikkje likar smaken. Men eg har funne ut at øl i maten kan vere heilt fortreffeleg, og det var nyttig lærdom. Øl har ein bitter smak som går dårleg med mine smaksløkar, men når ein lagar mat skal ein ha litt av alt, surt, søtt, salt, bittert og umami, den berømte femte smaken som ein finn i ost, sopp og steikt kjøt, til dømes. Når ein tilset øl i maten er ølet med sitt tilskot av bitter smak med på å balansere dei andre smakane, og gjere det samla smaksbiletet fyldigare og rikare. Har du ikkje øl i huset kan du erstatte det med litt ekstra væske og ei teskei sennep. Du kan bruke alle typar øl, alkoholfritt går heilt fint. I dag har eg laga ei gryte med kyllinglårfilet, som ofte er å få i butikken. Då har nokon beina ut kyllinglåret for oss, …

Flygande Jakob

Då eg fortalde mi svenske venninne at eg skulle skrive om ”Flygande Jacob” i bloggen var ho sjokkert: Det er jo skrotmat! Eg måtte le, men ho meinte det heilt alvorleg. Flygande Jacob var mat som svenske mødre, og sikkert også fedre, lagde når dei måtte ha noko fort, enkelt og ikkje nødvendigvis så sunt. Slikt har aldri hindra meg, så eg gjekk vidare med idéen min. Eg har snakka tidlegare om korleis eg finn inspirasjon, og denne gongen kom inspirasjonen på quiz. Vi fekk nemleg spørsmål om å oppgi tre ingrediensar frå den svenske retten Flygande Jacob. Vi gjetta på kylling, fordi retten var flygande, så supplerte vi med bacon og fløte, for det er i det meste som er godt. Vi fekk altså poeng, utan eigentleg å ha svart korrekt. Hovudingrediensane i Flygande Jacob er nemleg kylling, bacon, banan og peanøtter! Som ein slags kjøttsnickers, altså. Korleis svenskane kom på dette er uklart, men retten er visstnok komponert av ein svenske som heitte Jacobsson, og som jobba i flybransjen, derav namnet. Eg får kjensla …

Kosemat

Sommaren er på hell, og det er tid for litt kosemat igjen. I mi bok er kosemat alt som handlar om sjokolade, steikte poteter eller smelta ost, og i dag er det ost som er temaet. Vi var på ferie i USA i sommar, og hadde nokre fantastiske (og nokre mindre fantastiske) møte med amerikansk matkultur. Ein av mine favorittar er når eg får ein verkeleg vellaga mac’n cheese, altså ein makaronigrateng. Her er det osten som gjer susen, med kjedeleg ost vert retten kjedeleg, og omvendt. Så grav igjennom kjøleskapet, og sjå om du har noko cheddar, feta, ridderost, parmesan eller vellagra jarlsberg liggande. Dess meir smaksrik dess betre. Er det mugg på så kan du skjere bort muggen viss det er ein fast ost. Eg brukte ei blanding av parmesan, cheddar og nokre uidentifiserbare bitar som nok vart med heim frå Italia i juni. Nokre kjøper kjøleskapsmagnetar som souvenirar frå utlandet, eg kjøper stinkande ostar. Eg la som vanleg planar utan å sjekke matskapa, så det vart ikkje makaroni til gratengen. Det var …