All posts tagged: vegetar

Nybakt grovbrød

Ballbrød – grovbrød

Akkurat no er det potetballtid. Potetene har vore lagra sidan i haust og har passe mykje tørrstoff, og vi treng noko som mettar utan å vere for feitt. Når så ballen er kokt og fortært står du der med ei diger gryte med sø.  Dei fleste let det sikkert gå i vasken. Men ikkje heime der eg kjem frå, der bakar vi brød med det! Det vil seie, det var mor mi som kom opp med idéen. Det vert fantastisk gode brød, saftige, smakfulle og haldbare. Det er ikkje naudsynt å ha salt i brødet, for ballesøet er salt frå før. Skorpa på desse brøda vert sprø og fin, og smaken er nydeleg god. Dei smakar ikkje poteter eller ball, dei har berre ein veldig god brødsmak. Eg bakar brøda i form, då er dei lettare å handtere, og å skjere opp. Om du får tre eller fire brød av denne oppskrifta avheng av kor store former du har. Mine er vel blant dei største som du får tak i, og då får eg tre …

Vintersalat – Grønkålsalat med eple og chevre

Ja, det er berre å innsjå det først som sist: No er det vinter. Men vinteren har jo sine fine sider og, så eg deppar ikkje. Dessutan er eg heldig å ha hage i ei mild klimasone. Det er heilt fascinerande, alt som framleis står i hagen og byr seg fram! Eg var ute og plukka i dag, og eg fann grønkål, persille, rosmarin, timian, salat som har frøsådd seg, og den gode, pepparaktige isopen, som eg er så glad i. Alt dette står klart til hausting til fram imot jul. Det er ingen grunn til å ikkje planlegge for å ha ein frodig hage også no i november. Grønnkål kan bli litt treen og seig i rå tilstand, men eg brukar å massere den med ein god vinaigrette, og då mørnar den og blir veldig mjuk og fin i bladverket. Den taklar fint å bli blanda med litt vanleg salat og, då får du ein godt balansert salat. Eg fann nokre fine, raude eple som eg tok med, saman med litt chevre og valnøtter …

Paprikasuppe

Neida, vi er ikkje ferdige enno, men dette er den siste oppskrifta med dei berømmelege oransje paprikaene. Det siste eg hadde igjen brukte eg i ei suppe. Og kjære vene, den vart god! Det fine med å lage suppe med bakte grønsaker er at når du køyrer suppa glatt med stavmiksar, så vert suppa jamna heilt av seg sjølv. Du treng ikkje tjukne den på noko vis, den vert fløyelsmjuk og fyldig av seg sjølv. Eg har laga saus på den måten og, når eg har langtidssteikt kjøt, så lar eg kjøtet ligge på ein haug med grønsaker, og når kjøtet er ferdig, og grønsakene er møre, heller eg grønsaker og sjy i ei gryte, og køyrer det glatt til saus. Så enkelt, og så godt. Og den same teknikken brukte eg med denne suppa. Dette er ein fin lunsjrett, og viss du serverer den med godt brød til så vert alle mette og fornøgde. Den passar også godt på ein buffé, då kan du servere den i små glas, og toppe med mandlar. Og …

Kikertsuppe med vår i

Eg måtte verkeleg tenke meg om: Kva er vårmat? Det er jo ikkje stort som veks enno, så eg slo meg til ro med at vårmaten er den som har overlevd vinteren.  Det er dei ordentlege rotgrønsakene, som overlever vinterlagring og som gjev oss næring og kraft sjølv når snøen ligg tung. No grønkast det, men likevel treng vi å ty til det som har overlevd frå i fjor. Eg set mi lit til gulrøtter, løk, purre, persillerot og dei næringsrike belgfruktene. Med desse flotte ingrediensane er det ikkje vanskeleg å skape gode smakar som mettar.  Som alltid handlar det om å framheve dei gode råvarene. Eg brukte litt eplejuice som kraft, du kan bruke kvitvin viss du har ein slant ståande, eller såkalla kommunalkraft, altså reint vatn. Fordelen med juicen er at det er litt syre og sødme i den, det fungerer alltid. Til slutt rundar eg av med litt fløte, det kan du droppe viss du til dømes vil at suppa skal vere vegansk eller mjølkefri. Men fløten gjer suppa fyldig og mettande.  …

Karin si ostepanne

Kva er det som er best no? Det tenker eg når eg går inn i matbutikken og skal kjøpe inn. Det er så mange som er organiserte og flinke, og lagar matplanar søndag kveld, og så handlar dei inn mandag kveld, etter middag, og etter at rushet er over, for då er det nye, ferske varer i butikken. Så organisert klarer eg dessverre ikkje å vere. Men eg er knallgod til å la meg inspirere av det eg finn i butikken, og no renn butikkane over av store, saftige, sprø blomkålhovud. Dei kan brukast til masse forskjellig, du kan gratinere dei med ostesaus og bacon, dei kan vendast i olje og krydder og ristast i langpanne, og dei kan rivast til ris for dei som vil ha eit sunnare tilbehør til maten. I vår familie er den klassiske blomkålretten ostepanne. Den har blitt laga i vår heim så lenge eg kan hugse, og i følge ei familiehistorie var eg ikkje meir enn fire-fem år før eg kunne gje bort denne oppskrifta. Ein friar som vanka …

Graskarsuppe

No gjeld det å nytte høvet, det er graskar over alt! Og ikkje er dei spesielt dyre heller, så det er berre å kaste seg utpå, og lage masse morosamt med graskar. Du kan til dømes kutte dei i terningar, vende dei i olje og krydder saman med selleri, gulrøtter og løk, og bake det heile i omnen ein times tid. Det blir eit utruleg godt tilbehør. Har du ein hang til det avanserte kan du sylte graskarterningar i eddiklake, og krydre med stjerneanis, nellik og peppar. I dag er mitt graskartips ei deilig suppe, som varmar, mettar og lyser opp med den vakre, gule fargen. Graskar vert fort mørt når du kuttar det i ganske små terningar, så suppa er ferdig på ein snau halvtime. Om ei veke er det halloween, og då er det mange som skjer ut graskar med morosame eller skumle fjes, alt etter humør. Husk at det du skjer ut av graskaret også kan bli med i suppa. Eg fjernar frø og trådar med eit melonkulejern, og så går eg …

Pasta med mais og chevre

I late sommardagar er det godt med enkel, smakfull sommarmat der vi brukar grøda som har sesong akkurat no. Eg elskar å la meg inspirere i butikken. Eg vandrar rundt, først i grønsaksavdelinga, så går eg gjennom diskane med kjøt og fisk, og let fantasien vandre. Då kjem ofte dei beste idéane. Eg fann mais i grønsaksavdelinga her om dagen. Mais er blant dei tinga som er tilgjengeleg heile året, men den ferske, med dusk som viser at den er moden, og bladverket som passar på den, den er berre her ein kort periode. Då er det berre å kaste seg utpå, og vere kreativ. Å grille mais er ein klassikar, og kombinasjonen med søt mais og salt smør er uslåeleg. Men eg laga ein pastarett som løftar kombinasjonen mais og smør til nye høgder, der maisen vert kutta rett av stilken medan den er rå. Prøv det, du vil garantert ikkje angre. Maisen fekk selskap av squash, som også har tida si no. Den elskar også smør, og med løk og selleri i små …

Heilt krise!

Det er heilt krise! Eg har 250 kroner att til mat i veka som kjem! Dette sto i ein e-post eg fekk her om dagen. Avsendaren er student, studielånet er oppbrukt, sommarjobben er ei veke fram i tid, og lønninga kjem sikkert ei god stund etter det og. Kva gjer ein då? Mai er full av festdagar, men er du student så betyr det også at kontoen er skrapa. I gamle dagar kunne vi skrive ut ein sjekk, det går ikkje lenger. Er det tomt så er det tomt. Då er gode råd dyre, og ein må ha vareopptelling for seg sjølv for å finne ut korleis ein skal sikre føda dei næraste vekene. Triks nummer ein når ein er student er sjølvsagt foreldre, eg huskar framleis dei handlerundane då mamma sa ”eg kan betale”. Då gjekk det mykje basisvarer som havregryn, ris, pasta, tomatpuré, buljong, smør, løk og gulrøtter i handlekorga. Men det er ikkje alltid dei kan trø til. Då er neste steg å bruke dei få pengane ein har på matvarer som …

Frittata, tortilla, potato, tomato

Då eg posta frittataen med vårløk, bønner og fetaost i går,  vart eg gjort merksam av ein observant lesar at eg blanda saman det spanske og det italienske namnet på denne retten. Lesaren har sjølvsagt heilt rett, og det opprinnelege er etter fattig evne forsøkt korrigert. Men korleis kan ein gå seg så vill? Eg trur ganske enkelt det er fordi eg syns det er så utruleg ulogisk at denne omelettvarianten heiter tortilla. For meg er tortilla ei lefse, som ein pakkar ting inn i. Dessutan var eg i Italia då eg lagde desse deilige rettane, så det spørs om eg ikkje vart litt påverka av akkurat det. Viss eg hadde løfta kameraet litt då eg tok bildet nedanfor så hadde du sett dei toscanske åsane i det fjerne. Så då held vi oss til det italienske, og held fast på frittatanamnet på desse saftige, smakfulle omelettane. Frittata med paprika, kvite bønner og poteter To små eller ein stor paprika 4 fedd kvitløk 1 gul løk 1 ss lys balsamico 400 g poteter Ein boks …

Frittata med vårløk, bønner og fetaost

Skal du mette mange? Då er ein frittata perfekt å servere. Frittata er ganske nær den spanske tortillaen, ein del av det spanske tapas-bordet. Då vil ein typisk få den servert romtemperert, skoren i terningar med ein liten pinne i. Som lunsjrett delar eg den i porsjonsstorleik. Då kan den serverast varm eller lunka. Skal du ha mange til bords kan du supplere med andre klassiske tapasrettar som oliven, manchego, god spekeskinke og ei skål olje med balsamico i. Ein frittata kan varierast på uendeleg mange måtar. Den klassiske er med løk, kvitløk og poteter, men ein kan også ha i kjøtrestar, bakt paprika, ulike typar ost eller bønner. I dag har eg laga to variantar, ein med paprika og poteter, og ein med vårløk, bønner og fetaost. Begge variantane du får oppskrift på i dag er vegetariske, så dei passar også som vegetaralternativ på ein buffé med mange rettar. Frittata med vårløk, bønner og fetaost To små eller ein stor paprika 1 gul løk 1 ss lys balsamico 150 g kokte kvite bønner 400 g kokte …

Piggsoppomelett

Egg er ei råvare som sopp går veldig godt overeins med. Du kan til dømes lage ein pasta carbonara med sopp i staden for bacon. I dag har eg laga ein omelett med piggsopp, der eg har supplert med vårløk, grøn paprika og urter. Det gjer at omeletten smakar friskt og grønt, sjølv om smørsteikt sopp er ein viktig ingrediens. Etter nokre ublide møte med svidd omelett i ungdommen har eg ein aversjon mot oversteikte omelettar. Difor likar eg omelettar som berre så vidt er stivna. Den kan godt vere som eggerøre, for min del. Likar du din godt steikt så er det berre å vere rausare med varmen. Piggsoppen er ein av dei artane som er lette å bestemme, på grunn av dei karakteristiske piggane. Dei er også grunnen til at eg ikkje brukar piggsopp i mørke sausar. Viss du er uheldig fell piggane av, og det ser ut som om du har kvite åmer i sausen, ikkje spesielt stilig. Men laga til som dette, raskt heilsteikte i smør, og så dryssa over ein …

Kantarellrisotto

No er skogen full av sopp, og du har flotte opplevingar i vente når du veit kva som kan plukkast og kva du bør gå i frå. Hovudregelen når ein plukkar sopp er enkel: Plukk berre sopp du er heilt trygg på er spiseleg. Dei første gongane bør du gå saman med nokon som kan sopp, og finn du ei lokal nyttevekstforening er det å melde seg på eit kurs eller organiserte turar ein god idé. Nokre soppar er veldig enkle å artsbestemme. Eg byrja med traktkantarell, og gjekk vidare til gul kantarell, piggsoppar og steinsopp. Etter kvart kan ein utvide repertoaret, alt etter kva som er lett å finne i ditt område. Ei låg, vid korg er fin å plukke i, og eg har ofte med meg små plastboksar som står i korga for å skilje ulike typar frå kvarandre. Men det går fint å berre plukke i ein isboks og. Ha med ein liten, skarp kniv, noko å tørke med og gjerne ein liten bakepensel eller liknande for å rense undervegs. Det er …

Heimelaga sylteagurkar

Eg har sylta små agurkar heilt sidan studietida på hybel. Vi budde nær ein fin grønsakshandlar som fekk inn det meste, og då var vegen kort til å lage desse fine agurkane. Akkurat no og ein månad framover er dei i sesong, så då er det berre å kaste seg rundt. Dersom du ikkje finn små agurkar i butikken, så be butikksjefen ta det inn. Det er utruleg enkelt å lage sylteagurkar, og det er ei eiga godkjensle ved å servere dei heimelaga. Sylteagurkar passar til roastbeef, leverpostei og andre patéar. 2 kg agurkar 2 liter vatn 200 g salt Kok opp vatnet med salt. La det kolne. Prikk skalet på agurkane med ein spiss gaffel slik at saltlaken lettare trenger inn og gjev smak, og legg dei i laken i ei gryte. Legg ein tallerken oppå, slik at agurkane er under vatn. La dette stå over natta. Eddiklake: 6 dl 7% eddik 8 dl vatn 400 g sukker 4 ts salt 6-8 dillkroner 2 ss sennepsfrø 1 ss heil kvit pepar Kok opp alt …

Sommarveggis

Eg har som målsetting i sommar å spise litt grønare, litt mindre kjøt til kvart måltid, heilt enkelt. Då må ein bruke fantasien, og finne nye måtar å sette saman eit måltid på, slik at det vert balansert og godt, samtidig som det mettar. I dag har eg laga burgerar eller lappar av squash og chevre, som eg serverer med bakte grønsaker, dobbeltbakte poteter og ein deilig coleslaw til. Finn du ikkje chevre i butikken så sjå etter den norskproduserte osten Haukeli. Du kan også bytte ut chevren med fetaost. Burgerane har eg henta inspirasjon frå Green Bonanza til, men laga min eigen vri på dei. Du kan også servere burgerane med brød, men eg hadde kokte poteter liggande, og med litt blåmuggost på vart dei eit knallgodt tilbehør. Er du ikkje så glad i blåmuggost kan du godt bruke ein annan smaksrik ost. Eg har gjort dette med brie eller med rause mengder parmesan, begge delar vart knallgodt. Coleslaw er ein amerikansk spesialitet som kjem i uendeleg mange variantar. I dag fann eg nykål …

Gulrotkake med sultanarosiner og pistasjnøtter

Gulrotkake er alltid godt, og denne er om eg skal seie det sjølv ekstra god. Grunnen finn du i oppskrifta, den inneheld nemleg litt smør. Smøret gjer at kaka får ei heilt utruleg sprø og god skorpe. Det løftar ei kake for meg, når skorpa smakar godt. Denne kaka kan godt bakast tidleg på dag viss den skal serverast på ettermiddagen eller kvelden. Det gjer berre at den vert litt fastare i fisken, og lettare å skjere opp. Du kan bytte ut pistasjnøttene med andre nøtter, og sultanarosinene kan byttast ut med vanlege rosiner, eller korintar. Eg brukte ei randform til denne kaka, men du kan også bruke ei vanleg rundform. Gulrotkake med sultanarosiner og pistasjnøtter 300 g mjøl 2 ts kanel 2 ts bakepulver 1 ts salt 200 g brunt sukker 4 egg 2,5 dl nøytral matolje 200 g gulrøtter 100 g sultanarosiner 100 g pistasjnøtter, grovt hakka 75 g mjukt smør Sett omnen på 175 grader. Smør ei 24 cm form godt, og dryss den med mjøl eller semulegryn. Bank av overflødig mjøl eller …

Vårleg buffé

Det er den tida vi deler med dei vi er glade i som vi huskar og som gjev livet meining. Så i dag har vi invitert ein liten gjeng vener på lunch. Ikkje noko pretensiøst eller staseleg, men god, smakfull mat som det er lett å like. Eg dekte opp til ein buffé, då står maten på eit bord eller ein benk, og så set folk seg litt rundt omkring. Det er enkelt, og gjestane kan forsyne seg som dei vil. Får ein ein favorittrett på bufféen kan ein forsyne seg dobbelt utan å vere flau. Og ser ein noko ein er skeptisk til kan ein styre unna. Eg hadde eit raust stykke røykalaks frå Herøy i frysaren, det vart vel lagt der rett over jul, tenker eg. No fann eg ut at det var på tide å ta den fram, og den var like god. Eg serverte den med ein fenikkelsalat med ein syrleg dressing. Det gjekk veldig godt til den salte og feite laksen. Nokre få kapers gjev eit lite ekstra sting i fenikkelsalaten. …

Squashsalat med nøttevinaigrette

Denne squashsalaten er ein annleis salat, der rå squash vert brukt som salatgrønsak, heilt tynt høvla i strimlar. Kombinasjonen mellom rå squash, fetaost og mynte er frisk og god. Med ruccola innblanda får du ein skarp smak som kompletterer det heile. Eg har pynta salaten med fiolar, dei er spiselege, i tillegg til at dei gir ein annleis og artig farge i salaten. Dressingen her er heilt fantastisk om eg skal seie det sjølv, den må du prøve til denne salaten eller din vanlege. Squashsalat med mynte og feta 1 beger ruccola 1 squash 150 g fetaost Ein neve frisk mynte Fiolar til pynt 2 ss olivenolje Salt og peppar Fordel ruccolaen på eit vidt fat. Skjer squashen i tynne strimlar med ein potetskrellar, og fordel over ruccolaen.  Smuldre fetaosten over, og dryss på finhakka mynte. Ringle over olje, og dryss på flaksalt og nykverna peppar. Pynt salaten med fiolar rett før servering. Vinaigrette med eple, valnøtter og fikeneddik 2 dl olivenolje 1 dl fikeneddik eller ein annan søt eddik 3 ss hakka valnøtter Eit …

Lekker ostepai

Denne ostepaien er perfekt til ein maibuffé, som vegetaralternativ på 17. mai eller som smårett når venninnene møtest for å dele ei flaske vin. Det er lett å variere smaken etter kor smaksrik ost du brukar. Eg blanda litt fetaost og ein edamer som eg har gøymt unna sidan jul, den paien fekk skikkeleg punch. Viss du brukar mildare ostar kan du garnere paien med salte smakar som spekeskinke eller lodderogn og rømme. I så fall kan du lage paien med naturell kremost, til dømes. Versjonen eg lagde i dag står heilt på eigne bein, du treng berre eit godt glas kvitvin ved sidan av. Paien får ein luftig og lekker konsistens på grunn av egga og den piska fløten. Denne porsjonen passar akkurat til mi paiform, som er 25 cm i diameter. Slik gjorde eg det: Ostepai Paiskal: 80 g smør, kaldt og i terningar 160 g kveitemjøl 2-3 ss kaldt vatn Fyll: 250 g riven/smuldra ost 1,5 dl kremfløte, ”naturell” 1,5 dl kremfløte, piska 3 egg ¼ ts kayennepeppar Sett omnen på 200 …

Butterdeigpai med squash

I mai kjem festdagane som perler på ei snor. I dagane framover får du nokre gode og enkle mattips, slik at du kan invitere gjestar utan å sveitte over grytene i dagevis. Den enklaste paien lagar du av smørdeig. Den kjøper du i butikken, til og med Jamie Oliver gjer det. Den ligg i frysedisken og ser ut som ei kjedeleg veggpryd, men den kan varierast i det uendelege. Eg har lagd ein enkel liten squashpai med den, som er perfekt som fingermat. Juster storleiken etter om du skal ha tallerknar eller om folk berre skal forsyne seg på servietten. Til ein fingermatbuffé kan du skjere rutene slik at det akkurat er plass til ei squashskive på dei. Osten kan varierast. Her brukte eg cheddar, den er salt og god. Du kan også bruke pecorino eller mozarella, jarlsberg er også godt. Slik gjorde eg det: Squashpai 5 plater smørdeig Ein squash 1 dl crème fraïche 1 ts urtesalt 1 ts honning 100 g ost Litt olivenolje Ruccola til pynt Eit samanpiska egg Sett omnen på …

Meir italiensk – capunata

Har du hatt den kjensla nokon gong at du tenker tilbake på noko du spiste dagen før, og angra på at du ikkje spiste litt til av det, for det var så godt? Slik hadde eg det første gongen eg smakte capunata, den sisilianske grønsaksrøra som har noko til felles med den franske ratatouillen, bortsett frå at den er mykje betre.  Eg spiste det på den fine italienske restauranten Trattoria Al’Muntagnolia i Fuggerstrasse i Berlin, stamrestauranten for musikarane i Berlinfilharmonien tidleg på 2000-talet. Capunata eller caponata er eit døme på dei magiske smakseigenskapane til aubergine, ei grønsak som smakar bittert og rart på eiga hand, men som saman med andre grønsaker, urter og krydder verkeleg gjev ein rett eit løft. Capunata er ein sursøt grønsakssalat som vert servert kald, men som vert varma opp under tillaginga. Som med all slik mat finst det like mange oppskrifter som det finst husmødre. Slik gjorde eg det: Capunata 2 auberginar Salt 2 løk 2 raude paprika 4 stilkar stangselleri 2 dl olivenolje 1 ss sukker Ein neve kalamataoliven …