Latest Posts

Korleis dyrkar ein urter?

Og korleis kan du bruke dei urtene du har i maten? Ja, det er det mange som lurer på. Du opplever kanskje at urtene du kjøper i butikken døyr før du har komt inn døra heime. Og handlar du hos hagesenteret går det ikkje så mykje betre. Eller at urtebedet ditt vert invadert av mynte og spansk kjørvel, som kvelar alt det andre som står der.

IMG_2101Eg har dyrka urter i mange år, og ikkje minst har eg prøvd å bruke fantasien for å finne nye måtar å bruke urter i maten på. Urter gir det aller meste eit løft, men ein kan ofte vere redd for at ulike smakar skal krasje eller bli feil når maten kjem på bordet. Etter mange rundar med prøving og feiling har eg funne metodar og oppskrifter som fungerer, og som eg gjerne delar.

Dette gjer at eg har blitt invitert til å holde foredrag om urtedyrking for hagelag, foreningar og vennegjengar, og det er alltid like hyggeleg. Eg har også med stor suksess holdt kurs for utdrikningslag for deltakarar av samtlege kjønn.

På urtekurs snakkar eg om korleis ein bør organisere urtene i hagen, kva stell dei treng, og korleis ein kan bruke urter i maten. Eg tek med smaksprøver og kokkelerer litt medan vi held på, og det brukar å vere veldig hyggeleg. D

Syns du dette høyrest spennande ut, så ta kontakt, så blir vi nok einige om pris og tid.

Smågodt til påska

Smågodt kan vere noko anna enn det du puttar i påskeegget. Det kan like gjerne vere smårettar som er enkle å lage, og som gir variasjon i den tradisjonelle påskemenyen.

Eg har leika med meg egg, og laga gode ting som du kan ha på ein buffé, eller i tillegg til ost og skinke på frukostbordet. Det kan kome vel med viss du får gjestar i påska.

Det er noko eige med helgefrukostar, då har eg stor glede av å lage noko godt til brødskivene, noko meir og anna enn det vi har til kvardags. Eg ser kva eg har i kjøleskapet, og finn på noko eg trur dei eg bur saman med (eller iallfall eg) vil like.

I dag lagde eg ein saftig og fin eggesalat med kremost, sennep og chili. Ikkje ver redd for chilien, dei andre ingrediensane er så milde at chilien gir eggesalaten litt punch, utan at den vert overveldande. Husk at chili er mildare dess større den er. Små chiliar kan vere heilt vilt sterke. Så tilpass mengda til chilistorleiken, heilt enkelt.

_MG_2541Eggesalat

2 ss kremost

2 ss majones

1 ss kesam eller rømme

1/2 ss søt sennep, Bergeby-type

2 ts finhakka mild chili

1 ss finhakka raudløk

1 ss bostonagurk eller finhakka sylteagurk

4 egg

Kok egga i ti minutt. La dei kolne under rennande vatn.

Ha alt unntatt egga i ei skål, og bland det godt med ein visp. Smak til med salt og peppar.

Skrell egga, og del dei i ein eggedelar først eine vegen og så andre vegen i ein eggedelar, slik at dei vert hakka.

Bland eggehakket i kremen. Smak ein gong til om det trengst meir salt.

Eg brukte ein søtleg sennep, viss du brukar ein skarp type kan det hende salaten vil tene på ei lita klype sukker eller ei halv teskei honning. Smak til med meir salt og peppar viss det trengst. Server på rista brød.

 

Syrleg fiskesuppe

I dag lagar eg ei deilig fiskesuppe, der eg har prøvd å leite fram den litt gamaldagse syrlege smaken som det var meir vanleg å framheve før i tida. Det var slik mi bestemor laga fiskesuppe, så eg har prøvd å gjenskape den smaken. Suppa er jamna med egg, det er også litt ”gamaldags”, men gir ein veldig fin og glatt tekstur, og passe konsistens på suppa. Denne måten å jamne supper og sausar på er også fin fordi den gir ei glutenfri suppe, for dei som treng det.

 I suppa har eg brukt søtpotet og persillerot, saman med purre. Søtpoteten har ein rund og tiltalande smak som passar godt til den syrlege smaken på suppa. Persillerota gir ein krydra aroma som også passar veldig godt. Fiskesuppa er rask å lage, både persillerot og søtpotet kokar fort når dei er kutta i terningar.

Du kan bytte ut søtpoteten med gulrot, viss det er det du har i kjøleskapet, og persillerota kan byttast ut med sellerirot eller pastinakk. Viss du har det skikkeleg travelt, kan du bruke ein pose frossen lapskausblanding. Har du hatt kokt torsk ein dag, så ta vare på krafta, både den og restar av fiskekjøtet kan du bruke i fiskesuppa ein seinare dag.  Røykt eller salta fisk gir ekstra god kraft, så slik kraft må du også ta vare på til suppe. Må du utsette suppeplanane, så kan du fryse krafta til du er klar til fiskesuppekoking.

IMG_2196Fiskesuppe

 2 sjalottløk

Ein purre

Ein søtpotet, ca. 400 g

To persillerøtter, ca. 400 g

2 ss smør

8 dl vatn

1 dl kvitvin eller noilly prat

4 dl kremfløte (eller kokefast fløte)

Eit beger creme fraïche

Eit egg

Salt og peppar

(Evnt sitronsaft)

600 g torskefilet

Hakka estragon og bladpersille

Skrell sjalottløken, og kutt han i små terningar. Fjern det ytterste laget av purren, snitt han i to halvveis ned på stilken, og vask ut jord som ligg mellom blada. Kutt purren i skiver. Skrell persillerot og søtpotet, og kutt dei i passe storleik til suppe, ca. 1×1 cm. Brukar du torskeloin, så snitt den midt på på langs, og del fiskekjøtet i tynne skiver.

Smelt smøret i ei gryte, og ha i sjalottløken. La den surre til den er blank. Ha i resten av grønsakene, og la dei surre 3-4 minutt medan du rører. Slå på kvitvin eller noilly prat, og la det koke inn til halv mengde væske. Slå i vatnet, og la det koke opp. Ha i fløte og creme fraiche, og la suppa koke i 10-15 minutt. Smak til med salt og peppar. Vil du ha suppa meir syrleg, så ha i sitronsaft etter smak.

Knekk egget i ein kopp, og pisk saman med ein gaffel. Bruk ei ause, og ta ut ca. 2 dl suppe (utan grønsakene) og ha i ei skål eller ein liten bolle. La det stå litt slik at det ikkje lenger er kokande.

Rør i egget medan du piskar godt slik at egget fordeler seg i suppa. Hell eggeblandinga tilbake i suppa. Rør godt. Sett opp varmen, og la suppa koke opp.

Ha i fisken og urtene. La det heile trekke eit par minutt rett under kokepunktet. Viss du vil ha i reker, så ha dei i rett før servering. Server med godt brød.

Urtebakt skrei

 

Eg elskar torsk i alle variantar, så no midt i skreisesongen et eg det så ofte eg kan.

All skrei er torsk, men ikkje all torsk er skrei, seier dei som kan det. Skreien er torsk som lever i Barentshavet, men som kjem inn til norskekysten for å gyte. For meg er det ikkje så nøye med lever og rogn, men dei store, flotte skreifiletane er fantastiske å lage gode rettar med.

Torsken har ikkje så sterk eigensmak, så då er det desto lettare å leike med den ved å tilføre nye, spennande smakar som vert framheva av det milde fiskekjøtet eg likar å bruke urter saman med torsk, og i dag har eg bakt porsjonsstykke med ein urtetopping. I dag blanda eg estragon og bladpersille. Persillen er grøn og frisk, estragon har eit anisaktig drag som er ganske karakteristisk. Det vart veldig godt, og er ein fin match til den søte ertepuréen eg serverte den med. Urtene fekk også vere med i smøret eg serverte torsken saman med. Fiskekjøtet er så magert at eit urtesmør hevar og kompletterer smaken.

Når ein blandar urter så er det nokre urtetyper som passar godt saman, og andre som ikkje går så godt saman. Ein generell tommelfingerregel er at persille og løktypar (grasløk, ramsløk og toppløk) passar til det meste. Timian og basilikum går fint saman, dei kan også supplerast med litt (men berre litt!) rosmarin. Dill, estragon og kjørvel er meir solitære, men går altså fint med persiller og løkar. Følgjer du desse prinsippa kan du byrje å eksperimentere og prøve deg fram.

IMG_2189 kopiUrtebakt skrei med ertepuré

200 g skreifilet per person

Salt og peppar

2 ss finhakka estragon

2 ts finhakka bladpersille

ei eggekvite

Smør til steiking

Sett omnen på 200 grader. Salte skreien godt, og la den stå ein halvtime. Pisk saman eggekvita med urtene og nykverna peppar. Smelt smør i ei steikepanne på relativt høg varme, og legg fiskefiletane i panna. Fordel urteblandinga oppå filetane. La dei steike i to minutt på berre eine sida. Flytt dei over i ei eldfast form, og set dei i omnen i 10 minutt. Ta dei ut og la dei kvile litt. Server fisken med ertepuré, urtesmør og kokte poteter.

Urtesmør

 100 g smør

1 ss hakka estragon

1 ss bladpersille

Ei klype salt

 Smelt smøret. Ha i urtene. Smak til med litt salt. Du kan og skvise i litt sitron viss du har.

IMG_2188 kopiErtepuré

500 g frosne erter

1 dl naturell yoghurt eller rømme

3 ss smør

Salt og peppar

Kok ertene i salta vatn, litt saltare enn du trur er passe. Dei skal berre koke i eitt par minutt.

La dei renne av, og ha dei tilbake i gryta. Ha i yoghurt og smør. Smak eventuelt til med salt og peppar. Køyr det glatt med stavmiksar.

Har du sylta i år?

Ja, eg veit det er tidleg, men likevel: nokre ting må syltast akkurat no.

Fenomenet sesong har nesten blitt borte for oss, vi importerer asparges frå Peru heile året, og jordbæra kjem for å gjere oss glade frå Belgia eller kvar det no er til morsdagen. Men ein ting får du kun tak i i månadane frå januar til mars, det er blodappelsin. Finn du ein pose så kjøp han med deg. Du vil ikkje angre.

IMG_1996Blodappelsin har ein utruleg intens smak, mykje kraftigare og meir aromatisk enn sin overvektige bror den vanlege appelsinen. Blodappelsinen er mindre, du kan finne steinar i den, og den er altså så lunefull at den berre vitjar oss ei kort periode. Då gjeld det å nytte høvet.

Eg er ein forkjempar for sylting året rundt, og når du finn saftige, perfekte blodappelsiner så er den beste måten å ta vare på den på å sylte den. Du får ein sødmefull, aromatisk og lett bitter marmelade som er heilt uovertruffen på brie, på brunost eller på scones med godt smør og piska krem.

Grunnen til at marmeladen blir bitter, er at du skal ta med skalet. Det er det kvite i skalet som gir mest bittersmak, men balansert med syre og sødme så vert det heilt perfekt, eg lovar med handa på hjartet. Eg kokar syltetøyet så lenge at skalet er heilt mørt, då gir det nesten ikkje tyggemotstand når du får det i munnen, berre litt tekstur.

Eg supplerer det oppskorne blodappelsinkjøtet med litt blodappelsinjuice, det får du i velassorterte matforretningar, enten i plastflaske eller kartong. Den kan du også bruke viss du vil lage saus til riskrem, til dømes, då får du ein lysande oransje og velsmakande saus ved å koke opp juice med litt sukker, skum av og jamn med ei vanleg potetmjølsjamning.

Til marmeladen treng du dei grøne certo-posane med fruktpektin. Finn du det ikkje i butikken, så be dei skaffe. (Det gjeld for øvrig sjølve blodappelsinane. Seier dei at sesongen er over, så lyg dei.) Eg har alltid fruktpektin og vanleg syltepulver i skapet. Eit lite beredskapslager må ein ha, ein veit aldri når ein får lyst til å sylte litt.

Syltetøy skal på sterile glas. Eg samlar glas heile året, og brukar konsekvent First Price tacosaus, for dei har så fine lok som det ikkje står noko på, perfekt til syltetøy. Fjern lappane før du vaskar glasa. Nokre lappar er ekstra gjenstridige. Av og til hjelper det å la dei ligge i vatn nokre timar, så skrape, og så la dei ligge litt til. Dei nest verste fjernar eg med aceton, dei verste må eg bruke whitespirit på.

Etterpå får glasa seg ein runde i oppvaskmaskinen. Skal du sylte med ein gong, så køyr glasa på det varmaste programmet, då kan du ta dei rett ut, og fylle dei medan dei er varme. Du kan også sterilisere dei ved å ha dei i steikeomnen på 100 grader i tjue minutt. Då bør du ta loka i ei lita gryte, dei er ofte ikkje så glade i høg varme. Eit anna alternativ er å koke opp ei stor gryte med kokande vatn, og la glasa ligge der i nokre minutt, fiske dei ut med ei pølseklype eller ein matpinsett, og vende dei på eit heilt reint handkle.

IMG_2002Blodappelsinmarmelade

2 kg blodappelsiner

5 dl blodappelsinjuice

1,5 kg sukker

Ein pakke fruktpektin

Vask og tørk alle appelsinane. Kutt topp og botn av dei. Del kvar av dei i to, og fjern eventuelle steinar du ser. Kutt kvar halve i to att, og snitt så appelsinen i tynne skiver, som då blir som kvarte sirklar. Samle alt appelsinkjøtet og juicen i ei stor gryte, og set det på middels varme. Kok opp frukta, og la den koke til den er mør, ca. ein time. Juster varmen slik at det ikkje dampar for mykje av. Blir det for lite saftig, så suppler eventuelt med litt meir juice eller vatn.

Rør inn fruktpektinen, og la det koke friskt i eit minutt. Ha i sukkeret, og la det koke medan du rører, til alt sukkeret har løyst seg opp. Skum av viss det har danna seg skum på toppen.

Fyll marmeladen på glovarme glas, og skru loket tett på med ein gong. La marmeladen stå mørkt og kaldt, det perfekte er viss du har ein kjellar du kan sette dei i. Det går fint å halvere denne porsjonen, då treng du 35 g fruktpektin.

Dei aller beste pannekakene

Pannekaker, det er vel lett? Tja, eg har smakt gode pannekaker, og eg har smakt dårlege. Tjukke, utan salt eller sukker, sviddsteikte utan kjærleik, då blir det ikkje bra.

For meg er pannekaker luksus. Ikkje fordi det er så råflott på nokon måte, men fordi eg prøver å passe på kva eg et, og då har eg det for meg at pannekaker ikkje er så bra for meg. Det er sikkert berre tøys, men det fører iallfall til at eg et det ganske sjeldan.

IMG_3787Då vert lukka desto større dei få gongane eg lagar det. Denne oppskrifta har eg frå mi eiga notatbok med matoppskrifter, som eg opprinneleg fekk på skulekjøkkenet. Det er den første oppskrifta eg har eit klart minne av å ha laga og skrive ned sjølv. Ei venninne og eg eksperimenterte på kjøkkenet over fleire dagar, og konkluderte med at denne ga den optimale balansen, pannekakene vart passe salte, passe søte og passe tjukke.

Den dag i dag slår eg opp når eg skal flotte meg med pannekaker. Og i dag er høvet feitetysdag, dagen etter blåmandag då handverkarane hadde fri i gamle dagar, dagen før askeonsdag, då vi skal gå i sekk og aske, og berre ete havrelefser, fordi fasta byrjar. Alternativet ville vere å servere rømmegraut denne dagen, det får vi ta til neste år.

Denne oppskrifta gir åtte-ti pannekaker, og dei må sjølvsagt serverast med Toro-suppe til. Betasuppe, gul ertesuppe eller som i dag, klar kjøttsuppe, serverer eg til. Eg veit det er litt rart med Toro-suppe i ein matblogg, men dette er altså einaste gongen eg brukar det, så då må det vere greit.

IMG_3786Pannekaker

2 egg

3 ss sukker

½ ts salt

3 dl kveitemjøl

5 dl mjølk

2 ss smelta smør, eller flytande bremykt

Knekk egga i ein bolle, og rør inn sukkeret og saltet. Ha i ei spiseskei mjøl, så litt mjølk og rør glatt, så ei skei mjøl til og litt meir mjølk. Slik held du på til du er tom for både mjøl og mjølk. La røra stå litt. Ha i det smelta smøret like før du skal til å steike. Steik pannekakene pent brune med ein liten klatt smør for kvar pannekake.

Eg likar pannekaker med sukker og sitron, og drysser ei lita teskei sukker på pannekaka etter at eg har snudd den slik at det smeltar. Så krystar eg litt sitron over, og serverer.

Ein einaste stor bolle

Like visst som at jul og påske kjem rullande, så har vi fastelaven midt imellom.

Fasting er det kanskje ikkje så mange som driv med lenger, bortsett frå at fem-to-dietten ga ein slags faste eit oppsving. Men ei triveleg fastelavensfeiring med gode bollar, fargerike ris frå sanitetsdamene og lysare dagar, det høyrer med.

Mange seier dei slit med å få gode, luftige bollar. Då har eg berre eit råd å gi: Smør deg med tolmod. Ein feit, søt deig må få god tid på seg til å heve, og det å stresse gjer berre at ting går i ball. Heving kjem an på så mange ting, mjølet, gjæra, temperaturen på væska, temperaturen i rommet, om det er trekk i rommet og mykje meir. Eg blir oppgitt over oppskrifter der det står at deigen skal heve i 30 minutt. Mine deigar har stort sett berre så vidt vakna etter 30 minutt. Dei treng lengre tid, og då vert resultatet bra.

I år gjorde eg ein ny vri på bollane, eg lagde ei fastelavenskake! Det var veldig greit, for mange syns det blir voldsomt med ein heil, stor bolle. Då er det lettare å skjere seg eit kakestykke. (Ei anna historie er at den vart så god at det vart både to og tre stykke, men det er heilt i orden.) Eg hadde eit glas bringebærsyltetøy i kjøleskapet som eg sette fram, og fleire rundt bordet sette pris på å ha litt syltetøy på bollekakestykket sitt.

Eg har eksperimentert med forskjellige fyll i bollane. Vanleg fløtekrem med vanilje er det enklaste. Nokre gongar blandar eg kremen med syltetøy, det er veldig godt. Andre gongar har eg brukt den svenske varianten, og rive litt marsipan i kremen. Marsipan kan også skjerast i tynne skiver, og leggast inni bollane, som ei lita glede.

Men uansett, det viktigaste er sjølve bollen, den må smake godt. I år brukte eg kardemomme frå heile kardemommefrø frå min lokale tyrker, og det vil eg på det sterkaste anbefale. Smaken blir så utruleg mykje meir intens, og å støte på ein bit av eit kardemommefrø inni bollemassen gir ein liten smakseksplosjon i munnen. Deilig!

Eg lagde altså ei stor kake, og delte den langs ekvator. Du kan legge den rett på bakebrettet på eit bakepapir, eller gjere som meg, og ha det i ei romsleg paiform. Dei vanlege kakeformene trur eg nesten blir litt snaue, men det kan også ha med å gjere at eg brukte ein heil pakke gjær. I oppskrifta skriv eg ein halv pakke, for eg trur eigentleg det er nok.

Så då er det berre å ringe rundt og invitere til fastelavensfest i morgon, denne kaka held iallfall til åtte-ti personar. Bakar du bollar av deigen får du ca. 16 bollar.

IMG_1973Fastelavensbollekake

Ca. 12 dl kveitemjøl

100 g smør

100 g sukker

1/2 pk gjær for søt gjærdeig

5 dl mjølk

2 egg, eit til deigen og eit til pensling

1 ts salt

1-2 ts kardemommefrø

Krem og ekte vaniljesukker til servering

Knus kardemommekjernene i ein mortar, og fjern skalet slik at berre dei svarte frøa er igjen. Knus frøa godt ein runde til slik at du for det meste har pulver att.. Ha mjølet, sukkeret, kardemommen og bakepulveret i ein stor bakebolle. Smuldre smøret i mjølblandinga til det er ein kornete masse.

Varm opp mjølka til den er fingervarm, og løys opp gjæra i den. Pisk saman egget, og ha det i væska.. Bland saman mjølkeblandinga og mjølblandinga, og elt godt. Eg brukar kjøkkenmaskin, og let gjerne deigen gå i 6-8 minutt. La deigen heve under klede, gjerne i ein times tid.

Set omnen på 200 grader. Elt deigen saman igjen, og form han til ein, stor bolle. Legg han på bakepapir på steikebrett eller i ei romsleg form som du har strødd med mjøl. Du kan også bruke bakepapir i forma. Pensle den store bollen med samanpiska egg, og la den heve ein time til.

Steik bollen på 200 grader i 30 minutt. Sjekk etter 25 minutt, viss den vert for brun, så dekk den med litt folie.

La bollen kolne. Pisk 3 dl kremfløyte til krem med 2 ts ekte vaniljesukker og 2 ts melis. Del bollen i to, legg krem på den nederste delen og legg toppen på.

Viss du er i det rampete hjørnet kan du også servere den med litt syltetøy blanda inn i kremen. Dryss litt melis over til slutt.

Fastelaven! I år igjen!

Ja, tenk det, det blir fastelaven i år og. Eller er det fastelavn det heiter? Det er jammen ikkje godt å seie.

Dagen i år er søndag 7. februar, så det er berre å byrje planlegginga av kva type bollar du planlegg å servere.

Viss du treng inspirasjon, så kan du sjå på mine fastelavensoppskrifter, som eg har samla på Pinterest. Ha ein fin søndag!

fastelaven

Ein pai med alt det gode

Ein lærer stadig nye ting, sjølv om mykje matlaging går på autopilot når ein har gjort det nokre år.

Her i jula lagde vi eit klassisk svensk julbord, sidan vi har feira i huset vårt i Sverige denne jula. Då lagde eg ein västerbottenpaj, med den smaksrike västerbottensosten. Eg lagde paideig etter den oppskrifta eg alltid har brukt, som eg har henta frå Carl Butlers kokbok, som eg fekk seint på åttitalet, trur eg.

Eg dro i gang med 150 g smør og 300 g mjøl i matmølla, og køyrde det i hop med litt vatn. Eg kjevla deigen ut, og lagde paien, og alle var nøgde. Deigen som var att då eg hadde kjevla over forma og teke til sides “kantane”, trykte eg i hop, og la i kjøleskapet, eg kan tenke meg at det var ca. 200 g, kanskje.

Nokre dagar seinare rydda eg i kjøleskapet, og fann deigklumpen. Eg kjevla og kjevla, og den vart tynnare enn sirupssnippar. Den dekte akkurat forma slik at litt hang utanfor, så eg klipte bort frynsene, men lot litt (1/2 cm) henge over for å halde deigen på plass, så den ikkje krympa så voldsomt. Så forsteikte eg deigen i ti minutt, etter å ha prikka den.

Paien vart fylt med restar av juleskinke, tre raudløkar og litt sopp som eg steikte, ein rest av pommes anna-poteter, ein pakke fetaost som hadde gått ut på dato for pinleg lenge sidan og til slutt litt riven jarlsbergost. Ja, og så den obligatoriske blandinga av egg og fløte.

Eg steikte paien nederst i omnen i ein halvtime, og resultatet vart heilt strøkent. Det som var greia var at denne paien var så utruleg mykje betre enn den västerbottenpaien eg lagde tredje juledag, så eg måtte tenke meg om, og analysere kvifor dei to paiane vart så ulike. Dette var det eg noterte meg:

  • Det skal mykje mindre paideig til enn ein trur. Jamnt over er eg skuldig i å ha laga alt for tjukke paibotnar, så botnen vert ikkje sprø og gyllen.
  • Å steike paien nederst i omnen gjer at du får sprøare botn, og større sjanse for eit godt resultat.
  • Pai er ein genial måte å bruke opp julerestar på.

 

_MG_1555Restepai (deigporsjonen er til 2 stk)

150 g kaldt smør

300 g mjøl

½ ts salt

2-3 ss kaldt vatn

Køyr smør, salt og mjøl i ei matmølle til det er så smulete som sand, det tek ca. 2 minutt. Ha i vatnet medan matmølla går. Køyr den til deigen har samla seg rundt midtpinnen, ca. 3 minutt. Del deigen i to, og pakk kvar av delane inn i plast. Skal du ikkje bruke begge med ein gong, så held dei seg i kjøleskapet i fire-fem dagar. Dei kan også frysast viss dei er heilt tett pakka.

La deigen kvile ein time før du kjevlar han ut.

Sett omnen på 200 grader.

Kjevle deigen til den er ca. 2 mm tjukk. Legg den over paiforma di, og press den ned i forma. Ta fram ei rein saks, og klipp av deigen ca. 1 cm utanfor forma. Prikk botnen med ein gaffel. Ta eit bakepapir, og legg oppi forma. Fyll opp med myntar, glassteinar, tørre erter eller liknande.

Forsteik botnen i 10-12 minutt på 200 grader. Ta den ut, og la den kolne.

_MG_1557Paifyll

250 g skinke eller bacon i terningar

3 raude løk

200 g sopp, eg brukte sjampinjong

200 g fetaost

100 g gulost, eg brukte jarlsberg

6 egg

2 dl kremfløte eller matfløte

1 ts salt

¼ ts peppar

2 ss smør til steiking

Rens soppen, og del kvar sopp i fire. Rens løkane og del dei i båtar. Steik smør og sopp til det er gyllent. Brukar du bacon som er rå, så steik den i smøret saman med sopp og løk.

Hell sopp, løk og kjøt i paiskalet. Smuldre fetaosten over. Pisk saman egg, fløte, salt og peppar og hell det over fyllet. Riv gulosten, og dryss den over. Bak paien på 200 grader i 30 minutt, til paien er fast, og gyllen.

Dei siste julegåvene

Desse gode heimelaga gåvene fiksar du i løpet av ein kveld, viss du har gjort innkjøpa på førehand. Kanskje det blir ei gåve til deg sjølv?

Gløggekstrakt treng ikkje koste to kroner på lokalbutikken, du kan enkelt lage ditt eige. Med ein raudvinslant som står att etter eit førjulselskap og litt krydder og sitrusfrukter er du godt i gang med ei original og smakfull julegåve.

Sjekk i skuffer og skap før du handlar inn, ofte vert slike heile krydder liggande og slenge i skuffene, og å sende dei ut av tida ved å bruke dei i gløggekstrakt gir god meining. Kanskje har du fersk ingefær, eller inntørka ingefær frå eit thaimåltid i grønsaksskuffen, den kan du også gjerne bruke. Skjer den i skiver og kast skivene i gryta. Pomeransskal kjøper eg på apoteket, finn du ikkje det kan du droppe det, eventuelt ha i litt meir appelsinskal.

Eg pyntar gåvene med fine lappar, som eg lagar med utstansa papir og påskrift med gullpenn. Bak på lappen kan du skrive korleis gløggekstrakten skal brukast; Varm opp ei flaske raudvin, og ha i ein desiliter gløggekstrakt. Smak til med brunt sukker, og server med hakka mandlar og rosiner i pene glas.

Appelsinmarmelade er alltid takknemleg å gi bort, folk blir så glade! Enkelte påstår at denne held seg i månadsvis, men eg har aldri opplevd at den varer lenger enn til første juledag om morgonen. Den smakar heilt fantastisk på rista brød med smør på. Prøv den også på rista julekakeskiver, utruleg godt.

Eple- og tegeléen er perfekt til ost, til tilslørte bondepiker (eller julepiker, med julekakerestar i desserten) eller som tilbehør til roastbiffen saman med litt sylta løk.

Appelsinmarmelade med vanilje

Skalet av tre appelsiner

600 g appelsinkjøt (pill ut steinane)

2,5 dl vatn

Ei vaniljestang

500 g sukker

safta av ein sitron

1 pose syltepulver

Vask appelsinane godt i varmt vatn, og skrell av det oransje skalet med ein potetskrellar. Snitt skalet fint i lange strimlar, og legg det i ei gryte med vatnet. Del vaniljestanga i to på langs, og skrap ut frøa. Ha stanga og frøa i gryta.

La dette koke opp saman med 300 gram av sukkeret, og la det stå og boble under lok eit kvarters tid medan du rører av og til. Skrell av det som er att av skalet, og fjern steinane. Veg opp slik at du har 600 g appelsinkjøt. Tre appelsinar brukar å vere nok, men det kjem jo an på storleiken.

Køyr appelsinkjøtet glatt i ei matmølle eller med ein stavmiksar. Ha fruktmosen og sitronsafta oppi vatnet som har kokt. La det koke opp. Bland resten av sukkeret med syltepulveret. Ta den varme marmeladen av plata, og rør inn sukkerblandinga. Rør til sukkeret er oppløyst, og det ikkje er klumpar. Fyll marmeladen på reine, varme glas.

_MG_1140 kopiGløggekstrakt

1 dl raudvin

5 dl vatn

10 nellikspiker

5 kardemommefrø

1 stjerneanis

4 bitar kanel

2 bitar ingefær

1 bit sylta eller 3 ts tørka pomeransskal

1 appelsin

4 ss brunt sukker

Skrell appelsinen med ein potetskrellar, slik at du får med berre det oransje skalet. Knus krydderet i ein mortar. Ha det i gryta med vin, vatn, skalet og safta frå appelsinen samt sukkeret. La dette trekke under lok på svak varme i 30 minutt. Sil av, og la det kolne litt.

Fyll gløggekstrakten på reine, varme flasker, og bruk gjerne vinkorker til å tette med viss dei opprinnelege korkene er borte. I kjøleskapet held gløggekstrakten seg ein månads tid. Denne oppskrifta kan lett mangedoblast, om du har flasker nok å fylle det på.

Eple- og tegelé

2 liter usøta saft/juice av eple

1 ss eller fire posar Earl Grey-te

1 kg sukker

Ein pose fruktpektin (grøn pose frå Certo

Kok opp safta, og ha i teen. Eg brukar eit papirfilter som kan knytast igjen til teen, har du ikkje det må du sile eplesafta etter at den har trekt ferdig. Dra safta av plata, og la den stå i ti minutt og trekke. Sil frå teen, eller fjern teposane.

Kok opp safta på nytt, og ha i pektinpulveret. La det koke friskt i eit minutt. Ha i sukkeret, og kok til det har løyst seg opp. Hell geléen på nykokte glas som du fyller heilt opp, og skrur loket tett på med ein gong.

Ha ei fredeleg julehelg!

Alt godt, Gunda

 

 

Årets julelikørar

Heimelaga julegåver er alltid kjærkome. Folk har nok lysestakar og blomstervasar, det er trivelegare å få noko ein faktisk kan spise eller drikke.

I år har eg slått meg på flaska, og laga eit knippe julelikørar som skal bli gåver til slekt og vennar. Fråhaldsfolk får sjå bort, dei skal få noko anna.

Eg har laga ulike variantar, velg den som du trur smakar best, eller som inneheld det du har i ditt skap. Eg har også teke med oppskrift på sukkerlake, den er grei å bruke viss du syns likøren din er for skarp. Den må også med når du skal lage limoncello, den italienske sitronlikøren som du får servert etter eit godt og langvarig italiensk måltid.

Det heile byrja med nokre flasker vodka, her kan du også bruke 45% sprit, men standard vodka er litt lettare. Så gjekk eg laus på skuffer og skap, og leitte igjennom for å finne tørka frukt og krydder som kunne brukast i likørane. Som den samlaren eg er så var det mykje å ta av.

Eg har nokre ganske spesielle råvarer. Det vanskelegaste å få tak i er kanskje tonkabønner. Det er ei bønne som har ein aroma som minner om rom, vanilje og rosiner, og som passar godt til alt søtt. Den kan også rivast fint og puttast i ein pannacotta eller crème brulée. I likør gjer den underverk, viss du likar smaken. Eg har kjøpt mine i København og i Barcelona, så det er mitt tips: Stikk alltid innom lokale krydderbutikkar og sjå kva du finn av morsomme, velduftande krydder og frukter.

Lyse rosiner eller sultanarosiner er veldig godt, dei finn du i spesialbutikkar og innvandrarbutikkar. Der finn du også heil kanel og stjerneanis. Tørka tranebær byrjar å bli lett å få tak i, det same gjeld heile kardemommefrø.

 _MG_1147 kopiTranebærlikør

 150 g tranebær, tørka

1,5 dl brunt sukker

Tre tonkabønner

6 dl vodka

Ha tranebær, sukker og tonkabønner i eit heilt reint glas som du har tett lok til. Hell over sprit, og la det heile stå i 10-15 dagar. Sil frå bæra og tonkabønnene, og ha likøren over i ei heilt rein flaske. Smak til med sukkerlake viss likøren er for syrleg. Kork flaska, og oppbevar likøren mørkt og kjøleg.

Aprikoslikør

200 g tørka aprikosar

2 dl brunt sukker

Ei ts kardemommefrø

Ei vaniljestang

7 dl vodka

Skyll aprikosane, og tørk dei i eit reint handkle. Legg dei i glaset, og hell på brunt sukker, kardemommefrøa og vaniljestanga. Slå på spriten, og la det stå 10-15 dagar. Sil frå aprikosane og kryddera, og ha likøren over på reine flasker som du korkar tett.

Sukkerlake

3 dl sukker

3 dl vatn

Kok opp sukker og vatn, og la det koke på svak varme til sukkeret er løyst opp. La laken kolne, og ha den på ei rein flaske som du korkar. Oppbevar kjøleg i opptil ei veke.

Limoncello

Ti sitronar, helst økologiske

7 dl vodka

Vask sitronane godt i skikkeleg varmt vatn. Gni dei tørre og reine med ein rein handduk.

Skrell sitronane slik at du får av berre det gule. Eg brukar ein potetskrellar. Ha skalet i eit stort glas, og hell på vodkaen. La det stå i to veker. Sil frå sitronskalet, og smak til limoncelloen med sukkerlake til du syns den er passe søt og syrleg. Oppbevar limoncelloen mørkt og kjøleg på tette flasker. Viss du skal oppbevare den i meir enn ein månad kan det vere smart å ha den i frysaren.

Plommelikør

Seks store eller åtte mindre plommer

Tre stjerneanis

2 dl brunt sukker

6 dl vodka

Legg plommene i eit romsleg glas. Hell på sukker, og ha i stjerneanis. Slå på spriten, og la det stå i to veker. Sil frå plommene og stjerneanisen, og hell likøren på reine flasker som du korkar så dei er tette. La stå ei veke eller to til før du serverer den.

Lys rosinlikør

 200 g lyse, store rosiner

Ein stjerneanis

Tre tonkabønner

1,5 dl brunt sukker

6 dl vodka

Ha rosinene i eit romsleg glas, og ha i stjerneanis og tonkabønner. Hell på sukker og sprit, og la det stå i eit par veker. Sil frå krydder og rosiner, og ha likøren på heilt reine flasker som du korkar tett. La den stå ei veke eller to før du serverer den.

Ribberull på norsk

I dag skal eg snakke på Østlandssendingen (slå på radioen kl. 16:30!) om kva ein kan bruke dei rimelege svineribbene vi finn rundt om i butikkane til, og det å lage ein ribberull er både juletradisjon og god økonomi. Ribberull er eit godt pålegg i julehelga, og når ribbene vert selt med rabatt så er det berre å kaste seg utpå.

Går du til ein ordentleg slaktar, som eg syns ein bør gjere, kan du be slaktaren beine ut ribba for deg, og du må gjerne bruke ruta ribbe. Det gjer at rullen ser pen ut når den er klar til oppskjering. Eg er ikkje så glad i ferdig krydra ribbe, men den kan sjølvsagt brukast. Då bør du droppe å tilsette salt og peppar i ribberullen.

Eit tips for å sikre ein god og kraftig kryddersmak er å kjøpe nytt krydder. Ofte har ein krydderposar liggande i skapet, som vart kjøpt inn i forfjor, eller året før der. Krydder oppbevart i papirposar i ein krøll misser smaken, og gir lite punch. Vil du bruke opp ditt gamle krydder, så bør du auke kryddermengda litt.

Slik gjer du det:

_MG_1130Julekrydra ribberull

2 kg tynnribbe

4 ts salt

1 ts peppar

1/2 ts nellik

1/2 ts allehånde

1 ts ingefær

Heil nellik til å pynte med

Bein ut ribba, viss ikkje slaktaren har gjort det. Skjer laus kjøtet frå feitt og svor på langs, men ikkje kutt den heilt i to, la dei to delane, svorsida og kjøtsida, henge i hop i enden. Om du lar rullen henge saman på langsida eller kortsida bestemmer du sjølv, det kjem an på kor lang og tjukk du vil ha rullen. Let du den henge saman på kortsida rullar du den saman på den sida, og dermed vert rullen kort og tjukk, omvendt viss du lar den henge saman på langsida.

Brett ribba ut i full lengde. Bland saman alt krydderet, og gni det inn i kjøtet. Dryss på saltet til slutt. Rull saman rullen til ein tett rull, slik at svora endar opp på utsida.

Bind rullen stramt med bomullstråd, og pakk den inn i eit heilt reint kjøkkenhandkle som du ikkje er spesielt glad i. Pass på at det ikkje luktar skyllemiddel. Surr rullen på nytt stramt ihop.

Sett på ein kjele med vatn, og ha i nokre pepparkorn og to-tre laurdbær. Legg rullen i når vatnet har kokt opp, og la den trekke på svak varme under lok i ca. 2 timar. Det skal ikkje fosskoke, berre såvidt syde.

Avkjøl rullen litt før du legg den i press. Har du ei presse, så er det berre å legge rullen i, og skru til. Har du ikkje, så legg rullen i ei brødform. Bruk ei fjøl eller liknande, som du surrar tett rundt forma, slik at rullen er under press. La rullen stå kaldt og under press til neste dag.

Pakk rullen ut, og viss du vil kan du pynte den med heil nellik viss du skal sette den på eit festbord. Skjer den i tynne skiver, og server den på godt brød med smør, sennep, raudbeter eller sylteagurkar.

Sitronkake med macadamia-nøtter

Denne kaka vart veldig god, om eg skal seie det sjølv. Og sjølvskryt skal ein som kjent høyre på, for det kjem frå hjarta. Kaka er basert på ei klassisk formkakeoppskrift, som svenskane kallar sockerkaka og engelskmennene kallar pound cake, fordi dei rausaste variantane er laga med like mengder smør, sukker og mjøl.

I og på kaka har eg macadamia-nøtter. Eg kjøper dei når eg er i utlandet, eg har enno til gode å sjå dei i norske butikkar. Får du ikkje tak i kan du bruke hasselnøtter som du ristar og gnir skalet av, men eg lovar deg, får du tak i macadamia-nøtter blir dette ein smakseksplosjon. Alle rundt bordet tok to stykke sist eg lagde den, og då var opptil fleire visstnok på slankekur. Men denne kaka avlyser alle slankekurar. Toppingen er ein variant av toscakaketopping, som skal bake med kaka dei siste minutta slik at den karamelliserer seg. Nyt den!

Versjon 2Sitronkake med macadamia-nøtter

150 g mjukt smør

200 g sukker

3 egg

1 ts vaniljesukker

200 g mjøl

1 ts bakepulver

Skalet av ein sitron

Saft av ein halv sitron

1 dl mjølk

300 g nøtter, helst macadamia

Sett omnen på 175 grader. Smør ei form som rommar 1,5 liter, og dryss den med mjøl.

Hakk nøttene, og sett til side. Riv skalet av sitronen med det finaste rivjernet du har. Press safta av den eine halvdelen av sitronen.

Ha smør og sukker i ein bolle, og pisk det lyst og luftig. Ha i egga eitt og eitt, og pisk dei inn.

Bland det tørre i ei skål, og vend det inn i smørblandinga vekselsvis med mjølka. Vend inn halvparten av nøttene. Ha i sitronsaft og skal til slutt.

Hell røra i forma, og bak kaka i 30-35 minutt. I mellomtida lagar du nøttetoppingen:

IMG_3361Nøttetopping

150 g sukker

150 g smør

150 g hakka nøtter

2 ss kveitemjøl

4 ss mjølk

Smelt smøret i ei gryte. Bland sukker, hakka nøtter og mjøl, og ha det oppi smøret. Ha i mjølka til slutt. La blandinga koke i 2-3 minutt medan du rører godt i botnen. Denne glasuren kan legge seg i grytebotnen viss du ikkje passar på.

Ta kaka ut, og brei over glasuren.

Steik kaka på nytt i 10-15 minutt, slik at glasuren vert pent brun. Siste runde kan du godt sette kaka ei rille høgare i omnen. Følg med så glasuren ikkje vert brend. Sjekk med ein spagettipinne om kaka er gjennomsteikt.

Ta kaka ut, og la den kolne før du løfter den ut av forma. Denne kaka bør lagast ei stund før den skal serverast. Elles er den veldig vanskeleg å skjere opp. Bruk ein skarp konditorkniv, og skjer med sagande tak gjennom karamelltoppen først.

Tradisjonelt på nytt – kålrulettar med savoykål

Nye råvarer kjem i butikkane, det inspirerer til å lage velkjende klassikarar på nye måtar.

Eg elska kålrulettar då eg var lita. Eg syntest eigentleg vi hadde det alt for sjeldan. No lagar eg sjølv mat til min familie, og gløymer at det går an å lage ein klassikar som kålrulettar. Men då eg fann eit stort, saftig savoykålhovud vart eg inspirert.

For eg må innrømme det, ein av grunnane til at eg ikkje lagar kålrulettar så ofte er at det er så styrete å få blada av kålhovudet. Men savoykål er ikkje så tettpakka som eit klassisk kålhovud, og er lettare å bruke. Viss du ikkje finn savoykål i din butikk kan du bruke spisskål, den er også lausare og lettare å bruke i denne retten.

Det lønner seg å forvelle kålblada fort i kokekrafta før du lagar rulettane, det gjer dei lettare å jobbe med. Viss du ikkje er ein trena kålrullar kan det vere ein fordel å vere to første gongen ein rullar rulettane. Det er litt knotete å knytte tråden rundt kålrulettane, men den må nesten vere der for å halde det heile på plass.

Kålrulettane, som er krydra med franske urter i staden for den tradisjonelle blandinga med muskat og ingefær, vert servert med ein deilig stuing. Den får mellom anna smak av at både kålrulettane og grønsakene får koke i den.

IMG_0989Kålrulettar

Eit savoykålhovud

Ein halv purre, det lyse

1 kg kjøtdeig

1 ss salt

1 snau ts peppar

1 ts timian

1 ts basilikum

3 ss potetmjøl

2 egg

3 dl mjølk

1 l vatn

2 ss fond

Til saus:

Kraft frå dampinga

1 ss smør

1 ss mjøl

2 ss creme fraiche

Salt, peppar og litt muskat

Ein sprut sitron

Tynn hyssing eller sytråd til å binde saman rulettane

Sett steikeomnen på 180 grader.

Kok opp vatnet med fond i. Ta blada av kålhovudet, og la dei få eit par minutt i kokevatnet før du tek dei opp med ei klype. La dei renne av på eit handkle eller eit tørkepapir.

Ha kjøtdeigen i ein bolle, du kan gjerne bruke halvparten storfe og svin til kålrulettar. Rør kjøtdeigen seig med salt, og ha i krydder. Rør i potetmjølet, og spe i mjølk og samanpiska egg.

Ta ei raus spiseskei med farse i kvart kålblad, og pakk det saman til ein tett rull. Knyt tråd rundt, og legg dei tett i tett i ei eldfast form. Når alle er pakka, slår du krafta over dei, og legg folie over forma. Bak rulettane i omnen i 25-30 minutt, til dei er gjennombakte. Du kan sjekke med eit steiketermometer om dei er ferdige, kjernetemperaturen skal vere rundt 65 grader. Hell av krafta, og hold rulettane varme.

Ha krafta i ein kjele, og kok den opp. Finsnitt det som er igjen av savoykålen og den halve purren. Kok det i to-tre minutt i krafta. Hell det av, men ta vare på krafta. Mål opp, har du mindre enn ½ liter kan du spe med litt vatn.

Smelt smøret i ein tjukkbotna kjele, og rør i mjølet. Ha i krafta frå dampinga og creme fraiche. La det koke i tre-fire minutt til mjølsmaken er borte. Smak til med salt, peppar og muskat, og ein sprut sitron til slutt. Ha i purren og savoykålen, og server som ein stuing saman med kålrulettane og kokte poteter.

Mat frå Syria

Flyktningar frå Syria kjem til oss på flukt frå krig og naud. Kva har dei i bagasjen? Mellom sorg og smerte finn du og ein heilt fantastisk matkultur, som det er vel verd å bli kjend med.

Syria er arnestaden for det gode kjøkkenet i aust-middelhavet. Her finn du ein eksplosjon av smakar, gode råvarer og ein heilt spesiell måte å krydre og smake til maten på. Finn deg ein syrisk ven, så vil du lære masse om dette, og bli kjent med dette folkeslaget som lever for å ete godt og saman med andre.

Syrisk mat har mange kjenneteikn. Bruken av krydder er allereie nemnt, i tillegg er dei flinke til å kombinere frukt eller safta av frukt med kjøt og fisk. Sitrusfrukter i alle variantar set smak på både hovudrettar, tilbehør og dessertar. Kvitløk er eit veldig viktig element, og blir brukt i praktisk talt all salt mat. Nøtter og pinjekjerner er også mykje brukt.

Denne dressingen med sitron og kvitløk vert mykje brukt til kyllingrettar og til fisk. Den er ei skikkeleg smaksbombe, så viss hovudretten din er litt kjedeleg på smak løftar denne sausen den til nye høgder.

Hamid w toom (sitron- og kvitløksdressing)

Safta av ein sitron (ca. ½ dl sitronsaft)

2-6 kvitløkskløfter

1 ss olivenolje

Ei klype svart peppar

¼ ts salt

Finhakk kvitløken, og mos den med salt og olje. Rør alt saman til ein saus. La dette stå ein halvtime før servering.

Jai bil forin (kylling i form) er ein enkel kyllingrett som meir eller mindre lagar seg sjølv i omnen. Du kan lage retten med ein heil kylling, eller gjere som meg, og bruke lår. I syrisk mat brukar ein ofte den karakteristiske aleppo-pepparen, også kalt halaby-peppar. Den får du kjøpt i velassorterte innvandrarbutikkar, og du kan også kjøpe den i nettbutikkar som sel krydder. Viss du ikkje får tak i den kan du lage ei pepparerstatning med tre teskeier paprikapulver og ei teskei kayennepeppar.

Til kyllingen lagar eg ein syrisk variant av baba ghanoush. Når eg har laga den før har eg bakt auberginen til den var heilt mjuk, og så rørt innhaldet med tahine, sitronsaft og olivenolje. Det blir ei grå og ikkje så stilig masse som ikkje ser så appetittleg ut. Denne syriske babaen er langt vakrare, og minst like god, når tomat og persille får vere med i røra. Den blir ein lun salat, som kan brukast til all grilla mat.

IMG_3357Jai bil forin

Seks kyllinglår

Seks store poteter

10-12 fedd kvitløk

2 dl olivenolje

Fire laurbærblad

1-2 ts aleppo-peppar (eller same mengd av di eiga pepparblanding)

1 ts tørka koriander

Salt

Sett omnen på 200 grader.

Skyll av kyllinglåra, og legg dei til side. Rens kvitløken, og knus den i ei spiseskei av oljen.

Dekk ei eldfast form med bakepapir, og legg kyllingen i forma. Smør den inn med halvparten av kvitløkblandinga, og krydre den med salt og peppar. Fordel laurbærblada i forma nedimellom kyllinglåra.

Del potetene i båtar, og ha dei i ein stor bolle. Ha på resten av kvitløkblandinga, og vend dei i dette. Krydre med salt og peppar. Fordel potetbåtane over kyllingen, og ringle over resten av oljen.

Dekk forma med aluminiumsfolie, og la det heile bake i omnen i ca. ein time, til kyllingen er gjennomsteikt, og potetene møre. Ta av folien dei siste fem minutta, og sett på grillen, slik at kyllingen og potetene får ein fin farge.

IMG_3396Baba ghanouj

Ein stor aubergin

To modne tomatar

Ein neve bladpersilleblad

Safta av eit halvt granateple

Frø frå eit halvt granateple

2 fedd kvitløk

½ ts malt spisskummin

3 ss olivenolje + olje til steiking

Salt og peppar

Sett steikeomnen på 200 grader.

Skjer auberginen i centimetertjukke skiver. Dryss salt mellom skivene, og la skivene stå som eit tårn ein halvtimes tid slik at bitterstoffa blir trekt ut av saltet. Press ut væska som dannar seg når det har gått ein halvtime.

Ha olje i ei eldfast form, og vend skivene i oljen. Legg skivene i forma, og bak dei på 200 grader i ein halvtime til dei har fått farge og blitt mjuke. La dei kolne.

IMG_3355Del tomatane i to rundt ekvator, og fjern frø og væske inni tomaten. Kutt tomatane i terningar. Vask og tørk persillen, og finhakk den. Rens og finhakk kvitløken. Mos den i oljen i ein mortar. Sett til side.

Del granateplet i to langs ekvator. Hald den eine halvparten med fruktkjøttet mot handflata, og bank på undersida av frukta til frøa løsnar i handa di. Gjer dette over ein bolle, slik at frøa ramlar ned der når handa di er full. Fjern alle kvite hinner. Ta halvparten av frøa til side i ei skål. Press halvparten av frøa i ei potetpresse eller med baksida av ei sleiv, slik at safta vert frigjort. Sil frå frø og rusk, og ha safta i ei skål. Bland i salt, peppar, spisskummen og oljen med kvitløk. Bland godt.

Kutt den bakte auberginen i terningar, og bland med tomatbitane og persillen. Hell dressingen over, og rør det heile godt rundt. Vend inn granateplefrøa til slutt.

Clafoutis

Franskmennene har mange gode og enkle dessertar, og clafoutis er ein av dei. Eigentleg er det bær eller frukt som får ei slags eksklusiv vaffelrøre helt over seg, og så blir det heile bakt i omnen til det blir gyllent og pent.

Clafoutisen er best når den er nysteikt, litt kolna, men framleis lun. Eg serverer den med piska crème fraïche, som eg har smakt til med vaniljesukker og litt melis. Vil du ha ein litt friskare smak kan du også ha i litt sitronsaft eller skalet av ein sitron.

IMG_0878Clafoutis

200 g mjøl

1 dl sukker

3 egg

2,5 dl matfløte

1 ts vamiljesukker

300-400 g plommer

Melis til dryss

Crème fraïche, is eller fløte til servering

Bland saman alt det tørre til røra. Pisk raskt saman fløte og egg, og sikt det tørre i røra. Rens plommene, kutt dei i båtar og legg dei i ei eldfast form. Hell røra over, og bak det heile i omnen på 200 grader i ca. 30 minutt. La den kolne litt, før du drysser på melis, og serverer til dømes med stivpiska crème fraïche.

Klassisk svinesteik med bakte grønsaker

Når det blir mørkare ute blir det desto viktigare å ha det triveleg innandørs. Denne helga har eg gjort det enkelt, eg steiker ei stor svinesteik som vi delar med gode vener.

Denne middagen vart nesten berre tillaga i omnen. Det går fint viss du planlegg litt, og har gjort ting klart på førehand. Både hovudretten, tilbehøret og desserten vert gjort ferdig i omnen utan steikeos og gryteoppvask.

Svinesteiker kjem ofte i eit nett, men eg er ikkje så glad i det. Eg vil gjerne ha sprø svor, og då blir det berre gris med nettet. Bruk eventuelt eit par rundar med hushaldshyssing, men viss steika er pent skoren treng du ikkje binde den opp. Eg skjer av svora før eg skjer opp kjøtet, og så bryt eg opp svora, og sender den rundt på eit separat fat slik at dei som set pris på slikt kan få nyte den deilige, sprø svora. Du kan gjerne lage kjøtet klart til steiking kvelden før, eller om morgonen før du skal servere det. Å salte svora godt i god tid gir mykje smak, og det trekker ut væte av svora slik at den vert endå sprøare.

Til svinesteika serverer eg ei stor skål med smørbakte grønsaker. Det er ein utruleg smakfull og enkel måte å lage til grønsaker på. No er utvalet av flytande smørtypar stort, og du finn heilt sikkert noko som du likar. Eg brukar ofte flytande bremykt, men denne gongen brukte eg ei av dei store butikkjedene sitt eige merke, som er mjølkefri.

Saman med det flytande smøret brukar eg salt, peppar og ei god urteblanding. Sidan eg har gulbetar og polkabetar med, ringlar eg litt kvitvinseddik over til slutt. Det balanserer den jordaktige smaken, og hevar det heile minst eit par hakk. Får du ikkje tak i gulbeter eller polkabeter, kan du bruke vanlege raudbeter. Når du bakar dei i salt først slik eg gjer, slepp du at dei blør så veldig, og fargar alt illraudt.

Det er alltid godt med gode, ovnsbakte poteter til, og dei er krydra på nesten same måte, men eg byttar ut smøret med olivenolje, og så supplerer eg med paprika. Det gir både god smak og fin farge på dei ovnsbakte potetene. Alle urtene i desse oppskriftene kan sjølvsagt byttast ut med friske urter, då må du doble mengdene.

Franskmennene har mange gode og enkle dessertar, og clafoutis er ein av dei. Eigentleg er det bær eller frukt som får ei slags eksklusiv vaffelrøre helt over seg, og så blir det heile bakt i omnen til det blir gyllent og pent. Clafoutisen er best når den er nysteikt, litt kolna, men framleis lun. Eg serverer den med piska crème fraïche, som eg har smakt til med vaniljesukker og litt melis. Vil du ha ein litt friskare smak kan du også ha i litt sitronsaft eller skalet av ein sitron.

IMG_0866Svinesteik

1,5 kg svinesteik med svor, utan nett

1 ss salt

1 ts peppar

4 dl kvitvin

Nokre timar før servering: Salte og pepre steika på alle sider, og sett den kaldt. 2,5 timar før servering: Sett omnen på 200 grader, legg kjøtet i ei eldfast form, og slå vinen i forma. La steika stå i vel to timar, til kjernetemperaturen er 68-70 grader, og svora er sprø og fin.

Ovnsbakte poteter

2 store poteter per person

2 ss olivenolje

2 ts salt

½ ts peppar

1 ts timian

1 ts basilikum

1 ts oregano

2 ts paprikapulver

Vask potetene, og del dei i båtar. Ha krydderet og oljen i ein romsleg bolle, og rør godt. Ha potetbåtane i bollen, og rør rundt så alle potetbåtane er godt dekka med olje og krydder. Legg bakepapir i ei langpanne, og hell potetbåtane i forma. Bak potetene på rilla under kjøttet i ca. 1 time.

IMG_0867 kopiSmørbakte grønsaker

3-4 gulbeter eller polkabeter

½ kg grovt salt frå pose

1 liten fenikkel

2 paprika

Fire små raudløk

3 ss flytande smør/margarin

1 ts timian

1 ts tørka persille

2 ss kvitvinseddik

Legg betane med skal på i ei lita eldfast form, og hell over saltet. Bak betane nederst i steikeomnen i ein time. La dei kolne før du rensar dei, og delar dei i båtar.

Del dei andre grønsakene i passe store bitar. Ha det flytande smøret i ein romsleg bolle, og ha i urtene. Rør godt, og vend inn grønsakene. Ha dei i ei eldfast form, og steik dei nederst i omnen dei siste tre kvartera av steiketida til svinesteika. La betane steike med dei siste ti minutta. Ringle over eddiken til slutt.

Frittata, tortilla, potato, tomato

Då eg posta frittataen med vårløk, bønner og fetaost i går,  vart eg gjort merksam av ein observant lesar at eg blanda saman det spanske og det italienske namnet på denne retten. Lesaren har sjølvsagt heilt rett, og det opprinnelege er etter fattig evne forsøkt korrigert. Men korleis kan ein gå seg så vill? Eg trur ganske enkelt det er fordi eg syns det er så utruleg ulogisk at denne omelettvarianten heiter tortilla. For meg er tortilla ei lefse, som ein pakkar ting inn i.

Dessutan var eg i Italia då eg lagde desse deilige rettane, så det spørs om eg ikkje vart litt påverka av akkurat det. Viss eg hadde løfta kameraet litt då eg tok bildet nedanfor så hadde du sett dei toscanske åsane i det fjerne. Så då held vi oss til det italienske, og held fast på frittatanamnet på desse saftige, smakfulle omelettane.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Frittata med paprika, kvite bønner og poteter

To små eller ein stor paprika

4 fedd kvitløk

1 gul løk

1 ss lys balsamico

400 g poteter

Ein boks avrente eller 250 g kokte kvite bønner

8 egg

Salt og peppar

Smør/olje til steiking

Sett steikeomnen på 225 grader.

Del paprikaene i to, og legg dei med snittsida ned på eit eldfast fat. Bak dei til skinnet er mørkt og har blåst seg opp, ca. 15-20 minutt. Dra folie over fatet, og la det så slik det ”slår seg”, og skinnet på paprikaene løsnar. Fjern stilkfestet og frøa. Når paprikaene er kalde kan du dra skinnet av ved å la fingrane gli under det og løsne det frå kjøtet. Legg dei flådde paprikafiletane til side.

Sett steikeomnen ned til 190 grader.

Rens og finhakk kvitløken. Skrell løken, og snitt den i fine strimlar. Smelt ei spiseskei smør eller ha olje i ei steikepanne, og steik kvitløken og løkstrimlane til dei er blanke og byrjar bli gylne. Salte og pepre litt, og slå over lys balsamico. Har du ikkje det, så bytt det ut med 1 ss eplecidereddik og ½ ts sukker. Rør godt, og sett til side. Ikkje vask steikepanna, du vil ha med løksmaken når du steiker potetene.

Ha smør i panna, og sett den på høg varme. Steik potetene gyldne. Dryss på salt og peppar.

Knekk egga i ein bolle, og pisk dei lett saman. Smak til med salt og peppar, til denne porsjonen bør du ha i ca. 1 ts salt.

Smør ei eldfast form med olje eller smelta smør. Fordel løken i forma. Dryss i potetene og bønnene. Skjer paprikafiletane i strimlar, og fordel dei utover i forma. Slå over eggeblandinga, og bak frittataen i omnen på 190 grader i 20-25 minutt, til frittataen er ganske fast i midten. La den stå ei stund på benken før du skjer frittataen i porsjonsstykke, og serverer dei med godt brød og ein salat til.

Frittata med vårløk, bønner og fetaost

Skal du mette mange? Då er ein frittata perfekt å servere. Frittata er ganske nær den spanske tortillaen, ein del av det spanske tapas-bordet. Då vil ein typisk få den servert romtemperert, skoren i terningar med ein liten pinne i. Som lunsjrett delar eg den i porsjonsstorleik. Då kan den serverast varm eller lunka. Skal du ha mange til bords kan du supplere med andre klassiske tapasrettar som oliven, manchego, god spekeskinke og ei skål olje med balsamico i.

Ein frittata kan varierast på uendeleg mange måtar. Den klassiske er med løk, kvitløk og poteter, men ein kan også ha i kjøtrestar, bakt paprika, ulike typar ost eller bønner. I dag har eg laga to variantar, ein med paprika og poteter, og ein med vårløk, bønner og fetaost. Begge variantane du får oppskrift på i dag er vegetariske, så dei passar også som vegetaralternativ på ein buffé med mange rettar.

IMG_6642 kopiFrittata med vårløk, bønner og fetaost

To små eller ein stor paprika

1 gul løk

1 ss lys balsamico

150 g kokte kvite bønner

400 g kokte poteter i terningar

8 egg

Salt og peppar

Smør/olje til steiking

Sett steikeomnen på 190 grader.

Snitt vårløken fint. Skrell den gule løken, og snitt den i fine strimlar. Rens og finhakk kvitløken. Smelt ei spiseskei smør eller ha olje i ei steikepanne, og steik løkstrimlane til dei er blanke og byrjar bli gylne. Salte og pepre litt, og slå over lys balsamico. Har du ikkje det, så bytt det ut med 1 ss eplecidereddik og ½ ts sukker. Rør godt, og sett til side. Du kan også steike potetene litt på same måte, det gir endå betre smak.

Knekk egga i ein bolle, og pisk dei lett saman. Smak til med salt og peppar, til denne porsjonen bør du ha i ca. 1 ts salt.

Smør ei eldfast form med olje eller smelta smør. Fordel den gylne løken og potetterningane i forma. Dryss i fetaosten og bønnene, og fordel vårløken utover i forma til slutt. Min fetaost hadde litt soltørka tomatar i oljen, den fordelte eg også i forma. Slå over eggeblandinga, og bak frittataen i omnen på 190 grader i 20-25 minutt, til frittataen er ganske fast i midten. Server frittataen med ein frisk salat.

Saftig sjokoladekake

Det nærmar seg helga, og då er det rom for kaker, iallfall hos meg. Og ei saftig sjokoladekake er aldri feil. Denne mørke sjokoladekaka er så enkel å lage, og så smakar den intenst sjokolade. Og det endå det ikkje er sjokolade i sjølve kaka, berre kakao. Den mørke sjokoladen får vere med i den lekre, glatte kremen som eg har fylt og dekt kaka med.

Når du lagar denne kaka må du planlegge litt. Botnane må få kolne i forma, og dei må vere kalde før du legg kaka saman. Sjokoladekremen bør også få stå nokre timar, for at den skal vere god å jobbe med. Så lag kaka dagen før du skal servere den, er mitt beste råd.

Du syns kanskje det er rart at kaka ikkje inneheld bakepulver, men det er altså ei tung, mektig sjokoladekake som eigentleg er meir som konfekt enn ei kake. Den vert heva med egga, som skal piskast til eggedosis. Og når kaka har kolna er den ikkje høg og luftig, men mørk og kompakt. Det er akkurat slik det skal vere, ikkje ver redd viss den ser flat ut.

Steiketida er også slik at kakebotnane ikkje skal stivne heilt. Viss du ser mørk, våt røre i sprekkene på kaka når du tek den ut så er det og akkurat som det skal vere. Difor må den også kolne i forma, eller kanskje eg skal heller seie at den må stivne i forma. Byrjar du å jobbe med den medan den framleis er varm kan du risikere at den fell frå kvarandre.

Eg lagar to botnar og legg dei oppå kvarandre. Nettopp sidan kaka er utan bakepulver er den ikkje tørr nok til å delast i to. Har du ikkje to former, så lag ei med halv røreporsjon, la den kolne, vask forma og lag ei til.

DSC_2053Saftig sjokoladekake

200 g smør

4 egg

4 dl sukker

2 dl mjøl

1,5 dl sikta kakao

½ ts salt

2 ts vaniljesukker

Sett omnen på 175 grader.

Smelt smøret, og sett til sides. Smør to 22 cm former, ha i mjøl som du bankar rundt i forma, og så bankar du ut det mjølet som ikkje festar seg. Har du springform, så bruk gjerne bakepapir i botnen i staden for å smøre botnen.

Visp egg og sukker til eggedosis. Rør inn smøret medan du framleis piskar. Bland mjøl, kakao, salt og vaniljesukker i ei skål, og sikt det i kakerøra. Rør til ei glatt røre.

Fordel røra i formene. Steik botnane på 175 grader i 22-24 minutt. Dei skal ikkje bli gjennomsteikte. La dei kolne i formene, og la dei gjerne stå til neste dag.


Sjokoladekrem

200 g mørk sjokolade

1 dl fløte

5 ss sukker

75 g smør

Finhakk sjokoladen, og ha den i ei skål. Kok opp fløten og sukkeret, og hell det over sjokoladen. La det stå ei lita stund, slik at sjokoladen smeltar.

Når sjokoladen har smelta rører du inn klattar med smør. Vend det heile rundt til det har blitt ein smidig krem. La kremen stå i romstemperatur i 2-4 timar.

Legg den eine kaka på eit fat. Smør snautt halvparten av kremen på den eine kaka. Legg på den andre botnen, og smør resten av kremen utanpå heile kaka. Pynt med bær.

Foto: Linda Mee-Lin Leung

Piggsoppomelett

Egg er ei råvare som sopp går veldig godt overeins med. Du kan til dømes lage ein pasta carbonara med sopp i staden for bacon. I dag har eg laga ein omelett med piggsopp, der eg har supplert med vårløk, grøn paprika og urter. Det gjer at omeletten smakar friskt og grønt, sjølv om smørsteikt sopp er ein viktig ingrediens.

Etter nokre ublide møte med svidd omelett i ungdommen har eg ein aversjon mot oversteikte omelettar. Difor likar eg omelettar som berre så vidt er stivna. Den kan godt vere som eggerøre, for min del. Likar du din godt steikt så er det berre å vere rausare med varmen.

IMG_0584Piggsoppen er ein av dei artane som er lette å bestemme, på grunn av dei karakteristiske piggane. Dei er også grunnen til at eg ikkje brukar piggsopp i mørke sausar. Viss du er uheldig fell piggane av, og det ser ut som om du har kvite åmer i sausen, ikkje spesielt stilig.

Men laga til som dette, raskt heilsteikte i smør, og så dryssa over ein god omelett, er dei veldig gode.


Piggsoppomelett

200 g rensa piggsopp

4 egg

½ dl mjølk

½ grøn paprika

1 stilk vårløk

Salt og peppar

Smør til steiking

Del soppen opp i passe store bitar, skjer vårløken i ringar og kutt paprikaen i bitar. Varm ei steikepanne godt opp, og ha smør i panna. Steik soppen gyllen og fin i smøret på relativt høg varme, og ta den ut av panna. Sett til side, og hold den varm. Skru ned varmen, og legg i paprika og vårløk. La det stå litt og blir varmt, men ikkje ”steikt”.

Visp saman egg, mjølk, salt og peppar. Slå det over grønsakene, og la det stå til omeletten er stiv. Dryss på soppen, og server omeletten med godt brød til.

Kantarellrisotto

No er skogen full av sopp, og du har flotte opplevingar i vente når du veit kva som kan plukkast og kva du bør gå i frå.

Hovudregelen når ein plukkar sopp er enkel: Plukk berre sopp du er heilt trygg på er spiseleg. Dei første gongane bør du gå saman med nokon som kan sopp, og finn du ei lokal nyttevekstforening er det å melde seg på eit kurs eller organiserte turar ein god idé. Nokre soppar er veldig enkle å artsbestemme. Eg byrja med traktkantarell, og gjekk vidare til gul kantarell, piggsoppar og steinsopp. Etter kvart kan ein utvide repertoaret, alt etter kva som er lett å finne i ditt område.

Ei låg, vid korg er fin å plukke i, og eg har ofte med meg små plastboksar som står i korga for å skilje ulike typar frå kvarandre. Men det går fint å berre plukke i ein isboks og. Ha med ein liten, skarp kniv, noko å tørke med og gjerne ein liten bakepensel eller liknande for å rense undervegs. Det er mykje meir effektivt enn å måtte ha ein kjemperunde med rensing når du kjem heim. Litt heimerensing må ein uansett rekne med, men unngå å legge sopp med mold på i korga. Då grisar du berre til dei soppane du allereie har plukka.

Sopp gir ein veldig god, aromatisk kjøttaktig smak som egnar seg godt med milde råvarer. I dag har eg laga ein saftig risotto med traktkantarell og gul kantarell, veldig enkelt og veldig godt. Risotto skal lagast på kraft, og har du kokt kraft så er det strålande. Har du ikkje det, så bruk kraft frå fond eller buljong. Ikkje lag buljongen for sterk, suppler heller med ekstra salt når du smakar til mot slutten. For mykje buljongsmak kan bli litt overveldande.

I risottoen brukar eg traktkantarellar, dei er velsigna lette å plukke når du først finn dei. Men dei har same farge som visna bjørkelauv, så det tek gjerne ei stund før du klarer å få auge på dei. Når du først har funne ein gjeng finn du gjerne fleire. Dei veks i ring, og ringen kan vere opptil fleire meter vid. Så sjå nøye etter rundt deg, og pass på at du ikkje trakkar på dei. Du finn dei langt utover hausten, og dei toler godt ei frostnatt eller to.

Risotto med kantarellar

IMG_0589Ein sjalottløk

500 g rensa sopp

Smør til steiking

300 g arborioris

1 dl kvitvin

1,2 liter vatn

2 ss flytande fond eller to buljongterningar

To stilkar vårløk

Salt og peppar

100 g riven parmesan

Finhakk sopp og sjalottløk. Kutt vårløken i ringar. Vil du pynte risottoen med småsoppar slik eg har gjort, så hald unna ein neve små, heile soppar som du steiker raskt i smør og set til side fram til risottoen er ferdig.

Smelt smøret i ei vid steikepanne, og ha i sopp og løk. La det frese til soppen har fått farge og løken har blitt blank. Ha i risen, og vend den rundt i smøret, soppen og løken. Slå på vin, og la det koke inn. Bland vatn og buljong/fond. Slå på væska litt og litt, la det koke inn før du tar i meir væske. Hald fram til all væska er brukt opp, og risen er mør. Vend inn vårløken, den skal berre bli gjennomvarm, ikkje kokt.

Smak til med salt og peppar og eventuelt litt sitronsaft viss du vil ha ein friskare smak. Rør inn parmesan rett før servering. Risottoen kan serverast som den er, eller som tilbehør til det du måtte like av kjøt eller fisk

Sprø laks

Fersk laks er noko av det enklaste å lage gode kvardagsmiddagar av. Og når det i tillegg er sunt er det berre å gå i gang. I dag har eg steikt laksen sprø i smør, og så har eg laga ein asiatiskinspirert saus til. Viss du er i søraust-Asia vil du få denne typen saus servert til nudlar, men eg hadde spagetti i skapet, så her vart det ein pastarett. Har du nudlar kan du sjølvsagt bruke det.

Når du lagar til laks på denne måten er det berre ein ting du må huske på: Bruk høg varme, og steik den fort. Den skal få farge, men den skal ikkje bli tørrsteikt. Så feittet må vere ordentleg varmt når du har fisketerningane i, rist på panna så alle sidene av laksen vert steikt, og ta opp bitane etter kvart.

Eg veit ikkje korleis det er heime hos deg, men hos meg et ungane mykje meir grønsaker når dei er blanda i retten, og det heile er vendt i ein god saus. Serverer eg grønsakene ved sidan av er dei langt meir forsiktige med å forsyne seg. Så det å blande råvarene gjer susen hos oss. Her har eg brukt det eg hadde i kjøleskapet, stangselleri, paprika, purre og vårløk. Dette er ein perfekt rett for å få brukt opp grønsaker som syng på siste verset. Du kan til dømes godt ha i litt strimla gulrot, strimla hovudkål eller grønne bønner.

Viss du vil og har det i hus, så kan du godt hakke opp litt kvitløk, litt ekstra chili og rive litt fersk ingefær og ha i woken saman med grønsakene. Det gir endå betre og meir asiatisk smak. Men på ein alminneleg kvardag vert den god utan og. Denne oppskrifta mettar fire svoltne personar.

Sprø laks med asiatisk vri

600 g utbeina og skinnfri laks

500 g nudlar eller spagetti

3 ss søt soyasaus

3 ss salt (vanleg) soyasaus

3 ss søt chilisaus

500 g blanda grønsaker, kutta i bitar

Olje og smør til steiking

Kok pastaen/nudlane slik det står på pakken.

Skjer laksen i terningar, og steik den sprø på høg varme. Legg bitane på ein tallerken. Bland saman sausane i ei skål, og sett til side.

Til grønsakene kan du godt bruke ein wok. Viss du vil ha i ingefær, kvitløk og chili, så ha det i på dette tidspunktet, finhakka, ca. 1 ts av kvar er ein grei start.

Varm opp litt olje i woken, og la den bli skikkeleg varm før du har i grønsakene (og evnt chili, kvitløk og ingefær). Steik dei fort, og slå på sausen. Ha i den kokte pastaen, og vend den inn i sausen og grønsakene. Legg laksebitane på toppen, og server.

Syltekurs i Sverige – vil du bli med?

Har du lyst til å bli med meg på syltekurs/matkurs til huset vårt i Sverige helga 18.-20. september?

Huset har plass til åtte personar i tillegg til meg, og det beste er om du får med deg nokon du kan tenke deg å dele seng med. 🙂 Du får med deg masse syltetøy og forhåpentleg masse matinspirasjon heim. Send meg ein mail på gunda.djupvik@getmail.no viss dette freistar deg.

image

Ripskake med salt karamell

Aldri har eg sett rips så seint som i år, det er fordelen med ein sein sommar.

Du syns kanskje det er rart eg kallar det ein fordel, men grunnen er enkel: Vi har som regel alltid sein ferie, altså slutten av juli og tidleg i august. Då rekk vi ikkje ripsa. Den kosar fuglane seg med medan vi er bortreiste. Men i år gjorde vi det, og no er frysaren full.

IMG_7490Sjølvskryt skal ein høyre på, for det kjem frå hjartet. Av og til lagar eg mat som eg blir lukkeleg av å smake på. Denne ripskaka var slik. Eg tok utgangspunkt i framgangsmåten eg brukar når eg lagar ei sjokoladekake som eg har kalt den raskaste sjokoladekaka. Då er det ikkje eggedosis eller smør og sukker kvitt, eg brukar flytande smør, og rører alle ingrediensane saman på enklaste vis. Så tenkte eg at den må jo kunne brukast som basis for ei lys kake og, sidan eg hadde så mykje rips som burde spisast opp.

Det kunne blitt ei ganske normal kake, men så fann eg ut at rips er surt, her må vi dra på med fleire smakar. Ei venninne av meg brukar å lage ein vilt god salt karamellsaus, så eg tenkte at den må jo kunne brukast på ei kake. Så det gjorde eg. Denne kaka vert fort borte, det er alt eg kan seie.

IMG_7506Ripskake med salt karamell

100 g flytande bremykt (eller smelta smør)

180 g/2 dl sukker

2 ts ekte vaniljesukker

2 egg

100 g/2 dl kveitemjøl

1 ts bakepulver

3 dl rips

Salt karamellsaus:

2 dl sukker

100 g smør

1 dl fløte

1 ts salt

100 g valnøtter

Sett omnen på 190 grader. Smør ei 22 cm form godt, og dryss i mjøl som du bankar ut etterpå. Smelt smøret i ei gryte. Visp saman egga. Bland saman det tørre, og rør det inn i smøret vekselsvis med egga. Dryss nokre bær i botnen av forma, og fordel røra over. Dryss resten av bæra oppå. Steik kaka på 190 grader i 30 minutt. Ta den ut, og sett varmen opp til 250 grader.

Smelt sukkeret til karamell i ei steikepanne. Ha forsiktig i smør og fløte medan du rører, og la det koke i nokre minutt til det har blitt ein tjukk karamellsaus. Hakk nøttene, og bland i karamellsausen.

Hell karamellsausen over kaka, og sett den inn igjen i omnen på 250 grader i 3-4 minutt, til nøttene har blitt gylne og karamellen kokar opp. Ta kaka ut, og la den kolne før du serverer den med piska krem, eller berre gafle den skamlaust i deg utan noko meir fiksfakseri.