All posts filed under: Noko søtt

Festmenyen

No har du forhåpentlegvis fått kvile ut i juledagane, og har samla krefter til den store festen. Festkomitéen må samlast igjen, og fordele oppgåvene for sjølve festdagen og dagane før. På dette tidspunktet løner det seg å lage ein (ganske) nøyaktig tidsplan. Når skal dei siste tinga handlast, kvar skal dei oppbevarast, kven skal lage kva, kven skal frakte det som må fraktast og kven skal vere kvar på sjølve dagen. Som du ser av menyen, kan både forretten og desserten lagast i god tid på førehand. Bestem kven som skal handle inn til og lage desse, og når dei skal leverast på ”festplassen”. Husk å fryse ned isbitar til den store festen. Eg brukar plastposar til isbitar, og så tek eg ut isbitane av plastposane nokre dagar før festen, og legg dei laust i ei bøtte i frysaren fram til festen. Då slepp du å bli stressa over å måtte trykke kvar isbit ut av plasten medan utolmodige gjestar heng over deg. Så er det sjølve menyen. Den består av tre rettar: Festterrine med …

Juletrøflar

Trøffel. Smak på ordet. Elegant, aromatisk og tiltalande. Trøflar er to ulike ting, dei som vert gravne opp av jorda rundt gamle eiketre i Frankrike, og ein spesiell type sjokoladekonfekt. Det er sjokoladekonfekten du skal få lære meir om hos meg i dag. Sjokoladetrøflar vert lagd ved at du smeltar sjokolade, tilset litt smør og fløte, og i tillegg eit smaksstoff av eit eller anna slag. Eg har eksperimentert på kjøkkenet i det siste, og lagd to typar trøflar som skal serverast som konfekt til kaffien og teen i jula. Utfordringa blir å halde trøflane unna nysgjerrige fingrar, dei kan freiste ein stakkar over evne. I tillegg har trøflar det aller best når dei vert oppbevart kaldt. Sjokoladen får enno lågare smeltetemperatur når den vert blanda med smør og fløte, og difor bør dei få vere i ein lufttett boks i kjøleskapet fram til dei vert servert. Og du, no når vi nærmar oss jul huskar du på at det er berre kremfløte og meierismør som gjeld, ikkje sant? Trøflar kan ikkje lagast med Soft …

Det vesle huset i skogen

I dag hadde vi den store pepparkakebakedagen. Pepparkakehus høyrer alltid med til vår jul, sjølv no etter at borna mine har blitt store. Vi har også små søskenbarn som gjerne vil kome innom på denne spesielle dagen. Då er det viktig å ha ein god deig som er lett å jobbe med, og som rekk til to hus, mange store hjarte og endå nokre figurar som kan illudere dei som bur i det fine huset. Det finst mange pepparkakeoppskrifter, og resultatet kan variere. Eg har gode erfaringar med deigen under, der ein kokar opp sukker, smør og sirup. I nokre oppskrifter har ein også i fløten når ein kokar det heile opp, då tek kolninga lenger tid. Når ein kokar opp smør, sirup og sukker vert sukkerkorna løyst opp godt. Eg har prøvd deigar der smør og sukker er rørt kvitt. Då vert steikeflata meir ujamn, og ein ”ser” spora etter sukkeret. Pyntinga av huset foregår etter alle kunstens reglar. Vi limar huset i hop på den ”farlege” måten, med smelta sukker. Det gjer det meir …

Jul i siste lita

Så nærmar juledagane seg med stormskritt, og panikken breier seg blant oss som tek ansvar for at jula skal bli ei fin oppleving for alle. Har eg huska alle julegåvene? Har alle julekorta kome fram? Kvifor har vi forresten fått så få julekort i år? Har eg huska rabbe og surkål? Kva skal vi gje dei som ikkje vil ha lutefisk førstedag? Listene vert lengre og lengre, og kontoen tømest før du får sukk for deg. Eit logistikktips viss du bur saman med ein du prøver å få til å ta medansvar er å lage to handlelister: Ei liste er for dei tunge tinga, og det som ikkje kan gå gale. Den andre er for dei tinga der ein må ha litt fingerspisskjensle for å velje rett i butikken. La gemalen handle inn (og dermed også betale for) alle drikkevarene, ei kasse mandarinar, rabbe, surkål og poteter, og brudevollmoren kan han og sikkert få til viss han kjem seg i nærleiken av Brudevoll. Så kan du kose deg med å handle juleposteien, fåreribba, rullen og …

Endå fleire dessertar?

Ja, eg har faktisk tre dessertoppskrifter til. Desse er Heidi sine, og her får du lære å lage heimelaga sjokoladepudding med vaniljesaus. Eg kan love deg at den er betre enn Tine sin. Eg lagar alltid pikekyss sjølv, men det går fint å lage pikekyssdesserten med kjøpte. Men her og er dei heimelaga best, ikkje minst fordi du veit kva som er i dei. Alt godt Sjokoladepudding 8 dl mjølk 2 ss kakao 4 ss sukker 2 ts vaniljesukker 7 plater gelatin Kok opp mjølk, kakao, sukker og vaniljesukker, og set det til sides. Legg gelatinplatene i kaldt vatn i ei skål og la dei ligge der i 5 minutt. Vri gelatinplatene opp og legg dei i ei skål. Slå litt varm kakao over gelatinen og rør han ut i den varme blandinga. Hell så denne blandinga i kakaoen medan du rører flittig. Gelatinen må ikkje koke, så du må ikkje ha gryta på varm plate medan du gjer dette. Avkjøl blandinga litt og hell puddingen i ei glasskål. Det har lett for å verte …

Riskrem med raud saus – Appelsinfromasj

-dessertar, altså. Eg trur til og med eg har fleire på lager. Riskrem er ein klassikar som «alle» kan. Men det er ein første gong for alt. Difor tek eg den med likevel, i tilfelle ein eller ei som arrangerer jul for første gong på eige kjøkken stikk innom. Riskrem Denne oppskrifta er ikkje så stor, så har du mange dessertglade rundt bordet må du kanskje doble ho. 3 dl ferdigkokt risengrynsgraut 2 dl kremfløyte 1 ss melis 1 ts ekte vaniljesukker Du kokar altså ein risengrynsgraut på førehand. Langkokt risengryn er best, men den på 20 minutt går og fint. Du MÅ salte grauten, utan salt vert den daud i smaken og riskremen vert heller ikkje god. Ørlite salt må med for å framheve sødmen i riskremen. Pisk kremfløyte og tilsett melis og vaniljesukker. Vend den kalde, kokte grauten inn i den piska kremen. På den måten ser du betre når det er passe mykje ris i forhold til mengda krem. Ha riskremen i ei glasskål og set han i kjøleskåpet til avkjøling. Raud …

Dessertar til jul

Å lage dessert er ei stor glede. Du har god tid, og kan lage den dagen før. Dermed kan du møte gjestane dine med senka skuldrar når dei bankar på døra. Alle likar dessertar. Etter ein god middag vert desserten prikken over i-en. Maten vert drygare med ein dessert til slutt, du kan rekne at det går litt mindre av hovudretten når du varslar at det er ein deilig dessert i vente. I dei fleste oppskriftene på gode juledessertar skal det vere vaniljesukker. Sist eg var på ein ICA-butikk fann eg ekte vaniljesukker, med svarte prikkar! Finn du det, så kjøp det, og finn du det ikkje så mas på butikksjefen der du handlar for å få han til å ta det inn.  Det smakar SÅ mykje betre enn vanleg vanilin-vaniljesukker, som er smaksett med kunstig vanilje. Merket er Tørsleffs, og grossisten heiter Haugen-gruppen, kan du seie til kjøpmannen din. Får du tak i slikt vaniljesukker kan du redusere litt mengda vaniljesukker i oppskriftene, for smaken er meir intens. Karamellpudding 1 1/2 dl sukker 1 …

Meir søte kaker – kokosmakronar og peanøttkaker

Peanøttkaker (ca 36 kaker) 1 egg 2 dl sukker 2 dl havregryn 50 g peanøttsmør 75 gram meierismør 3 ss kveitemjøl 1 ts bakepulver 1 ts vaniljesukker 1 ts kakao 100 gram salta peanøtter Pisk eggedosis av egg og sukker. Smelt peanøttsmøret i ei lita gryte saman med smøret. Rør inn havregryn, og ta gryta av plata. Bland kveitemjøl, bakepulver, vaniljesukker og kakao, og vend det inn i smørblandinga. La det heile kolne før du vender inn eggedosisen. Rør inn peanøttene. Dei skal ikkje hakkast, men brukast som dei er. Legg bakepapir på steikebrettet og set kakene på brettet med to teskeier slik at det blir små toppar. Ha deigen på den eine skeia og ta av med den andre slik at det blir små toppar med god avstand mellom kakene. Ei teskei røre er nok, dei vert større enn du trur. Du får berre 9 toppar på eit steikebrett.  Steik kakene midt i omnen i ca 8 minutt på 200 grader. La kakene kolne på bakepapiret, dei er blaute idet dei kjem ut av omnen …

Lussekattar

I dag er det lucia, og dagen for å lage lussekattar. Her får du mi oppskrift: Safrankrans/lussekattar 125 gram smør 5 dl mjølk 1 1/2 dl sukker 50 gram gjær 1 ts gurkemeie eller 1/2 gram safran ca 12 dl kveitemjøl Smelt margarin og varm margarin/smør og mjølk til 37 grader. Ha i sukker og rør gjæra ut i denne deigvæska. Har du heil safran, så knus den med litt sukker i ein mortar først. Ha så krydderet i mjølet, og elt det turre inn litt om gangen til du får ein smidig deig som ikkje er for laus men heller ikkje for fast. Forhev deigen i bakebollen i 25 minutt. Legg deigen på mjøla bakebord og kna han saman til ein stor bolle. Trill ut tre pølser og flette dei saman til ein krans eller du kan lage tradisjonelle lussekattar. Legg dei ferdige lussekattane på bakepapir på ei plate. Pensle bakverket med ei blanding av 1 egg og 1/2 dl mjølk. Etterhev baksten i 25 minutt (lagar du krans bør den få heve litt lenger) og steik den …

Fleire søte favorittar – franske pepparkaker og plettar

I dag får du to nye kakeslag, begge er blant topp sju her hos meg. Både dei franske og plettane er fast med i boksane som eg kvart år returnerer til venninna mi fylt med gode saker. Her i huset lagar vi dobbel porsjon, det er koseleg å ta med nokre kaker når ein besøker nokon i førjulstria. I fjor fekk frisøren min pepparkaker rett før jul, det var suksess. Slik gjer du det: Franske pepparkaker 250 g smør 125 g lys sirup 1 dl kremfløyte 250 gram melis 100 g hakka mandlar 400 g kveitemjøl 1 ts bakepulver 1 ts kardemomme 1 ts kanel 2 ts nellik Bland alt i første del i ei gryte, og la det koke opp medan du rører. Set gryta i kaldt vatn og rør innimellom til massen er lunken. Bland alt det turre, ha i mandlane, og rør alt saman i ein bolle med sleiv. Ta fram ei brødform, ca. 2 liter, og ein rull plastfolie. Dra ut to lengder folie, og fordel røra på dei to lengdene. …

Julekaker – karamellkaker/kolakaker og ingefærsnittar

I juletida vert det tydelegare enn elles at mat er eit viktig kommunikasjonsmiddel menneske imellom. Alle lurer på kor langt du har kome i bakinga, og framande menneske snakkar med kvarandre når dei set seg til bords og et saman. Ordet jul tyder festar, og julegildet er høgdepunktet i mørketida. Folk kjem saman for smake på julebaksten, prate og ha det hyggeleg. Den gamle skikken å alltid by fram noko i juletida for at gjesten ikkje skal ”bere jula ut” er ein tradisjon å ta vare på. Småkaker i fine boksar kan og vere ei kjekk julegåve, særleg til eldre som ikkje bakar sjølve lenger, men som syns det er triveleg å ha noko godt å by på når det kjem besøk. Dei eldste julekakene våre vart steikt i jarn eller i smultgryte over open eld. Julekaker steikt i bakaromn er ein ny tradisjon. Folk flest hadde ikkje omnar å bake i, og julekakene vi bakar i dag er ikkje eldre enn då støypejarnskomfyren vart teken i bruk på slutten av 1800-talet. Å få kakene …

Tradisjonell julemat

I dag får du nokre tradisjonelle matoppskrifter frå ne Heidi. Havrekjeksa hennar er kjempegode, og lettlagde. Server ost til dessert eller til ein buffet i jula, og ha heimelaga havrekjeks som tilbehør. Krumkakeoppskrifta er sikker som banken, og krumkakene passar perfekt både til dessert og til kaffen. Alt godt Mattradisjonar er svært konservative. Smak, lukt og det sosiale fellesskapet rundt mat og måltid er ein del av identiteten vår. Flytter vi utanlands klarer vi stort sett å tilpasse oss landet sine matvarer til kvardags, men til høgtidene finn vi tilbake til lukter og smakar som vi opplevde i barndomen. Ein vestlending vil helst ha tørka dampa fåreribbe til jul. På den måten markerer vi ein synleg forskjell mellom oss og dei, samstundes som vi klarer å oppretthalde vår eigen identitet. Mat blir eit markeringsobjekt. Kanskje det er denne mekanismen som får oss til å søkje attende til gamle matskikkar og tradisjonar. Det opprinnelege vert viktig for oss i ei tid der raske løysingar ligg til hende, og vi kan få ferdigmat på 10 minutt. Kanskje …

Gåver til å spise opp

Eg syns det er triveleg å gje matgåver til vener og kjente til jul, det spreier glede og dessutan har jo alle alt, så korleis skal ein finne noko nytt og spennande som mottakaren treng? Mi beste venninne har eit sett med tre kakeboksar som ho leverer hos meg kvar advent, så fyller eg dei opp med gode kaker. I tillegg får ho gjerne ei skål heimelaga leverpostei, ei flaske gløggekstrakt og eit glas whiskyappelsinmarmelade. Desse godsakene skal du få oppskriftene til, lag dei og gled vener og kjente! Ein advarsel må eg gje: Appelsinmarmeladen varer sjeldan lenger enn til om morgonen andre juledag, så god er den. Halve moroa med spiselege julegåver er å putte dei i noko pent. Kakeboksane venninna mi sender fram og tilbake over plenen kjøpte eg til henne ein gong seint på åttitalet, og leverposteien pyntar eg med aspik og rosa peppar, og gir bort i ei pen skål. Marmeladen kan du ha i ei glaskrukke med patentlok, eller eit vanleg sylteglas med pen fasong. Eg brukar ofte dei kantete …

Meir svart og kvitt

Det svarte og kvite i dag er ein deilig dessert som passar fint til torsken du fekk oppskrift på i går. Det er ein pannacotta som eg har lagd med matfløte og yoghurt for å få den litt lettare. Pannacotta, som betyr kokt fløte på italiensk, vert normalt lagd med kremfløte. Det kan bli i heftigaste laget no i november. Det blir nok tunge dessertar når jula nærmar seg. Eg hadde frosne blåbær bakerst i frysaren som eg lagde ein mørk bærsaus av. Det er ein lekker kontrast mellom den milde, lyse pannacottaen og den svarte blåbærsausen. Slik gjer du det: Yoghurtpannacotta med blåbærsaus 1,5 dl fløte 3 ss sukker 2 ts vaniljesukker 2 blad gelatin Ei kanelstang 3 dl yoghurt utan smak, eg brukte Biola Bærsaus: 2,5 dl frosne blåbær 3 ss sukker 2 ts sitronsaft Kok opp fløten med sukker og kanelstanga. La dette stå og trekke i eit kvarters tid, lenger viss du vil ha meir intens kanelsmak. Legg gelatinblada i bløyt i kaldt vatn i nokre minutt. Når dei er mjuke …

Jula nærmar seg

No nærmar jula seg, og det er godt med alt som er gjort i god tid. Småkakene likar eg å lage tett oppunder jul, då er dei ferske når høgtidsdagane kjem, og det vert ikkje så mykje nasking frå boksane. Nokre kaker vert best av å verte lagde i god tid, og dei fine, engelske fruktkakene er av dette slaget. Dei vert betre av å stå litt, og engelskmennene er til og med så formastelege at dei fyller brandy i kakene med jamne mellomrom, slik at dei er godt gjennomtrukne når høgtida nærmar seg og kaka skal fortærast. Så langt har ikkje eg gått, for eg vil at alle skulle kunne smake den, både sjåførar, barn og fråhaldsfolk. Rosinene i kaka derimot, dei har fått godgjort seg i sterke saker i kjøleskapet i fleire veker. Når rosinene nederst i boksen byrjar bli tørre og triste, heller eg dei på eit glas med skrulok. Så slår eg på det eg måtte finne av sterke saker. No brukte eg rom, men du kan og bruke portvin, madeira, …

Ei enkel søndagskake

Nokre kaker er utruleg mykje enklare å lage enn andre, og rullekake er ei slik enkel kake. (Eller swissrull, som Hildegunn Moltubakk ville kalt den.) Det som skal til for å lage rullekake har du som regel i huset, og den skal ikkje steike lenge heller. Kast deg rundt, og lag ei deilig rullekake til familien til søndagskos. Slik gjer du det: Rullekake (swissrull) 4 egg 170 g sukker 3 strøkne ss kveitemjøl 75 g potetmjøl 1 1/2 ts bakepulver 2-3 dl syltetøy til fyll. Denne oppskrifta passar til ei stor langpanne. Sett ovnen på 225 grader. Sett klar ei rist til å ha kaka på når den er stekt, og det du skal ha til fyll. Når kaka kjem ut av omnen må det nemleg få fort. Pisk egg og sukker til stiv eggedosis. Bland saman kveitemjøl og potetmjøl med bakepulver og bland forsiktig. Kle ei stor langpanne med bakepapir og fordel røra godt utover. Steik rullekaka midt i omnen i 5-10 minutt til den er pent brun. La kaka skli over på rista …

Eple-Betty

Eplebetty er ein dessert som ”meine Berliner Mutti” lærte meg å lage. Eg har søkt litt, og funne ut at den opprinneleg er amerikansk. Kanskje kom den til Tyskland med dei amerikanske styrkane? Uansett er dette ein enkel, billig og deilig dessert som ein kan lage av brød som har blitt liggande. Bettyen vert best med brød med litt sødme, det er det einaste svensk limpa kan brukast til, til dømes. Eg brukte eit softkornbrød som låg att her, og det var perfekt. Eplebetty 6 skiver brød, gjerne mørkt og søtleg 80 g smør 5 ss brunt sukker, muscovado eller liknande 3 eple 1 ts kanel ¼ ts muskat ¼ ts nellik Skrell epla, fjern kjernehus og stilk, og skjer dei i skiver. Smelt ca. 30 g smør i botnen av ei eldfast form. Strø to spiseskeier brunt sukker i botnen. Legg epleskivene tett i tett i forma. Skjer brødskivene i små terningar. Ha dei i ein bolle saman med resten av sukkeret og krydder. Vend dette godt rundt, slik at alt er blanda. Ha …

Skumle muffins

Det er veldig viktig at all mat på ein halloweenfest er litt skummel. Vi har prøvd ut forskjellige variantar, og ting med blod er populært. Safta er sjølvsagt raud, og vi prøvde ein gong med blodig smør. Det funka berre sånn passe, det vart meir prinsesserosa enn blodfarga. Men skumle muffins fekk eg til, og på festen skal det til og med sitte ein edderkopp i kvart nett. Slik gjorde eg det: Edderkoppmuffins 2 egg 3 dl sukker 3 dl mjølk 440 g mjøl 2 ss kakao 3 ts bakepulver 200 g smelta smør 100 g hakka sjokolade, mørk til vaksne, lys til barn Sett steikeomnen på 225 grader. Visp egg og sukker til eggedosis. Smelt smøret. Slå mjølka i smøret, slik at det kolnar. Du kan også bruke flytande bremykt, for eksempel. Sikt saman mjøl, bakepulver og kakao. Vend det inn i eggedosisen vekselvis med den hakka sjokoladen, mjølka og smøret. Ha røra i muffinsformer med skei, denne oppskrifta gir atten store muffins. Steik muffinsa i 10-15 minutt til dei har heva seg og …

Noko søtt og godt

Heidi driv med avansert gjærbakst framimot helga, i dag lagar ho farmors wienerkringle. Eg skal lage guttebursdag, så då blir det nok litt enklare kaker enn denne. Men prøv oppskrifta hennar, dette er sånt som er gøy å få til. Alt godt Likar du gjærbakst likar du truleg denne kringla. Det er ein kaldheva gjærdeig der smøret/margarinen vert kjevla inni. Det vert nesten som ein wienerdeig. Har du ikkje prøvd å lage ein slik deig før kan det faktisk vere litt artig å prøve. Du kan godt fryse ho og varme ho litt i omnen når du tek ho opp. Då vert kringla som nybakt. Farmors kringle 2 dl kaldt vatn 50 gram gjær 1 egg 2 ss sukker 2 ss halvsmelta smør eller margarin ca 400-450 gram kveitemjøl. 200 gram kjøleskåpkaldt smør eller margarin. Denne margarinen skal kjevlast inni deigen i to omganger og det krevst dermed to gonger med bretting. Rør gjæra ut i kaldt vatn og tilsett egget. Ha i sukker, halvsmelta smør eller margarin og kveitemjølet. Denne deigen skal no kunne kjevlast …

Husmannskost

I dag driv ho Heidi med slikt som eg verken har greie på eller lyst på; sild og poteter. Eg skuldar på matpingle-genet mitt, ikkje kaffi, ikkje øl, ikkje sild. Men eg veit at mange set pris på denne kosten sjølv om eg ikkje gjer det. Men dei tradisjonelle søtsuppene har eg ete mykje av, det var det eg fekk til middag når eg ikkje ville ete silda. Alt godt I dag er det mykje snakk om det gode søreuropeiske kosthaldet med mykje olivenolje og tomatar. Ja visst dette er bra, men minst like bra er vårt eige kosthald. Eg har ikkje høyrt om nokon som har vorte dårleg eller tjukk av sild og poteter, nei tvert om, slank som ei spikj–otre vert du av sild. Dette er mat som styrkjer hjarta og meir til. Eg hadde tenkt å lage sildekaker, men eg har ikkje fått tak i ei einaste sild her inne i fjorden  Når eg får lyst på sild, må eg berre ha det, og desse nedfrosne spekesildfiletane i frysedisken gir deg no smaken …

Det er eit slit…

Dagane etter at eg kom heim frå Paris har mellom andre ting gått med til å foreta ei komparativ studie av makronane til Ladurée og Pierre Hermé, begge innkjøpt i Paris og høgtideleg frakta heim til Norge. Dei to makronleverandørane, som begge er berømte i Paris, med lange køar utanfor butikkane, er svært forskjellige. Ladurée er ei tradisjonsrik konditorbedrift, som har levert makronar til den parisiske overklassa sidan 1862. Dei held seg til klassiske smakar, og det imponerande utvalet består av variantar som sjokolade, salt karamell, fiol, kaffe, rose, pistasj, bringebær, lakris, bergamot og mange fleire. Pierre Hermé er ein relativt ung konditor, han jobba i delikatessehimmelen Fauchon, for han byrja for seg sjølv, først med eit konditori i Japan i 1998. I 2001 opna han det første utsalget sitt i Paris, i Rue Bonaparte i St. Germain des prés. Han er altså definitivt den rocka av dei to leverandørane eg har valt. Med smakar som vanilje og olivenolje, matcha-te og rista sesamfrø, wasabi og grapefrukt og mynte og rømme står han i ein annan …

Ein himmelsk munnfull

Makronar, sånne med kokos? Slik spør dei over femogførti. Dei unge og trendy, dei veit at makronar er noko anna, mindre kjedeleg, meir fargerikt og komplekst. Det var Pascal Dupuy som tok med makronane til Norge, lekre, luftige mandelbakels med ein søt og fløyelsmjuk krem i midten. I hans seks serveringsstader i Oslo får du desse søte, små lekkerbiskenane til ein kopp sterk, fransk kaffe, eller til ein raus kopp te. Makronane har inga opp- eller nedside, og i Frankrike får du dei i alle fargar og smakar, frå lavendel og verbena til lakris og salt karamell. ”Ein av kvar”, sa han eg er gift med då vi var på eit makronbakeri i Quimper, og så smakte vi oss igjennom alle tilgjengelege variantar. Det er ingen kunst å lage makronar sjølv, men nokre knep kan det vere fint å kjenne til. Sjølve kakedelen er ein kombinasjon av marengs og mandel, og her må mandelen vere så finmalen som råd er. Eg brukte matmølla mi, men neste gong skal eg bruke den gode, gamaldagse mandelkverna eg …

Øving gjer mester

I går lærte du grunnprinsippa for å få ein god gjærdeig, i dag får du oppskrifter å øve deg på. Ein ting er sikkert; det er ingenting betre enn nysteikt gjærbakst i huset. Det trengst ikkje mykje i tillegg då for å lage fest. Lykke til med bakinga! Alt godt Aniskringler 80 gram margarin 3 1/2 dl mjølk 80 gram sukker (ca 1 dl) 50 gram gjær (1 pakke) 1 egg 4 ts anisfrø ca 10-11 dl sikta kveitemjøl Smelt margarinen og varm margarin og mjølk til 37 grader. Hell dette over i ein bakebolle og tilsett sukker. Rør gjæra ut i deigvæska. Visp egget inn saman med gjæra og tilsett anisfrø. Ha i det sikta kveitemjølet litt etter litt til du får ein passe fast deig. Set deigen til heving i 25 minutt med eit handkle over. Legg deigen på bakebord strødd med mjøl, og form han til ein tjukk pølse som du deler i 20 stykke. Trill kvart emne til ei pølse som er ca 35 cm lang. Lag ei kringle av kvar …

Grøda i hus

Å få grøda frå hagen i hus er ei sann glede. I dag har eg plommer på kjøkenbenken, og lagar ein lett pai. Når det først er plommeår renn det over. Her hos oss er det plommeår i år, og dei vi får plommer av slit med å bli kvitt dei. Eg melder meg frivillig, og tek i mot det eg får. I hagebyane i Oslo står det mange frukttre, og du kan lett finne eit skilt som seier at du kan kome og plukke. Mange eldre bur med store hagar, og treng ikkje på langt nær så mykje frukt som hagen produserer. Då støttar eg prinsippet om å dele goda. Mange set også kasser med eple ved porten, slik at dei som ikkje har epletre kan få. Fint, ikkje sant? I dag har eg altså fått ein balje med plommer frå foreldra til ein kompis, og eg bestemte meg fort for å lage ein deilig pai med krema fyll. Fyllet er lagd med kesam, kremost og egg, og eg gir ekstra smak med vanilje. …

Meir eplegreier

Dersom du lagar eplesaft av eple som ikkje er overmodne, har dei mykje naturleg pektin i seg, og egnar seg perfekt til gelé. Eg tok av ein liter saft då eg hadde den store safterunden, og lagde gelé av den. Ta frå safta til gelé før du tilset sukker, då vert det enklare å få rett balanse mellom sukker og  pektinet, stoffet som gjer at geléen stivnar. Slik lagar du eplegelé: Eplegelé 1 liter usøta saft av eple 1 kg sukker tre-fire kvastar mynte om du har 1 krm atamon Bland sukkeret i safta medan du rører, og la safta koke friskt utan lok i nærare ti minutt. Ta ei spiseskei med saft på ein asjett, og la det danne seg ei hinne på geléen. Dra ei skei igjennom. Renn safta saman let du det koke eitt par-tre minutt til, renn den ikkje saman er geléen ferdig. Rør i atamon heilt til slutt, den skal ikkje koke. Sil frå mynta før du har geléen på glas som du fyller heilt opp. Eplegelé passar til mykje, …