All posts filed under: Mat

En foreldrekategori for all mat.

Bringebærkake

No er det bringebær over alt! Ta med eit litermål eller ein liten isboks når du går tur i skogen, du finn garantert nok til å lage denne deilige og friske bringebærkaka. Kaka er naturleg glutenfri, sidan den er laga med potetmjøl. Du kan også lage den med vanleg kveitemjøl viss alle toler gluten, då blir den litt fastare i fisken. Godt smakar den uansett. Bringebærkake 2 egg 1,5 dl sukker 1,5 dl (120 g) potetmjøl eller kveitemjøl 1 ts bakepulver 1 ss vaniljesukker Ei klype salt 100 g smelta smør 250 g bringebær Smelt smøret, og sett det til side. Du kan gjerne la det stå litt slik at det blir litt brunt, det gir berre god smak, så lenge det ikkje blir brent. La det kolne før du har det i kaka. Skill egga. Ha plommene i ein bolle, og kvitene i ein annan. Ha sukkeret i bollen med kvitene. Pisk eggekviter og sukker halvstivt. Ha potetmjøl, bakepulver, vaniljesukker og smelta, avkjølt smør i den andre bollen. Rør dette saman med vispen. Vend …

Linsesalat med koriander og kokosmjølk

Jonas i kantina på jobb brukar å lage ein utruleg god linsesalat med kokosmjølk og koriander, og eg berre elskar den. No har eg eksperimentert meg fram til ein variant som smakar nesten som hans, slik at du og får smake den. Den vart mellom anna servert i bursdagen min, og fleire av gjestane var over seg over smaken, og kom bort ville vite korleis den var laga, så her er mi oppskrift. Salaten er vegansk, og har eit hint av thaismak, med kokosmjølk, lime og chili som sender tankane til søraustasia. Server den åleine med ris, med grilla kylling, eller med ein godt krydra svinefilet og nudlar. Som ein god del av min mat ser den ikkje fantastisk ut, men smaken! Den er veldig bra. Linsesalat med koriander 2 pakkar kokte linser Ein bunt koriander To vårløkar 1 boks kokoskrem eller kokosmjølk 1 ss raud currypaste 1 ts soyasaus Safta av ein halv lime Ei klype chiliflak Evnt salt og peppar La linsene renne av i eit såld. Hakk korianderen, og finsnitt vårløken. Har du kokoskrem, …

Salat med bringebær og avokado

Kva skal vi ha til? Å finne ut kva vi skal ha til middag går som regel greit, men det å finne eit godt tilbehør er ofte der fantasien sviktar. Bringebær finn du over alt no, og det er ein fryd å bruke bringebæra både i søt og salt mat. Så send barna ut for å plukke, barnearbeid er berre av det gode i slike tilfelle. Bringebæra kan syltast, saftast, du kan lage ein deilig eddik med dei, og du kan ha dei i gode kaker. Det aller enklaste er berre å drysse dei på ei skål med vaniljeis, eller servere dei med vaniljesaus. Men visste du at du også kan bruke bringebær i ein salat? Min bringebærsalat er ein klassisk salat som passar godt til biff, til grilla luksuspølser eller til dampa laks og båtpoteter. Den bør lagast rett før servering, avokadoane vert brune og triste, og med vinaigrette på vert salaten fort blaut og trist. Denne porsjonen er tilbehør til fire, og lunsj til to. Salat med bringebær og avokado Eit halvt issalathovud eller …

Korleis koke ris

Ein matskribentkollega av meg, Andreas Viestad, ga for nokre år sidan ei veldig bra kokebok under tittelen Hvordan koke vann. I dette innlegget tek eg det opp eit knepp, Det er spørsmålet om korleis ein kokar ris eg har gitt meg ut på å svare på. Det overraskar meg stadig, eg treff på vaksne menneske som ikkje kan å koke ris. Dei har ofte delegert det bort til dei lever saman med, eller så har dei berre droppa ris frå menyen. Det høyrest trist ut, syns eg. Denne oppskrifta er på heilt vanleg basmatiris som tilbehør til gryterettar av ulikt slag, den fungerer også på uncle ben-ris og liknande parboiled-sortar. Sushiris og risotto kokast annleis. Eg beskriv riskokinga slik eg gjer det, det kan godt hende at andre har andre metodar, og det er heilt ok. Eg har berre funne ut at dette fungerer, og då brukar eg denne metoden. Noko av forvirringa rundt fenomenet riskoking skuldast nok nemleg at det finst så mange råd og oppskrifter, og mange er veldig bastante, mi løysing virkar, …

Cæsarsalat

Sommaren er ikkje sommar utan eit rikt utval salatmiddagar. Når barna mine får velge salat, så vel dei ofte Cæsarsalat. Cæsarsalaten kjem frå Mexico, der kokken Cæsar Cardini lagde denne salaten med ein enorm suksess. Salaten er enkel, med salatblad, krutongar, parmesanost, kylling og ein karakteristisk dressing. Dressingen er av majonestypen, men tynnare, og skal etter tradisjonen smaksettast med ansjos. Det må du gjerne gjere, eg er ikkje så glad i ansjos, så her får du ei forenkla oppskrift utan. Cæsarsalat kan også lagast vegetarisk, då kan du bytte ut kyllingen med tofu eller steikt halloumi. Då bør du også droppe worchestershiresausen, den er laga på ansjos. Det er tre viktige triks for å få ein cæsar-salat til å smake heilt fantastisk: Det eine er å få til gode krutongar. Berre tørre brødterningar gjer ikkje nytta her, du må krydre dei, og ha på olje. Det andre trikset er å krydre kyllingen godt, og steike den så den får ei ordentleg skorpe. Det tredje trikset er å vende salaten i dressing, slik at alt bladverket tek …

Pasta med mais og chevre

I late sommardagar er det godt med enkel, smakfull sommarmat der vi brukar grøda som har sesong akkurat no. Eg elskar å la meg inspirere i butikken. Eg vandrar rundt, først i grønsaksavdelinga, så går eg gjennom diskane med kjøt og fisk, og let fantasien vandre. Då kjem ofte dei beste idéane. Eg fann mais i grønsaksavdelinga her om dagen. Mais er blant dei tinga som er tilgjengeleg heile året, men den ferske, med dusk som viser at den er moden, og bladverket som passar på den, den er berre her ein kort periode. Då er det berre å kaste seg utpå, og vere kreativ. Å grille mais er ein klassikar, og kombinasjonen med søt mais og salt smør er uslåeleg. Men eg laga ein pastarett som løftar kombinasjonen mais og smør til nye høgder, der maisen vert kutta rett av stilken medan den er rå. Prøv det, du vil garantert ikkje angre. Maisen fekk selskap av squash, som også har tida si no. Den elskar også smør, og med løk og selleri i små …

Gode grovbrød

Ein får liksom aldri nok gode brødoppskrifter. Og ingenting er deiligare enn å skjere opp eit nysteikt brød til frukost. Dette er det brødet eg bakar kvar gong vi kjem til Sverige. Svenskane kan ikkje brød, det er berre sørgeleg. Dei har alt for mykje sirup i dei, og så har dei ikkje butikken full av ferske brød om morgonen slik vi er vande med, iallfall ikkje her ute på glesbygden der vi held til. Vi kjem som regel hit til svenskehuset om kvelden, og viss klokka er før åtte, så set eg ein brøddeig. Då rekk den å heve, og eg får bakt ut brøda og steikt dei før vi legg oss. Å stå opp til frukost med brød som berre har vore ute av ovnen nokre timar, det er ei stor glede. Når ein har bakt brød ein del gongar så tek ein det litt på frihand. Ein brøddeig er ganske robust, og toler å stå lenger enn ein trur. Eg stikk gjerne og handlar viss eg bakar brød midt på dagen, om …

Søtpotetsuppe med sprø kylling

Kyllingrestane frå i går passar perfekt i ei søtpotetsuppe. Søtpotet har blitt veldig lett å få tak i, og er ein perfekt smaksbase for krydder, andre grønsaker og proteinar av ulikt slag. Denne varianten er ganske hot, kor hot den blir bestemmer du sjølv med mengda chiliflak. Søtpotetsuppe er ein  perfekt fellesmiddag for vegetarianarar og kjøttetarar. Server suppa i rause skåler, og ha eit eige garnityr som er utan kjøt eller fisk, t.d. rista nøtter, solsikkekjerner eller osteterningar. Søtpotetsuppe Ein raud løk Ein stor søtpotet 1 ts hakka kvitløk 1 ts hakka ingefær Fire gulrøtter Ei klype chiliflak 2 ts tomatpuré 1 liter grønsakskraft salt og peppar 200 g kyllingbitar Smør eller olje til steiking Varm opp olivenoljen i ei gryte. Rens løken, og kutt den i bitar. Skrell søtpoteten, og kutt den i terningar. Rens kvitløk og ingefær, og finhakk dei. Ha løken i gryta saman med ingefær, kvitløk, chiliflak og tomatpuré. La det frese til alt har fått fin farge, og det luktar godt. Ha i søtpotetterningane, og slå på kraft og fond. …

To middagar i ein

Oppattevarma greinaløyse, kalla bestefaren min restemat han fekk servert. Jubelen sto altså ikkje i taket når middagsrestar kom på bordet. Men går det å gjere restematen spennande? Kanskje ikkje all restemat, men i dag skal du få forslag til korleis ein middag kan bli to gode. Eg byrja med ein kylling, eg fann ein stor, fin ein i kjøledisken. Den vart steikt, men sjølv om vi var fire vart det ein god del kjøt til overs. Det er ei eiga glede å stå der med ein delvis oppeten kylling, og pille den rein for kjøt. Kjøtet eg pillar av samlar eg i ein boks i kjøleskapet, og så brukar eg det i ei deilig suppe dagen etter. Den får du oppskrift på i morgon. Kyllingen går berre rett i omnen med salt og peppar, men eg tek den ut når den har stått ein time, og glaserer den før eg puttar den inn i omnen att. Glaseringa gir deilig smak, men sidan den er litt søt bør den ikkje vere med heile steiketida. Då vert …

Ein primørsalat

Primørane er dei første, heilt ferske, gjerne små grønsakene som kjem tidleg på sesongen. Ein kan tenke at dette er berre kokkeprat, men får du tak i dei heilt ferske, små saftige grønsakene er det ingenting som slår dei i smak og konsistens. Dei treng berre så vidt varmebehandling, og du får tilbake mange gongar ved å behandle dei forsiktig. I denne salaten får du brukt dei aller nyaste nypotetene, den grøne, smekre vårløken, friske, sprø reddikar og nydelege, friske asparges. Eg fann nokre lekre, tynne norske asparges. Dei var ikkje billige, men dei kjem berre nokre få veker om året, så bruk litt av feriepengane på ein bunt eller to. Finn du ikkje dei tynne, så bruk dei tjukkare, og del dei i to på langs. Å sette saman ein salat handlar om ulike fargar, former, smakar og teksturar. Det må vere noko syrleg, noko salt, noko sprøtt, noko mjukt, noko bittert og så må det vere masse fargar. Du får masse smak frå grønsakene, men dei treng litt hjelp. Det viktigaste hjelpemiddelet du …

Tunfiskrøre

Tunfiskrøre er eit av dei enkle heimelaga pålegga som ein burde lage langt oftare. Den smakar deilig, går fort å lage, og sidan den ikkje ser så spennande ut, så kan du få den litt lekrare ved å pynte med litt urter eller noko anna fargerikt som passar til. Eg har hatt mine største lykkeopplevingar matmessig med tunfisk, så eg er fan uansett. Prøv den som eit bidrag til ein buffé, som søndagsmorgon-pålegg eller i ei smørbrødkake. Den er også perfekt i sandwich når du serverer afternoon tea. Denne er mjølkefri og lav-fodmap viss du brukar berre det grønne på vårløken. Tunfiskrøre 2 boksar tunfisk i vatn 1 dl majones 2 ts sennep To stilkar vårløk Salt og peppar Fersk basilikum til pynt La tunfisken renne godt av. Finhakk vårløken. Bland saman majones, sennep og finhakka vårløk til ei glatt røre. Vend inn tunfisken, og bland alt godt. Smak til med salt og peppar. Pynt med basilikum.

Sildesalat med rødbeter

Sildesalat er ein sildebordklassikar som du enten elskar eller avskyr. Både smaken av raudbeter og smaken av sild er det ein på nynorsk kallar «an acquired taste». Eg bur saman med ein raudbetelskar, så her går den ned på høgkant. Den kan også lagast i vegetarisk versjon, altså utan sild. I den utgåva, som raudbetsalat, er den fast tilbehør i kjøttbollar i Sverige, men også deilig på leverpostei eller til ein fancy paté. Vil du lage denne utan sild i vegansk utgåve, kan du bytte ut kremfløten med soyarømme, eller kompensere med litt meir majones. Då vert den også laktosefri. Sildesalat Ein stor salta sildefilet, utvatna 300 g raudbeter, enten sylta i skiver, eller heile Eit stort, grønt eple Ein sjalottløk To-tre kokte, kalde poteter 1/2 dl majones 1 dl piska (usøta!) kremfløte Salt og peppar Fjern skinnet, og del sildefileten i små bitar. Sett til side. Rens eplet og løken. Kutt eplet, potetene, raudbetene og løken i omtrent like store terningar, altså ganske små. Bland saman majones og piska fløte. Vend inn sildebitane og …

Skagenrøre

I dag har eg laga ein dansk-svensk spesialitet: Skagenrøre. Skagenrøra lagar eg med krepsehalar i lake, supplert med raud og lekker lodderogn. Finn du ikkje krepsehalar kan du bruke reker. Dei du pillar sjølv er dei beste til denne salaten. Skagenrøre passar godt på ein buffé der alle skal finne noko dei likar. Den er mjølkefri og glutenfri, og er eit alternativ for dei som vil spise mindre kjøt. Denne oppskrifta er også low fodmap. Den smakar fortreffeleg på toast, og har du laga ein stor porsjon kan du også bruke den i smörgåstårta, eller smørbrødkake. Skagenrøre 1 dl majones 2 ss finklipt fersk dill 2 ts sitronsaft 1 ts riven pepparrot, gjerne frå tube 50 g raud lodderogn/løyrom 200 g krepsehalar, avrent Salt og peppar Ha majonesen i ei romsleg skål, og ha i dill, sitronsaft, pepparrot og lodderogn. Vend inn krepsehalane. Får du ikkje tak i krepsehalar, kan du bruke rensa reker i staden. Smak til med salt og peppar.

Festdessert med kvit sjokolademousse

Den lekre, fluffy sjokolademoussen som du finn oppskrift på her kan godt brukast åleine med bær på. Men sist eg lagde ein stor porsjon lagde eg også denne lekre festdesserten. Desserten kan du lage i enkeltporsjonar eller i ei stor skål, og den kan varierast med dei bæra du har. Finn du grøne stikkelsbær, så prøv det. Eller kok ein søt og frisk rabarbrakompott, og bruk den mellom laga. Her er det berre fantasien som set grensene. Det virkar kanskje råflott å steike formkakeskivene, men det gjer stor skilnad når du får den salte, gode smørsmaken saman med friske bær og den søte sjokolademoussen. Slik gjer du det: Festdessert Ein porsjon kvit sjokolademousse 200 g formkake i skiver Smør til steiking Syltetøy, jordbær eller bringebær Bær til pynt Steik formkakeskivene lysebrune i smør i ei varm steikepanne. Legg formkakeskiver, mousse og syltetøy lagvis i pene glas. Set kaldt fram til du skal servere dei. Pynt med det du har av bær.  

Pannekaketårn

Desse søte, små pannekaketårna krev litt jobb, men er veldig fine til fest, og vel verd slitet det er å steike mange, små pannekaker. Det kan du også gjere på førehand, slik at du har dei klare til du skal legge opp desserten. Finn ei akkurat passe stor ause, så får du like pannekaker kvar gong. Pannekakerøra kan sjølvsagt brukast til vanlege pannekaker og. Pannekaker 2 egg 3 ss sukker ½ ts salt 3 dl kveitemjøl 5 dl mjølk 2 ss smelta smør, eller flytande bremykt Knekk egga i ein bolle, og rør inn sukkeret og saltet. Ha i ei spiseskei mjøl, så litt mjølk og rør glatt, så ei skei mjøl til og litt meir mjølk. Slik held du på til du er tom for både mjøl og mjølk. La røra stå litt. Ha i det smelta smøret like før du skal til å steike. Bruk ei lita ause for å få passe mengde røre til små pannekaker. Pannekakene skal vere ca. 10 cm i diameter. Kvit sjokolademousse 300 g kvit sjokolade, finhakka 3 dl …

Heilt krise!

Det er heilt krise! Eg har 250 kroner att til mat i veka som kjem! Dette sto i ein e-post eg fekk her om dagen. Avsendaren er student, studielånet er oppbrukt, sommarjobben er ei veke fram i tid, og lønninga kjem sikkert ei god stund etter det og. Kva gjer ein då? Mai er full av festdagar, men er du student så betyr det også at kontoen er skrapa. I gamle dagar kunne vi skrive ut ein sjekk, det går ikkje lenger. Er det tomt så er det tomt. Då er gode råd dyre, og ein må ha vareopptelling for seg sjølv for å finne ut korleis ein skal sikre føda dei næraste vekene. Triks nummer ein når ein er student er sjølvsagt foreldre, eg huskar framleis dei handlerundane då mamma sa ”eg kan betale”. Då gjekk det mykje basisvarer som havregryn, ris, pasta, tomatpuré, buljong, smør, løk og gulrøtter i handlekorga. Men det er ikkje alltid dei kan trø til. Då er neste steg å bruke dei få pengane ein har på matvarer som …

Ein klassisk pavlova

Pavlova er ei enkel kake å lage, og ikkje minst lett å ha som glutenfritt alternativ på festbordet. Dersom du brukar laktosefri fløte kan du også servere den til laktoseintolerante. For meg er dette den ultimate 17. mai-kaka. Eg har også laga den med eplesirup vendt inn, det blir knallgodt. Då får du ein eplepavlova. Eplesirup kjøper du på ein fancy butikk, eller lagar sjølv ved å koke inn 1 liter eplejuice til 1 dl sirup. Marengskake/pavlova 6 eggekviter 300 g sukker 2 ts god eddik, eg brukar kvitvinseddik eller eplecidereddik 1/2 ts salt Pisk eggekvitene stive med eddik og salt. Ha i sukkeret litt etter litt, slik at det vert til ein tjukk og delikat marengs. Teikn to like store sirklar, ca. 22-26 cm, på bakepapir. Bruk ein asjett eller tallerken som mal. Smør marengsmassen utover slik at det vert to jamnt tjukke “kaker”.  Du kan også breie marengsmassen utover som eit flak, i så fall fyller det ei langpanne. Tørk kakebotnen i omnen på 100 grader  med varmluft i 80 minutt.  Legg eine botnen på …

Maikaker

NRK Møre og Romsdal intervjuar meg om dugnadskaker i dag, her finn du oppskriftene!

Vårmat

Noko av det beste med å lage god mat er å følge sesongane, og akkurat no er det nykål som kjem i butikkane. Den første kålen som kjem, og som vert omtalt som nykål, er som regel spisskål. Den er lett samanpakka, spiss i forma, og smakar fortreffeleg. Eit hovud delt i fire eller seks går fint til to-tre personar som einaste tilbehør, fire viss du har litt meir attåt maten. Spisskålen er best smørdampa med litt sitronsaft, og den kler også bacon veldig godt. Den er perfekt tilbehør til fisk, men i dag serverer eg den til kyllinglår i urter. Eg brukar utbeina lårfilet, det er ei billig og smakfull råvare som du må passe på å kjøpe når du finn den. Kyllinglår i urter 600 g utbeina kyllinglår 1 dl kvitvin eller 1 dl eplejuice 2 dl matfløte 2 dl finhakka urter eller ½ ts tørka timian ½ ts tørka basilikum ½ ts tørka persille 2-3 stilkar fersk bladpersille Salt og peppar Smør til steiking Sett steikeomnen på 200 grader. Smelt smøret i ei …

Pasjonsfruktgelé

I helga laga vi ei bryllupskake til eit aldeles strålande brudepar, og der laga eg gelélok av pasjonsfruktpuré til kaka. Dette smakte veldig godt, og inspirerte meg til å lage meir med pasjonsfrukt. Eg fekk besøk av NRK Møre og Romsdal på kjøkkenet i dag tidleg, og då nytta eg høvet til å lage ein gelé av pasjonsfrukt på glas. Å sylte på radio er jo ein av mine spesialitetar. Eg har laga denne geléen på ein tropisk juice med pasjonsfrukt i. Nokre fancy plassar kan du få kjøpt pasjonsfruktpuré i posar, det var det eg brukte i bryllupskaka. Finn du det, så kjøp det, det vil gjere geléen om mogeleg endå meir intens og deilig i smaken. I så fall kan du bruke ein liter pasjonsfruktpuré og 3 dl vatn i staden for juicen. Juster sukkermengda etter smak. Eg kjøpte pasjonsfruktpuré på Sagene torg. I og med at pasjonsfruktgeléen er ei nyoppfinning så veit eg ikkje heilt kva eg skal bruke den til, men eg ser for meg at den må vere knallgod på …

Å bruke heile grisen

Eg skal vere heilt ærleg, eg syns det er veldig lettvint med filetar. Om det er laks, gris, okse eller torsk, det å få beinfri råvare som det går fort å lage til er det enklaste. Men skal vi leve berekraftig, og til og med flotte oss med å spise kjøt og fisk, så må vi faktisk også vere innstilte på å spise dei mindre populære delane av råvarene. Vi kan ikkje berre spise filet. Når det gjeld grisen er det vår trong til bacon og juleribbe som reddar dei meir ukurante delane av grisen. Ribba blir til og med selt (og spist) med svor på, og det er veldig god ressursbruk. Men kva gjer vi resten av året? Bacon er det uendeleg etterspurnad etter, men resten av ribbesida er også full av mat. Amerikanarane har funne løysinga, dei lagar spareribs av ribbbesida. Då tek du beingrinda som er att når baconet er skore av, krydrar det godt, og så grillar du det sakte på indirekte varme. Grillsesongen er ikkje heilt her enno, men dei …

Korleis dyrkar ein urter?

Og korleis kan du bruke dei urtene du har i maten? Ja, det er det mange som lurer på. Du opplever kanskje at urtene du kjøper i butikken døyr før du har komt inn døra heime. Og handlar du hos hagesenteret går det ikkje så mykje betre. Eller at urtebedet ditt vert invadert av mynte og spansk kjørvel, som kvelar alt det andre som står der. Eg har dyrka urter i mange år, og ikkje minst har eg prøvd å bruke fantasien for å finne nye måtar å bruke urter i maten på. Urter gir det aller meste eit løft, men ein kan ofte vere redd for at ulike smakar skal krasje eller bli feil når maten kjem på bordet. Etter mange rundar med prøving og feiling har eg funne metodar og oppskrifter som fungerer, og som eg gjerne delar. Dette gjer at eg har blitt invitert til å holde foredrag om urtedyrking for hagelag, foreningar og vennegjengar, og det er alltid like hyggeleg. Eg har også med stor suksess holdt kurs for utdrikningslag for deltakarar …

Smågodt til påska

Smågodt kan vere noko anna enn det du puttar i påskeegget. Det kan like gjerne vere smårettar som er enkle å lage, og som gir variasjon i den tradisjonelle påskemenyen. Eg har leika med meg egg, og laga gode ting som du kan ha på ein buffé, eller i tillegg til ost og skinke på frukostbordet. Det kan kome vel med viss du får gjestar i påska. Det er noko eige med helgefrukostar, då har eg stor glede av å lage noko godt til brødskivene, noko meir og anna enn det vi har til kvardags. Eg ser kva eg har i kjøleskapet, og finn på noko eg trur dei eg bur saman med (eller iallfall eg) vil like. I dag lagde eg ein saftig og fin eggesalat med kremost, sennep og chili. Ikkje ver redd for chilien, dei andre ingrediensane er så milde at chilien gir eggesalaten litt punch, utan at den vert overveldande. Husk at chili er mildare dess større den er. Små chiliar kan vere heilt vilt sterke. Så tilpass mengda til chilistorleiken, …

Syrleg fiskesuppe

I dag lagar eg ei deilig fiskesuppe, der eg har prøvd å leite fram den litt gamaldagse syrlege smaken som det var meir vanleg å framheve før i tida. Det var slik mi bestemor laga fiskesuppe, så eg har prøvd å gjenskape den smaken. Suppa er jamna med egg, det er også litt ”gamaldags”, men gir ein veldig fin og glatt tekstur, og passe konsistens på suppa. Denne måten å jamne supper og sausar på er også fin fordi den gir ei glutenfri suppe, for dei som treng det.  I suppa har eg brukt søtpotet og persillerot, saman med purre. Søtpoteten har ein rund og tiltalande smak som passar godt til den syrlege smaken på suppa. Persillerota gir ein krydra aroma som også passar veldig godt. Fiskesuppa er rask å lage, både persillerot og søtpotet kokar fort når dei er kutta i terningar. Du kan bytte ut søtpoteten med gulrot, viss det er det du har i kjøleskapet, og persillerota kan byttast ut med sellerirot eller pastinakk. Viss du har det skikkeleg travelt, kan du bruke …

Urtebakt skrei

  Eg elskar torsk i alle variantar, så no midt i skreisesongen et eg det så ofte eg kan. All skrei er torsk, men ikkje all torsk er skrei, seier dei som kan det. Skreien er torsk som lever i Barentshavet, men som kjem inn til norskekysten for å gyte. For meg er det ikkje så nøye med lever og rogn, men dei store, flotte skreifiletane er fantastiske å lage gode rettar med. Torsken har ikkje så sterk eigensmak, så då er det desto lettare å leike med den ved å tilføre nye, spennande smakar som vert framheva av det milde fiskekjøtet eg likar å bruke urter saman med torsk, og i dag har eg bakt porsjonsstykke med ein urtetopping. I dag blanda eg estragon og bladpersille. Persillen er grøn og frisk, estragon har eit anisaktig drag som er ganske karakteristisk. Det vart veldig godt, og er ein fin match til den søte ertepuréen eg serverte den med. Urtene fekk også vere med i smøret eg serverte torsken saman med. Fiskekjøtet er så magert at …