Latest Posts

Gratinerte fajitas

Gratinerte fajitas er ein av mine middagsfavorittar. Du tek tortillalefser, fyller dei med det du syns er godt, og bakar rullane i omnen med tomatsaus og ost. Eigentleg er det eit perfekt alternativ til den evig tilbakevendande fredagstacoen.

Dette er ein rett som kan gjerast enkel eller meir avansert, alt etter tida ein har tilgjengeleg. I dag har eg gjort det grundig, med heimelaga tortillas og meksikansk krydderblanding. Med heimelagde tortillalefser har du kontroll på kva du får i deg, og du får fersk, god vare. Slik gjer du det:

Tortillas

6 dl kveitemjøl

1 ts salt

1/2 ts bakepulver

4 ss rapsolje

2 dl nykokt vatn

Bland mjøl, salt og bakepulver i ein romsleg bolle. Ha i oljen, og gni den inn i mjølblandinga til deigen er smuldrete. Slå på det kokte vatnet, og bland det heile til ein jamn deig. Du kan også gjere dette i ei matmølle.

Del deigen i tolv delar, form dei til flattrykte ballar, pakk dei inn i plast kvar for seg og legg dei i kjøleskapet ein halvtimes tid.

Kjevle dei ganske tynne, og er du av det perfeksjonistiske slaget kan du legge ein asjett oppå og skjere rundt så dei vert jamnt runde. Steik dei fort i tørr steikepanne til dei er gylne. Legg dei under kjøkkenhandkle til du har alt det andre klart. Viss dei vert liggande i friluft kan dei bli litt stive og rare.

Fajitas-fyll

400 g karbonadedeig

Ein stor løk

Ein boks (ca. 150 g) mais

To stilkar stangselleri

2 ts salt

1 ts sukker

1 ts malt koriander

1 ts oregano

1 ts malt spisskummen

1/2 ts svart peppar

Chili etter smak

To boksar hermetiske tomatar, finhakka

Riven ost

Set steikeomnen på 200 grader.

Bland alt krydderet. Del det i to like porsjonar. Steik karbonadedeigen i ei varm steikepanne med olje og/eller smør til den er gjennomsteikt og brun. Slå på ein halv boks tomatar og ein av dei to krydderporsjonane. La det frese inn i karbonadedeigen, og spe eventuelt med litt vatn viss det vert for tørt.

Ha resten av tomatane i ei skål, og bland i den andre krydderporsjonen.

Ta ein tortilla og legg den i ei eldfast form med halve tortillaen opp over kanten på forma. Legg i to-tre spiseskeier med fyll, og rull tortillaen rundt slik at fyllet vert «stengt inne». Legg ein ny tortilla i forma, denne gongen halvt oppå den som ligg der frå før. Legg i fyll, og rull den saman. Fortsett til forma er full. Hell over tomatsausen, og strø på riven ost.

Gratiner det heile på 200 grader til osten er gyllen. Server med rømme, salsa og ein god salat.

 

Eg blir så glad!

Ok, eg innrømmer det, eg elskar te. Eg er ein skikkeleg tenerd. Eg likar ikkje alt for tunge eller mørke tear, Earl Grey er favoritten, men eg kan også drikke Jasminte, Darjeeling first flush eller kvit te av ulike slag.

Spesialbutikkar er fint, men sjølv om eg har bikka 45 får eg alltid prestasjonsangst når eg står der og skal velge. Eg er ikkje typen som går inn i ein butikk og seier «dress me up», for å seie det slik.

Difor likar eg aller best butikkar der eg kan finne fram sjølv, leite blant ulike merke og så ta med heim nokre flotte te-skattar. Og under over alle under, slike butikkar ligg faktisk her i byen! Eg hadde ein halv fridag her for noko sidan, og då var eg innom Jacob’s på Holtet.

Det er nærast uråd å kome ut derifrå og ha brukt mindre enn 800 kroner, og det du då har kjøpt får plass i ein liten pose. Men det du får med deg då er virkeleg førsteklasses varer. Krydderet, oljane, ostane, kakene, urtene (dei sel ramsløk i bunt no for tida!) og sjømaten – alt er heilt fantastisk.

Men eg fall altså i stavar over teane. Dette er berre ein del av hylla, eg fann Russian Earl Grey frå Lipton i pose, den har eg leita etter lenge. Eg fann masse anna deilig som også berre måtte bli med meg heim. Så viss du har ein time eller to å slå i hel i Oslo, ta trikken til Holtet og kos deg hos Jacobs. Det er ei reise verd!

Edemuli…

Enkelte folk er så dumme at dei burde berre plasserast i eit stille rom med mat, ei seng og ein tv. Muligens kunne dei få ein telefon og, men eg er jammen ikkje sikker. Klikk på bildet for å gjere det større.

Ein smart planteidé!

Her om dagen var niesa mi i vennegruppe, og mammaen som hadde klassa heime hos seg hadde ein god og grøn idé som eg tenkte eg skulle formidle vidare.

Barna fekk kvar sine to mjølkekartongar. Dei vart skylt, og eine langveggen vart fjerna med saks og kniv. «Huset» på toppen vart teipa inntil kartongen med gaffateip.

Så fylte dei jord i kartongane, og sådde frø i dei. No står tre kraftige squashfrø i den eine mjølkekartongen, og i den andre ligg det ein neve karsefrø som har spirt, og snart skal få dekorere og gje smak til eit eggesmørbrød.

Eg syns dette var veldig praktisk når ein vil så, men ikkje har potter tilgjengeleg. Ein pose frø rekk langt, og med mjølkekartongar som potter kan ein få mykje såglede og hageglede for lite pengar.

 Når frøplantane er klare og veret har blitt litt varmare skal squashplantane få kose seg ute, enten i eit bed eller i ei diger potte. Smart, ikkje sant?

Eg må ha gjort noko rett…

Ein heilt alminneleg torsdag kjem eg heim frå jobb. Det er pappaveke, så berre kjæresten og eg er i huset for tida.

Men likevel, på bordet står det ein vakker orkidé med to greiner. Framfor orkidéen står denne lappen; Fordi selv verdens beste mamma trenger å bli påminnet at hun er det i blant. <3

Det er då eg tenker at det har fungert, det eg har gjort for og med desse flotte barna mine. Og så kryssar eg fingrane for at det kjem til å fungere vidare. Og så blir eg så inderleg, inderleg glad.

Vårdugnad

Dugnad, dette særnorske ordet er noko av det vi nordmenn er stolte av.

Vi møter opp, kvar med ulik evne og vilje til å bidra, og gjer vårt beste for å halde orden, reparere eller å lage nytt. Nokre gongar gjer vi slik vi alltid har gjort andre gongar tenker vi ut gode løysingar på felles utfordringar.

Reiskapane vi brukar er såpevatn, malekost og white spirit til hagemøblane, trykkluftspylar til steinhellene og rein handemakt for å bere rot og rusk ned frå loft og opp frå kjellar.

Ting som er forlatt stiller vi ved sidan av containeren, kva om dei kan kome til nytte? Eit rundt trebord får nye eigarar, ein jentesykkel likeså. Med nye slangar i dekka, litt smøreolje og generelt stell er den god som (nesten) ny. Ivar-hyller vert gitt bort over ein låg sko, kjekt å ha i boda.

Eg likar dugnad. Min jobb, i tillegg til å stelle i hagen, er å servere pølser og forfriskningar til alle som vil ha. Klokka halv to er pølsegryta ferdig, og då har eg lang kø ved serveringsbordet av svoltne arbeidarar. Barna står fremst, og dei vil blande cola, solo og urge til ei underleg lysebrun gugge. Dei vaksne er litt meir tilbakehaldne, spør om dei kan få ei pølse til og tek seg ein fortent pils eller eit glas brus.

Nye naboar helsar på gamle, vi utvekslar siste rundar med sladder eller informasjon om ein vil, og nye verdsborgarar som har komt til i løpet av vinteren vert ynskte velkomne. Ungane elskar dugnad, dei syns at det at alle dei vaksne er ute på same tid er kjempegøy.

Å ha ein dugnad er fint for å få ting gjort, men eigentleg er det viktigast for at vi skal bli kjent med kvarandre, gjere noko i lag og styrke samhaldet i gården. Ikkje alle har stor familie, men å kjenne at ein er del av eit sosialt fellesskap er godt for mennesket. Det gjer ein på dugnad. Fine greier. 🙂

Har du ei dugnadoppleving å dele?

Kvæfjordkake – verdens beste kake!

Uansett om det er bryllup eller begravelse, bursdag, dåp eller konfirmasjon, når det er fest må det stå kvæfjordkake på bordet hos oss. Den er til og med enkel å lage, det er det beste. Og så den gode smaken, då.

Eg har alltid irritert meg over at det vanskelegaste med kaka er å smøre deigen til botnen tynt utover. På eit eller anna tidspunkt gjekk det sjølvsagte opp for meg; Oppskrifta mi er for lita. Eg har ei ganske stor langpanne, og då vert oppskrifta for liten. Difor får du i dag oppskrift på kvæfjordkake til stor langpanne.

Eg har tidlegare fortalt om bestemora mi, som måtte ha Tate & Lyle-sukker når ho skulle bake. Når ein skal røre smør og sukker kvitt, eller lage marengs, er det ein kjempefordel å ha det sukkeret. Det er mykje finare enn vanleg sukker, og dermed får du ein luftigare og glattare marengs, og det går fortare å røre smør og sukker kvitt. Slik gjer du det:

Kvæfjordkake

150 g romtemperert smør

180 g sukker

6 stk eggeplommer

0,5 dl mjølk

240 g kveitemjøl

1,5 ts bakepulver

1,5 ts vaniljesukker

Marengs:

6 eggekviter

300 g sukker

100 g mandelspon

Fyll:

3 dl kremfløyte

Vaniljekrem eller romkrem

Set steikeomnen på 180 grader. Rør smør og sukker kvitt, ha i eggeplommene ei og ei, og mjølk. Sikt saman mjøl, bakepulver og vaniljesukker og rør det godt inn i deigen. Kle ei stor langpanne med bakepapir og fordel deigen utover i et tynt lag.

Stivpisk eggekvitene og ha i sukkeret. Pisk vidare til alt sukkeret er løyst opp. Hell marengsen over røra i langpanna. Strø 100 g mandelspon (hakka mandlar) over det heile. Steik kaka på nederste rille i omnen ved 180 grader i 25-30 minutt, til marengsen er stiv og har fått ein gyllen farge.

Avkjøl. Piske fløyten stiv og vend inn vaniljekrem eller romkrem. Del kaka i to og legg kremen mellom flaka. I forrige veke serverte eg den berre til vaksne, og då supplerte eg romkremen med to korkar kvit rom. Det ga den eit løft, så prøv gjerne det om du er i det rampete hjørnet.

Oreo-kake

I dag får du oppskrift på ei av dei nymotens kakene, oreokake. Det er ikkje mange år sidan Oreo-kjeks, desse svarte amerikanske kjeksa med ostekrem inni var uråd å få tak i her i landet. Ein spesialbutikk i Vika i Oslo selde dei til blodpris, det var einaste sjanse. Men no er dei å få tak i i dei fleste butikkar, og vi har også fått den norske kopi-kjeksen Dots. Denne kaka kan gjerne lagast med Dots og viss du ikkje finn Oreo-kjeks.

Oreokake finst i alle variantar, som iskake, som bakt kake og som ”ostekake”. Min variant er ostekakevarianten, og den er faktisk ganske kjapp å lage. Du kan lage den same dag som den skal serverast, men den blir best om den får stå til dagen etter. Når eg lagde denne skulle det gå fort, så då brukte eg sjokolademousse på pakke. Du kan sjølvsagt like gjerne lage den med heimelaga, skikkeleg sjokolademousse. Slik gjer du det:

Oreokake

3 pakkar oreo-kjeks

100 g smør

250 g kremost naturell

2 dl kremfløte

1 boks crème fraïche

3 ss melis

2 ts vaniljesukker med ekte vanilje

1 pk. Sjokolademoussepulver

2 dl heilmjølk

Riven sjokolade eller sjokoladesaus til pynt

Pisk sjokolademoussepulveret ut i 2 dl mjølk til det vert fluffy og tjukt. Set det i kjøleskapet.

Knus to pakkar kjeks i ein hurtigmiksar. Ha smulane i ei skål. Smelt smøret og bland i smulane. Set ein 24 cm vid springformring på det fatet du vil servere kaka på, og fordel kjeksblandinga i ringen. Set dette kaldt.

Pisk crème fraïchen stiv, det går fort med ein handmiksar. Bland inn melis, 1 ts vaniljesukker og kremosten. Pisk dette til det er heilt glatt. Fordel det over kjeksbotnen.

Del kjeksa som er igjen i fire med ein skarp kniv (eller berre knus dei). Fordel kjeksa utover ostekremen, og dytt dei gjerne litt ned i kremen. La kaka stå i kjøleskapet ein halvtime. Fordel så sjokolademoussen over ostekremen, og la det stå litt til.

Pisk kremfløten stiv med 1 ts vaniljesukker rett før servering. Skjer ringen fri frå kaka med ein skarp kniv, og fjern den. Fordel kremen oppå kaka, og pynt med riven sjokolade eller sjokoladesaus som du ringlar over.

Berre oss to

Eg elskar ungane mine, men det er også fint å vere berre oss to. I går vart det ein enkel middag, med ein saftig og syrleg salat ved sidan ein klassisk spagetti carbonara.

I salaten hadde eg ein slags sylta raudkål. Eg lot raudkålen ligge i ein søt eddik eit kvarters tid før eg hadde den i salaten, eg har det for meg at den då vert lettare å fordøye. I tillegg smakar det veldig godt, om eg skal seie det sjølv.

Eg høvlar raudkålen først med ostehøvel, då får eg lekre tynne strimlar. Har du ein mandolin på benken kan du også bruke den.

På salaten dryssa eg litt av dette japanske krydderet, furikake frå Renée Voltaire. Det gir ein god salt smak på salaten, du kan lage noko liknande ved å riste sesamfrø i ei tørr steikepanne og drysse på litt finsalt på til slutt.

Syrleg salat

50 g raudkål

1/2 dl eddik, til dømes kvitvinseddik

3 dl blanda salat, eg brukte feldsalat og ruccola

To plommetomatar

1 ss rista sesamfrø

Vinaigrette

Eddiken frå kålmarinaden

1 dl olivenolje

Honning, salt og peppar

Høvle raudkålen fint, ha den i ei lita skål og slå på eddik. Fordel salat og tomatar i salatskåla, og dryss på raudkålen. Bland og smak til dressingen. Slå på dressingen og dryss på rista sesamfrø til slutt.

Pasta Carbonara

400 g spagetti

200 g bacon (eg kjøper baconskalkar, godt og billig.)

100 g riven kvitost, gjerne parmesan

2 dl kremfløte

3 eggeplommer eller 2 heile egg

1/2 ts salt

Kverna peppar

Kok pasta slik det står beskrive på pakken. Kutt bacon i ganske små bitar og steik det på middels varme. Bland fløte og eggeplommer (eller heile egg), salt og peppar i ein liten bolle. Slå vatnet av pastaen med eit dørslag.

Ha spagettien tilbake i gryta, og rør inn eggeblandinga.  Ha i osten og bacon- eller skinkebitane og sett gryta tilbake på plata på svak varme. Rør rundt i eitt til to minutt til ”sausen” tjuknar og osten har smelta.

Kvern litt meir peppar over, og server, fort!

Ei sol i vindauget

Desse vakre peonane kom i hus i høve kjæresten min sin fødselsdag som vart feira forrige søndag.

Då var dei tette, lakserosa peonknuppar, eit klassisk sommarteikn for meg. No syng dei på siste verset, men dei er utruleg vakre her dei står som lekre, mjuke dyner ein kan sige ned i.

Dei har altså skifta farge frå lakserosa til kremgul, heilt utan forvarsel. Har du råd, så kost på deg nokre innepeonar no. Utepeonane kjem ikkje på ei lang stund enno, så med ein innebukett kjem liksom sommaren nærare.

God søndag!

Marsipankake til fest

No nærmar konfirmasjonar og andre festdagar seg med stormsteg, så det gjeld å vere budd.

Kan du ta med ei kake? På Sunnmøre er det eit heilt naturleg spørsmål. I Oslo, der eg held til, er det berre dei aller næraste ein kan spørje om slikt. Så for konfirmantforeldre er Sunnmøre langt å foretrekke.

Men kva skal ein bake? Eg har lært ein tommelfingerregel: Det skal vere runde kaker til fest. Ei venninne av meg kom med ei skuffekake til ein barnedåp, det var heilt feil, fekk ho merke av blikka ho møtte då ho leverte kaka på kjøkkenet. Så i dag får du oppskrift  på to runde kaker, som vonaleg vert godkjend av damene på kjøkkenet.

Den klassiske festkaka for meg er ei marsipankake. Den er fin nok til bryllup, og sjølv om den faktisk er ganske enkel å lage, så får du mykje skryt viss du har laga ei god marsipankake.

Marsipankaker kan godt lagast dagen før festen, men vent med å legge på marsipanloket til sjølve festdagen. Du kan godt kjevle loket ferdig, rull det forsiktig i litt plast og legg det kaldt til dagen etter. Ta det ut i god tid før du skal legge det på, så det får mjukna litt. Roser og annan pynt kan også lagast dagen før, men møtet mellom marsipan og krem kan vere hjarterått. Kremen kan få marsipanen til å smelte.

Når eg skal lage marsipankaker til fest stikk eg innom min lokale bakar, og kjøper marsipan av han. Då får eg seig og fin marsipan med meir glukose i enn den eg får kjøpt i butikken, og då er det lettare å få til glatte, lekre lok og fin pynt.

I dag har eg gjort det enkelt, og brukt pepparkakehjarteformer til å stanse ut hjarte med. Det er ein fin og lettvint måte å pynte ei marsipankake på. Skal du servere kaka på nyttårsaftan kan du kanskje stanse ut stjerneskot? Men til dei store festdagane passar hjarte godt. Slik gjorde eg det:

Marsipankake

Sukkerbrød:

Til rund form 26 cm.

6 egg

180 g sukker

120 g kveitemjøl

60 g potetmjøl

1/2 ts bakepulver

1/2 liter kremfløte

Til pynting (stor kake):

2 dl sitronbrus (sprite eller 7up)

Tre pakkar kremfløte

Jordbærsyltetøy (eller anna syltetøy)

Ei korg ferske jordbær

800 g marsipan

Konditorfarge, eg brukte fargepasta frå Jernia

Sett omnen på 160 grader, ikkje varmluft.  Knekk egga i vispebollen, og ha i sukkeret. Pisk dette til stiv eggedosis, det tek gjerne 5-10 minutt. Bland saman det turre i mellomtida, og gjer forma klar ved å dekke botnplata med bakepapir og knepp den igjen. Pass på at kanten på botnplata vender oppover, vender den ned kan røra renne ut.

Ta bort vispen, og ta bollen av maskina. Bruk ein halv ballongvisp eller liknande, og vend mjølblandinga forsiktig skei for skei inn i eggedosisen. Hell røra i forma. Steik kaka på 160 grader i ca. 35 minutt, på nederste rille.

Når kaka er steikt, tek du den ut av omnen og vender den på ei rist. La den kolne der, gjerne over natta. Del kaka i tre ved å skjere eit jamnt, vassrett kutt inn i kaka rundt heile kanten. Legg ein sterk sytråd inn i kuttet, og dra den fram og tilbake til du har delt frå øverste laget av kaka. Gjenta dette slik at du til saman har tre lag.

Ta frå halvparten av den eine marsipanpakken, og kna inn nok farge til at marsipanen får ein fin raudfarge. Bruk gjerne eingongshanskar i denne prosessen. Legg den farga marsipanen kaldt.

Kna den andre marsipanpakken smidig. Kjevle den ut til eit tynt flak som går noko utanfor kakefatet når du held det over for å måle. Bruk eit tynt lag med mjøl på bakebordet når du kjevlar, og snu leiven ofte.

Legg det første laget med kakebotn på kakefatet du vil bruke. Dynk botnen med sitronbrus. Den skal ikkje vere våt, men saftig. Pisk halvparten av fløten, bland med jordbær og smør halvparten av det igjen på den nederste delen. Legg på neste lag, og smør på resten av jordbærkremen. Del jordbæra i tynne skiver, og legg dei utover andre laget. Legg på det øverste laget. Pisk resten av kremen, og stryk den utanpå heile kaka.

Få nokon til å hjelpe deg slik at marsipanloket ikkje revnar, og løft det over kaka. Ikkje senk det ned før du ser at loket dekker kaka jamnt og med ein god kant rundt. Bruk gjerne ei (heilt rein) saks, og klipp av det overflødige av marsipanloket. Dytt marsipanen inntil kaka. Det vil bli nokre brettar på loket, prøv å gjere desse så pene som du får til.

Kjevle ut den raude marsipanen, og stikk ut hjarte. Fukt hjarta forsiktig på sida som skal vende ned mot kaka med ein bakepensel som er dyppa i vatn. Lim hjarta litt hulter til bulter utover marsipanloket. trill den kvite marsipanen som er til overs og restane av den raude marsipanen til to tynne pølser. Snurr desse pølsene saman, og legg dei som eit band rundt kaka. Det skjular alle bommertar langs kanten. Server!

Ein god dag

Gårsdagen vart ein god dag, sjølv om temaet var smertefullt og trist.

Eg hadde ærend i byen, så det gjorde ingenting for meg å stikke meg unna ein liten halvtime for å delta i det som skjedde på Youngstorget klokka tolv.

Det var først på veg bort Torggata at eg forsto at alle menneska som gjekk vestover var på veg til Youngstorget. Med roser i hendene vandra dei side om side mot denne enkle markeringa.

Når vi sto der og vart ynskte velkomne, vart vi oppmoda om å trekke nærare saman, det sto folk i sidegatene som ikkje kom inn på Youngstorget. Politiet anslo at vi var 40 000, og dei brukar ikkje overdrive. Det gjorde meg stolt.

Fleire har spurt meg; kvifor gjorde du det? Kvifor var det så viktig å vere med på denne sangen? Som eg har sagt tidlegare, så opplevde eg Barn av regnbuen som skummel då eg var lita.

Eg vaks opp i ein opplyst, belest og samfunnsorientert heim, og bodskapet i denne sangen sette eg i samanheng med det eg hadde lært om atomvåpen, forurensing og krig. Eg var redd for at vi ikkje skulle klare å ta vare på planeten vår.

For meg handlar denne sangen om min barndom, om mi bevisstgjering og om det ansvaret eg er pålagt som borgar på jorda. Den handlar ikkje om ukontrollert innvandring, om rasehat og om muslimhets. Den handlar om å leve saman, og dele eit stort og viktig ansvar.

Difor var det viktig for meg å ta sangen tilbake. Eg syng den ikkje av hat mot Anders Behring Breivik. Eg brukar ikkje krefter på den mannen. Eg syng den fordi eg og alle rundt meg framleis treng å bli mint på det ansvaret det er å bu på denne planeten.

Eg syng den fordi den minner meg om min eigen vilje til å motivere meg sjølv og andre til å vere ein del av løysinga, ikkje ein del av problemet. For det er det dei fleste vil, og det er det vi må si til alle barna. Vi må dele på det ansvaret, vi må ikkje alltid tenke på vårt eige personlege beste. Vi må gjere alle dei små tinga mot kvarandre, mot naturen og mot samfunnet vårt som gjer at vi kvar dag gjer denne planeten litt betre.

Jacob Margido Esp sa det så fint: Verden går framover. Den har ikke noe annet sted å gå. Men for at det skal skje må vi vere vårt beste vi. Det var vi i går, og det skal vi vere vidare.

Barn av regnbuen – Lillebjørn kjem! <3

På torsdag skjer det!

Som det står i den forrige tråden, arrangementet er flytta til Youngstorget, og det vert eit kort arrangement, akkurat passe til å stikke ut i lunchen for. Det heile startar klokka tolv, og forutan ein kort appell så syng vi ganske enkelt Barn av regnbuen. Ta med din eigen tekst om du er usikker på korleis den går.

 Facebookeventet finn du her, gå inn der og meld deg på viss du vil vere med, om du heiter Lillebjørn eller ikkje.

Edit: Det er no bekrefta at Lillebjørn Nilsen vert forsangar, det er eg utruleg glad for.

Her er lista over arrangementa i resten av landet:

Drammen har markering til samme tid på Bragenes Torg.

Kristiansand har markering til samme tid på Nedre Torv.

Tvedestrand har markering til samme tid på Tjenna.

Hamar har markering til samme tid på Fougner Lunds plass.

Tromsø har markering til samme tid (sted kommer)

Elverum har markering til samme tid på rådhusplassen

Stavanger har markering til samme tid (sted kommer)

Mandal har markering til samme tid på Hestetroa.

Trondheim har markering til samme tid på Trondheim torg.

Åsnes har markering til samme tid på Rådhusplassen på Flisa.

Hønefoss har markering til samme tid på Torvet.

Bergen har markering til samme tid på Torgalmenningen – Sjøfartsmonumentet.

Steinkjer har markering til samme tid på Steinkjer torg.

Sarpsborg har markering kl 11:45-12:30 på Sarpsborg torg.

Arendal har markering til samme tid i Arendal kulturhus

Vel møtt!

Gratinerte ravioli

Å lage mine eigne ravioli har eg gjort nokre få gongar, men det er både plundrete og med høg risiko for katastrofe. Når eg skal ha ein enkel middag med ravioli må eg innrømme at eg kjøper ferdige.

Men korleis lagar ein det til slik at det vert verkeleg godt? Denne varianten hadde vi på fredag, og den syns iallfall både eg og han eg bur i lag med var veldig god. Så då vart den kanskje ikkje så verst?

Eg brukte ravioli med bacon og kylling i, du kan også bruke ravioli med andre typar fyll. Brukar du eit vegetarisk fyll i ravioliane vert denne oppskrifta ei no-meat-monday-oppskrift. 🙂 Slik gjorde eg det:

Gratinerte ravioli

Ein pakke ravioli

Ein løk

Tre store soppar, eg brukte sjampinjong

Smør til steiking

3 ss smør

3 ss mjøl

1/2 l mjølk

Muskatnøtt, salt og peppar

3 dl riven ost, gjerne ein smaksrik type

Lag kvitsausen først, men set gjerne pastavatnet på kok før du går i gang. Smelt smør i ei gryte med tjukk botn. Rør i mjølet, og la det surre litt. Slå på mjølka, og rør godt medan det kokar opp. Smak til med riven muskatnøtt. salt og peppar. La sausen koke i nokre minutt medan du finhakkar løk og sopp, og steiker det i smør til det er gyllent.

Salt kokevatnet raust. Ha ravioliane i kokevatnet.  La dei koke så lenge som det står på pakken, mine skulle koke i tre minutt. Bruk ei romsleg gryte, er gryta for lita kokar det over. Fisk opp ravioliane med ei holsleiv, og legg dei i forma. Fordel sopp og løk oppå. Rør osten inn i kvitsausen slik at den smeltar. Slå sausen over det som ligg i forma. Gratiner det heile på 220 grader i 20 minutt til det har fått ei fin, gyllen overflate. Server med ein god salat, og kanskje noko godt brød til.

Er den ikkje fin?

Sjekk ut dagens google doodle! Dei er utruleg flinke til å lage slike kreative utgåver av google-logoen.

Ha ein fin søndag! 🙂

Eg elskar multikultur

Det er ingen løyndom, eg har sagt det før. Men i dei tidene vi lever i akkurat no må det seiast fleire gongar, og fleire av oss må seie det viss vi meiner det.

Eg har  muslimske vennar, eg har jødiske vennar og eg kan til og med skryte på meg nokre hinduar som eg bryr meg om og pratar med rett som det er. Eg har vennar som er medlem i FrP og eg har vennar som er medlem i Raudt. Dei er alle ærlege, fornuftige menneske som eg har stor glede av å tilbringe tid med. Og det som bitt oss alle saman er det mest interessante, syns eg: Vi vil alle det gode for medmenneska våre.

I løpet av mitt 45 år lange liv har eg faktisk møtt veldig få som ikkje vil det. Dei aller fleste av oss menneske vil gjere verda til ein betre plass. Vi kan vere litt lite gjennomtenkte av og til, vi kan såre kvarandre og vi kan vere tøffe i trynet av og til, men vi er ikkje større enn at vi då kan seie unnskyld, no var eg for tøff, det er ikkje slik eg eigentleg er.

Ein del av mine vennar som har det slik har planar om å samlast framfor Tinghuset 26. april klokka tolv. Der vil vi  møtast og synge Barn av regnbuen av Lillebjørn Nilsen.

Då eg var lita, når atomtrusselen hang over oss og Fremtiden i våre hender sitt magasin var lesestoff for ein fremmeleg tiåring, syntest eg den sangen var skummel. No syns eg den er eit flott manifest for akkurat dette: Vi vil det gode. Ta lunchen framfor Tinghuset på torsdag.

Det kan hende at politiet har innvendingar mot at vi vil synge akkurat der. Viss staden vert endra melder eg frå om det her i bloggen. Stay tuned.

Meir scones

Eg fekk fleire søketreff på gunda grove scones i går, så no må eg ut med ei oppskrift på grove scones også.

Dei fine er gode, men ein føler seg litt sunnare og kanskje også mettare med grove scones i magen. Eit triks er å lære barna i huset å lage desse. På den måten kan du vakne til nybakte scones laurdag morgon. Eg er for barnearbeid, eigentleg. Særleg når det handlar om baking. Slik gjer du det:

Grove scones

5 dl surmjølk

50 g smør

1 ss bakepulver

1 ts salt

2 ts maltekstrakt

5 dl kveitemjøl

2,5-3 dl grovbakst eller sammalt kveite

2-3 ss av det du måtte ha av frø, eg brukte solsikkefrø, linfrø og sesamfrø.

Set steikeomnen på 220 grader. Bland saman alt det turre i ein romsleg bolle. Smuldre smøret inn i mjølblandinga. Rør inn surmjølka, bruk gjerne maskin til dette, utan å la den elte for lenge. Då hevar den ikkje så bra.

Form deigen som du vil. Du kan kjevle den ut og stikke ut runde, fine scones, eller du kan trille ut rundstykke. Sconesdeigen kan også kjevlast ut til ei rund kake, som du lagar snittespor i med ein skarp kniv inn mot midten, slik at når den har steikt ferdig kan du bryte snippane frå kvarandre.

Steik sconesa på 220 grader i 12-15 minutt, til dei er fint gyldne.

Nasa i ein klut…

Det er litt stille her for tida.

Det er fordi eg er sørpe, sørpe forkjøla. Og så skjer det så mange ting på jobb at å ligge heime ikkje er eit alternativ.

Difor flatar eg ut på sofaen om kvelden, og klarer ikkje lagar spennande mat. I går: Pannekaker. I forgårs: Elgkarbonader frå Meny. Sausen vart god, men ingenting bloggverdig.

Ha tol med meg, send gjerne bli bra igjen-helsingar og gode råd om alt som hjelper mot ein klassisk vår-forkjølelse. På førehand tusen takk!

Hva er ømhet?

Hva er ømhet? Begjæret vi setter fri
eller styrken vi holder vår lidenskap fast i,
ikke å tråkke en annens grenser ned.
Jeg vet ikke hva ømhet er…
Hver enkelts viten om savn, eller summen
av to menneskers ensomhet

Å kjenne seg igjen i en annens smerte
er det ømhet. Å se en annen, ja, finne
den riktige avstanden å se en annen i.
La en annen få drømme sine egne horisonter
Kanskje ømhet er noe veldig enkelt, som å se
et vindu lyse i mørket og vite, der bor du…

Noen ganger kjenner jeg pusten
av noe stort og levende i språket. De
som var her før, som levde her, elsket her
har etterlatt språket som et savn.
Og nå bruker vi ordene deres til å bytte
bilder av oss selv med en annen

Med kropper som ikke er skapt
til å huse lengsler så store som våre,
setter vi vårt ene sekund av evigheten
opp mot døden, og vet. Kjærlighet
er ikke språk. Kjærlighet river ordene
ut av oss og ber oss være, bare være!

Det nærmeste du kommer deg selv, er
hos en annen. Det nærmeste du kommer
himmel og helvete, er å gi deg hen.
Du må velge kjærligheten, sier livet.
Og hvis det er sant at jeg må brenne
alle broer bak meg, så vil jeg
brenne dem her, her hos deg.

Stein Mehren

Snøggbakst

Har vi ikkje brød? Eg trudde du hadde handla. Rundstykke då? Sjekk i frysaren.

Nei da, det var tomt der og. Det er søndag morgon, og ingen har lyst på ein tur i butikken. Kva gjer ein då? Då tyr ein til snøggbakst. Snøggbakst driv ein med når ein bakar utan gjær, men med bakepulver som hevemiddel. Den klassiske snøggbaksten er scones, desse engelske rundstykkeliknande bakelsane som er eit fast element i ”Afternoon Tea”, når ein får det servert på finare serveringsstader. Scones er gode til te, men med godt smør og syltetøy på er det også ein framifrå frukost.

Når ein lagar scones skal ein ikkje elte deigen slik det er vanleg å gjere med gjærdeig. Med bakepulver hevar deigen seg først i omnen, og då går det fort. Er deigen for seig då vert ikkje sconesa luftige slik vi vil ha dei. Så berre rør så vidt saman det turre og det våte, slik at ikkje glutenet får utvikle seg. Det er ingenting i vegen for å lage scones i kjøkkenmaskin, så lenge du huskar på at den ikkje skal stå og elte. Eg lagar dei med surmjølk, men dei kan også lagast med vanleg mjølk, lett, heil eller skumma. Slik gjer eg det:

Fine scones

5 dl surmjølk

9 dl kveitemjøl

100 g smør

1 ts salt

2 ss sukker

1,5 ss bakepulver

Set steikeomnen på 250 grader. Bland det turre i ein bolle, og smuldre inn smøret. Vend inn surmjølka og rør til du får ein fast deig. Ha mjøl på bakeplata, og form sconesdeigen slik du vil ha den. Denne sconesdeigen kan godt tilsettast hakka sjokolade og/eller nøtter til fest.

Steik sconesa på 250 grader i 10 minutt.

Hagemessa – gratis billettar!

Som bloggar har eg fått to gratisbillettar til Hagemessa på Lillestrøm. Men eg er del av utstillarteamet til Hagegal, så eg treng dei ikkje!

Har du lyst til å gå? Einaste vilkåret eg set er at du kommenterer i denne posten, og fortel kvifor du har lyst til å dra på Hagemessa. Eg trekker blant dei som melder seg før eg står opp i morgon. Sleng deg på! 😀

(Bildet er lånt frå Hagegal.)

Ostemuffins

Denne oppskrifta fekk eg hos ei venninne, og har hatt den slengande rundt på kjøkkenet på ein gul lapp i månadsvis. Det står ikkje ein gong på lappen kva oppskrifta er til, kvar gong eg fann den har eg måtta tenkt tilbake; kva var det der no igjen?

Men i helga skjedde det, då tok eg meg på tak og bakte ostemuffins. Ostemuffins er gode åleine, men dei passar og godt til ei varm suppe. Du kan variere kva type ost du brukar, dette er ein fin måte å bruke opp osterestar på. Eg blandar gjerne vanleg gulost, jarlsberg, parmesan, pecorino og manchego, alt etter kva eg har i kjøleskapet. Dess meir smaksrik ost, dess meir interessant smak vert det på ostemuffinsane.

Desse muffinsane er også veldig gode til eit glas vin viss du får overraskande besøk ein kveld. Lag dei i små former, og steik dei litt kortare og med litt høgare temperatur. Steiketida under er tilpassa relativt store former. Har du ikkje kesam kan du bruke rømme i ulike variantar. Slik gjer du det:

Ostemuffins

250 g kveitemjøl

200 g ost

4 egg

1 ss bakepulver

1 ts salt

2 ts paprikapulver

1 beger kesam

Litt ekstra ost til pynt

Set steikeomnen på 175 grader. Knekk egga i bakebollen, og ha i kesam og riven ost. Bland saman. Bland alt det turre i ei skål, og vend det inn i eggeblandinga.

Set muffinsformer på eit steikebrett. Fordel muffinsrøra i formene, dei skal vere ca. halvvegs fulle. Dryss på litt ekstra ost på toppen, eller du kan drysse på litt ekstra paprikapulver, det gir fin farge. Bak muffinsa på 175 grader i ca. 25 minutt. Denne porsjonen gir ca. 16 store muffins.

Ein roleg ettermiddag…

…gjerne når det regnar, og du likevel er i Oslo.

Då kan du stikke innom Bibliotekbaren på Bristol Hotel. Der serverer dei masse deilig, både smørbrød og kaker, men min favoritt er den klassiske britiske Afternoon Tea.

Du får ein slik oppsats med lekre snittar, heilt nysteikte scones med krem, vaniljetilsmakt ferskost og syltetøy, lemon curd og dessutan petit fours og friske bær på toppen.

Eg var litt bekymra for om vi skulle bli mette, men det vart vi alså. Deilig! Teen vert servert i gamle, flotte, slitne hotellsølvkanner, og om nokon ikkje likar te kan dei få sjokolade eller kaffe til.

Ein strålande måte å tilbringe ein roleg ettermiddag på! 🙂

Lenge, lenge sidan…

No er det alt for lenge sidan vi har hatt eit meme her. Difor går eg i gang med liv og lyst, og vonar du følgjer på, enten i kommentarfeltet eller i din eigen blogg, helst med lenke hit. Her er oppgåvene:

• Dagens leppestift/lipgloss: Estée Lauder Michael Kors gold

• Dagens duft: Kenzo Once upon a time

• Dagens sko: Raude støvlar frå Ilse Jacobsen

• Dagens smykker: Forlovelsesring og ei swatch-klokke

• Dagens bok (altså den du les no): Beklagar, eg er midt mellom bøker, og der har eg vore ei stund.

• Siste avis du las: DN si påskeutgåve

• Siste musikk du høyrde på: Beatles på Rockband, med kjæresten min som spelte trommesporet oppå.

• Siste film du såg: The King’s speech, søndag kveld

• Siste reise du var på (innanlands/utanlands): Innanlands: Til Sunnmøre i jula. Utanlands: Til København midt i mars

• Siste nettstad du var innom før denne bloggen: Twitter

• Siste te/kaffe du drakk: Perch’s Earl grey

• Siste setning du sa: Ja, eg kjem opp med det når du har pussa tennene (til tenåringen…)

• List opp tre ting frå veska di: Iphoneladar, lommebok og minst fire ulike lipglossar.

Ok, no er det din tur! 🙂

Gratiskonsert i operaen!

Ei av favorittdamene mine overraska meg i går med ei tekstmelding med invitasjon til å bli med på konsert i Operaen.

Operaen har dei to siste åra hatt gratis påskekonsertar, der musikarane i orkesteret og i ensemblet forøvrig bidreg med konsertar for folk som stikk innom. For å halde orden på sysakene delar dei ut gratisbillettar same dag kl. 11, og konserten er  kl. 14.

I dag er det altså ein flott konsert  på hovudscenen kl. 14. Programmet er med kun musikk av Mozart, og viss du er i byen er dette noko du definitivt bør prøve å få med deg. Så stikk innom Operaen og be om ein gratis billett, og kos deg med vakker musikk i verdsklasse.

Desse bilda er frå konserten i dag, som var på balkongterrassen.

Jonas Båtstrand, fiolin og Bendik Båtstrand, klavér:

Dimitris Kostopoulos, klavér, og Christian Mortensen, kontrabass: