All posts filed under: Tilbehør

Valnøtt- og timianknekkebrød

  Sa eg at dei andre knekkebrøda var gode? Dette er det aller beste. Også her kan du leike deg, bytte ut valnøtter med hasselnøtter, tilsette chili eller lage dei med rosmarin i staden for timian. Dette er ikkje ein så veldig stor porsjon, så har du laga den ein gong og elskar den kan du gjerne doble oppskrifta. Valnøtt- og timianknekkebrød 1 ss linfrø 0,75 dl  vatn 2,5 dl valnøtter 1 dl solsikkefrø 1 dl kveitemjøl 1 ss finhakka timian 1/2 ss salt 1 ss olivenolje Sett omnen på 180 grader. Ha vatn og linfrø i ei skål. Sett til side. Finmal valnøtter og solsikkefrø i ei matmølle. Ha i ei skål, og ha i mjøl, timian og salt. Bland i linfrøblandinga saman med oljen, og elt det heile saman. Kjevle ut deigen, og kutt leiven i passe store bitar. Legg på bakepapir. Steik knekkebrøda i 15-18 minutt til dei er gylne. Kjøl på rist. Dette er eit utruleg velsmakande knekkebrød, som er perfekt til paté, ost eller til syltetøy.

Haustens grøde – bakte grønsaker

Enten du dyrkar sjølv, kjenner ein bonde eller handlar i butikken: No bugnar det av lekre, ferske grønsaker å få tak i. Eg har gjort det enkelt, eg dyrkar squash, poteter og løk. Ja, og så har eg nokre grønkålplantar, det er for enkelt til å la vere. Det andre eg treng handlar eg i den lokale reko-ringen eller der eg kjem over det. Squash har eg ikkje kjøpt etter ferien, likevel går det aldri tomt. Løken er berre å dra opp, om det er kvitløk, vårløk eller raudløk så har vi så vi klarer oss langt utover hausten. Potetene tok eg opp her om dagen, tolv settepoteter vart til 25 liter poteter! Så enkelt, og så godt. Nokre tips kan vere greit å ta med seg: Spis dei stygge grønsakene først. Poteter med skurv, squash med hakk og skader og vårløk som byrjar henge med hovudet tek vi unna først som sist. Dei toler uansett ikkje lagring. Det som får kome på lager er dei perfekte eksemplara. Elles risikerer du mugg og råte, og …

Fruktknekkebrød

Eg er inne i ein knekkebrødstim, og dess knekkebrøda er vel verd å lage, for dei er knallgode. Smaken i knekkebrøda kjem frå frøa, men også frå urter, salt og nøtter. Frukt er også ein fin smakssetjar, og du kan bytte ut frukta eg har foreslått her med anna du har i skapet. Eg bytta ut tranebær med tørka tyttebær eller gojibær fordi eg tilfeldigvis hadde det, og det fungerte heilt strålande. Prøv også å bruke aprikosar i staden for fiken. Vurder utfrå eigen smak kor fint du vil hakke frukta. Når du hakkar den fint fordeler søtsmaken seg meir i knekkebrødet. Dette knekkebrødet er glutenfritt, så lenge du brukar glutenfrie havregryn. Fruktknekkebrød 3 egg 1/2 dl sesamfrø 1/2 dl graskarfrø 1/2 dl solsikkekjerner 1/2 dl pinjekjerner 1/2 dl linfrø 2 ss chiafrø 1 dl havregryn 2 ss potetmjøl 6 tørka fiken Evnt 1 ss finhakka rosmarin 3 ss tørka tranebær Skalet av ein appelsin (kan sløyfast) 1/2 ts salt Omn på 175 grader Visp egga i ein bolle. Rør i alt alt det tørre …

Heimelaga frøknekkebrød

Knekkebrød er fint å ha i hus, dei er fine nok til å vere småmat til gjestar, dei er gode til ei suppe eller ein gryterett, og er røffe nok til å mette til kveldsmat ein travel dag. Utvalet av frø, gryn og nøtter som kan brukast i knekkebrød har vakse enormt, og det gjer det mykje lettare å lage knallgode knekkebrød sjølv. Dei beste knekkebrøda er dyre i butikken, og å lage sine eigne går både kjapt og resultatet blir vel så bra som dei kjøpte. Ein fin, liten pakke med heimelaga knekkebrød er til og med ein fin presang til nokon du veit vil sette pris på slikt. Det er mange måtar å få knekkebrød til å henge saman på. Enkelte frø, som linfrø og chiafrø, har ei stor evne til å svelle ved at dei tek til seg vatn. På den måten kan dei brukast som bindemiddel. I tillegg vil både havregryn og kveitemjøl kunne brukast. Viss ein vil bake glutenfritt er det best å satse på å bruke frø som ein …

Høgt heng dei og sure er dei

Ja, reven seier så i eventyret. Rognebær er ikkje noko for laurdagskosen, men gelé av rognebær blir knallgodt. I år er det rognebærår, og det er berre å kome seg ut i skogen og plukke. Eg er ikkje storforbrukar av rognebærgelé, men det er deilig til kjøtrettar i staden for tyttebær, og i brunsausen gir den ein søtleg og krydra smak som fungerer strålande. Så lenge rognebærmøllen har halde seg unna er det så lett som å rappe godteri frå småungar å plukke rognebær. Eg gjer som med hyll, eg har med meg ein «frivillig» assistent, og klipper duskar ned i ein pose. Slepp du å dra så langt heimafrå kan du til dømes ha med deg ei plastkasse og klippe bæra oppi den. Så er det heim og koke gelé. Mange seier at ein skal la det gå ei frostnatt før ein plukkar rognebæra. Eg prøvde eit år å vente på frosten. Då tok møllen bæra (eller eigentleg heile trea) før meg, så det vart ingenting på meg. Eg prøvde å fryse ein pose …

Aspargespai med tomatsalat

Sjå etter dei norske aspargesane i butikken, dei er så utruleg gode, og når du puttar dei i ein pai får du mykje moro med ein bunt. Eg dyrkar faktisk mine eigne asparges, og det er så enkelt at det er nesten litt flaut. Du grev ned aspargesrøtter i sandblanda jord, så ventar du tre år (det er det vanskelege), og så kan du spise asparges med begge hender iallfall fram til jonsok. Eg har dei i ei kasse på 1×2 meter, då har eg plass til ti plantar, og det held til oss to. I ei kasse vert det mindre ugras, og sniglar og andre udyr finn dei ikkje. I midten mellom plantane har eg sådd koriander. Til aspargespaien serverer eg ein tomatsalat med rista brødterningar, eller krutongar, om du vil. Den kan minne om det italienarane ville kalla panzanella, men den er endå enklare. Eg fann nydelege, små tomatar i alle fargar, og då vart salaten berre desse vakre tomatane, med salat og dei urterista brødterningane oppå. Viss du vil utvide den, eller …

Baconbakt torsk

No er båtane på veg inn mot land fullasta med torsk, og vonaleg står det folk klar til å skjere den i lekre filetar. Torsken på det aller beste i februar, og den passar godt med mange andre smakar. I dag har eg kombinert den med bacon og tomat, og det var ein perfekt match. Eg brukte små cherrytomatar, pass på at du at du finn tomatar som er søte og modne. Tomatar skal ikkje i kjøleskapet, la dei vere på benken. Der held dei seg lenge. Har du ikkje cherrytomatar kan du også bruke vanlege tomatar som du kuttar i terningar. Eg serverer torsken med ein smakfull rotfruktmos. Her kan du bruke dei rotfruktene du har. Eg hadde gulrot, poteter, søtpotet og persillerot. Du kan også bruke ein kålrotskalk om du har det liggande, sellerirot eller pastinakk. Å lage ein slik mos er ein grei måte å bruke opp det du har i grønsaksskuffa på. Dessutan gjer det at du ikkje treng å tenke på fleire tilbehør, tilbehørsgrønsakene er i stappa, så å seie. …

Vintersalat – Grønkålsalat med eple og chevre

Ja, det er berre å innsjå det først som sist: No er det vinter. Men vinteren har jo sine fine sider og, så eg deppar ikkje. Dessutan er eg heldig å ha hage i ei mild klimasone. Det er heilt fascinerande, alt som framleis står i hagen og byr seg fram! Eg var ute og plukka i dag, og eg fann grønkål, persille, rosmarin, timian, salat som har frøsådd seg, og den gode, pepparaktige isopen, som eg er så glad i. Alt dette står klart til hausting til fram imot jul. Det er ingen grunn til å ikkje planlegge for å ha ein frodig hage også no i november. Grønnkål kan bli litt treen og seig i rå tilstand, men eg brukar å massere den med ein god vinaigrette, og då mørnar den og blir veldig mjuk og fin i bladverket. Den taklar fint å bli blanda med litt vanleg salat og, då får du ein godt balansert salat. Eg fann nokre fine, raude eple som eg tok med, saman med litt chevre og valnøtter …

Raudbetsalat og biff a la Lindstrøm

Akkurat no er raudbetene i sesong. Eg likar å saltbake dei, då blir det litt mindre blodraud saft å halde styr på. Enklare å skrelle vert den og. Eg veit at bildet ser ille ut, men det kunne ha vore mykje verre, viss eg hadde skrelt røttene rå. Med masse møre og fine raudbeter parat prøvde eg meg på ein klassisk svensk raudbetsalat med eple og pepparrot. Det vart veldig godt! Denne salaten er ein veldig god base viss du skal lage sildesalat, då vatnar du ut så mange sildefiletar du har, skjer dei i små bitar, og blandar inn i salaten. Salaten serverte eg oppå små, lekre skiver av paté, som kvilte på ei rista loffskive. Det vart ein perfekt liten forrett, og den kan også serverast som eit lite tiltygg viss det er litt lenge til middag. Raudbetene kan du bake i god tid, dei held seg minst to-tre dagar i kjøleskapet. Du kan også bruke ferdigkjøpte sylta raudbeter, då kan du droppe eddik og kanskje også sennep i salaten, smak deg fram …

Olivenbrød

Viss du vil lage gratinert brokkoli eller blomkål, slik eg gjorde her om dagen, passar det heilt perfekt med eit deilig olivenbrød til. Det er fort gjort, viss du berre har tid til å vente på hevinga i to rundar. Lag ein stor porsjon når du først held på, så kan du legge dei du ikkje brukar med ein gong i frysaren. Når du tek opp eit brød frå frysaren, så kan du la det tine litt på benken to-tre timar, før du set omnen på 200 grader. Fukt brødet litt før du legg det inn, og varm det på 200 grader i ti minutt. Då smakar det heilt som ferskt. Merk at dette fungerer berre ein gong. Gjer du det for andre gong, så får brødet ei centimetertjukk skorpe. Olivenbrød 4 dl lunka vatn 25 g gjær 1 ss honning 2 ts salt 4 ss olivenolje 8-9 dl kveitemjøl 100 g oliven utan stein 1 dl fint sammalt kveitemjøl Sett steikeomnen på 225 grader. Ha vatnet i ein bakebolle. Ha i honning, salt og …

Grilla kylling med asparges

Få ting gjer meg så lykkeleg som asparges. Dei er best på sommaren, og eg har dei til og med i hagen, så på forsommaren et vi asparges med begge hendene. Asparges og kylling er ein perfekt match, sprø og smakfull asparges, med saftig grilla kylling passar veldig godt i lag. I dag har eg laga ein bulgursalat til kyllingen, og putta aspargesen i den. Det er ein veldig fin måte å servere asparges til mange, sjølv om du berre har ein liten neve. Bulgur er heile kveitekorn som er dampa på førehand, slik at koketida berre er ti minutt. Eg brukte den grove typen, men det finst også finare bulgur som tek endå kortare tid å koke. Sett på bulguren, og begynn å hakke grønsaker. Så puttar du dei i gryta etter kvart, og så er maten ferdig når bulguren er kokt. Dei grønsakene som trengst lengst koketid må i først, logisk nok, og dei som berre skal bli gjennomvarme, som paprika og sukkererter, bør gå i til slutt. På den måten blir alle …

Sommaren på eit fat

Viss du har urter i hagen, så er du heldig. Dei sprutar opp av jorda, og gir eit hav av sjansar til å heve smaken på maten du lagar. Urter er ein utruleg enkel måte å utnytte hagen på, men dei kan også trivast på ein balkong i ei krukke. Eg er sjølvforsynt med oregano og persille på balkongen, og det einaste dei krev er litt vatn no og då. Der eg har hagen min er utvalet langt større. Der dyrkar vi løpstikke, persille, timian, estragon, rosmarin, rukkola og sar, for å nemne nokre. Oreganoen er ein skikkeleg biemagnet, og myntene har fått si eiga kasse, så dei ikkje skal innføre myntenes verdsherredømme. Det gjer dei om dei får lov. Dill og koriander bør såast fleire gongar i løpet av sesongen, dei går i blomst før du får sukk for deg. Når eg skal lage middag tek eg med meg ei korg og ei saks ut i hagen, og så plukkar eg det eg vil ha som passar til det eg skal lage. Thaimat og …

17. mai-buffé

Det blir ein annleis 17. mai, men den kan bli like fin, berre på ein annan måte. Kanskje blir det mindre stress, kanskje slepp vi å stå så tidleg opp, og vi kan ta vare på kvarandre og samlast for å feire nasjonaldagen likevel. Unngå buffé, står det i alle smitteråd. Når ein skal servere 17. maimat er det vanskeleg å unngå buffé, iallfall viss ein skal ha litt forskjellig å smake på, og og alle skal finne noko dei likar. Utgangspunktet må vere at viss du er sjuk, snufsar, hostar og ikkje er allergisk, så kan du ikkje vere med på festen. Det er synd, men slik er det. Å møtast og spise saman så lenge ein held ein meters avstand når alle er friske og har nyvaska hender er uproblematisk. Viss du vil vere ekstra forsiktig, og har mykje servise, kan du porsjonere ut maten. Legg hummus med grilla grønsaker og litt spekemat på tallerknar som folk kan forsyne seg med. Bak 17. maikaka som muffins, slik eg har gjort. Det blir hendige …

Tre salatar og ein kebab

Kva er ein salat? Vi som vaks opp på syttitalet fekk servert hakka kinakål med tomat og agurk, utpå åttitalet vart den friska opp med litt mais frå boks. Men ein salat kan vere så mykje meir enn det. Bestemødrene våre laga råkost til fisken, waldorfsalat og potetsalat, for ikkje å snakke om italiensk salat, som mest vart brukt som pålegg. I ettertid har vi forstått at den liknar ganske mykje på amerikansk coleslaw. Svenskane har sin fantastisk gode kålsalat til pizza, og sildesalat, som eg må innrømme at eg kan styre meg for. Etter som vi har blitt meir verdsvande har vi reist, og fått servert cæsarsalat, salat nicoise, italiensk caprese og gresk salat med fetaost og tomatar. Sidan eg byrja å lære meg meir om kjøkenet i midt-austen, har eg blitt meir og meir glad i tabouleh. Tabouleh er ein finhakka salat med tomat, agurk, bladpersille og bulgur eller couscous. Den finst i like mange variantar som det finst kokkar, og diskusjonen går ofte på kor mykje urter og kor mykje gryn ein …

Har du sådd karse?

Det har eg! Og få ting gjer meg så lukkeleg som litt pepparfrisk karse å drysse på brødskiva med skinke, eller på salaten. Sjekk frølageret ditt, og elles i skuffer og skap der frøposar brukar å hamne. Plutseleg finn du ein pakke karsefrø. Du treng berre karsefrø, ein tett, flat boks og litt bomull, gjerne frå ein slik gamaldags pakke med tråd i, der bomulla er eit langt flak. Du kan også bruke handklepapir i nokre lag. Legg det du vil så i oppi boksen, og hell på vatn slik at det du skal dyrke på blir godt fuktig. Dryss frøa på bomulla eller papiret. Plasser boksen lyst, og hald den jamnt fuktig. Om nokre dagar har du masse karse å bruke. Lykke til!

Coronamat – ein god vinaigrette

Når eg står og lagar mat så har eg lært meg nokre triks for at det skal gå raskt og effektivt. Eit av dei er å “preppe”, altså gjere enkeltelementa i maten klare, enten ved å rense og kutte opp, eller ved å lage enkeltting heilt ferdig på førehand. Ein slik ting som det lønner seg å ha laga ferdig på førehand er ein god vinaigrette. Eg brukar å lage ein halvliter i slengen, gjerne to ulike variantar, og så fyller eg dei på desse smarte flaskene. Dei har eg kjøpt på Culina, men sist eg var på IKEA såg eg dei i topakning der. Du kan også bruke andre typer flasker, viss du har. Pass på å merke godt, det kan by på skuffelse viss du har fylt vinaigrette i ketsjupflaska. Då går det veldig kjapt å gi salatane mine eit skikkeleg smaksløft. Når eg lagar ein salat med ulike typar gryn, blir vinaigretten spesielt viktig. Gryn og belgfrukter tek lett til seg smak, og då må ein supplere med noko som verkeleg gir …

Coronamat -Variantar av ribbe

Gjekk du i frysaren og såg kva du fann? Var det ei ribbe der? I så fall er saka enkel: Då er det berre å legge den i saltlake, og bruke den såkalla Gundametoden. Når du først har steikt den har du først eit klassisk krunamåltid med ribba, og så får du restar som du kan ha det uendeleg mykje artig med. Ein av mine favorittar er desse ferske vårrullane, eller heller sommarrullar, som mange kallar dei. Rispapir er enkelt å få tak i no til dags, og held seg eviglenge i skapet. Sjekk om du har noko ståande. I sommarrullane kan du bruke det du har i hus av grønsaker, ribberestar og ulike asiatiske sausar som hoisin, soppsoya eller du kan lage ein heimelaga peanøttsaus. Slik gjer eg det: Heimelaga peanøttsaus 3 toppa ss peanøttsmør 1 ss varmt vatn 1/2 dl soyasaus 2 ts riseddik Cayennepeppar Ha peanøttsmøret i ei skål, og ha i det varme vatnet. Rør det jamnt før du “sper” med soyasaus og riseddik. Smak til med litt cayennepeppar.

Bakt skrei med cherrytomatar

Skreien er her, få ting er så godt som den ferske fisken som no kjem i butikkane. Ein torskemiddag er kjapp mat, og passar perfekt når det er travelt. Men det er også fint å servere den til fest, på nye måtar og kombinert med nye smakar. Portugisarane var først ute med å kombinere torsk, eller bacalhau som dei kallar det med tomat. Den mjuke, saftige fisken passar perfekt med søte tomatar, og dette kan serverast på ulike måtar. I dag får du lære to ulike tilbehør til torsken, ein fyldig rotmos og urtebakte poteter. Lag ein av dei eller begge, så alle får sin favoritt. Dei urtebakte potetene er ein variant av ein populær måte å lage poteter på; å koke dei halvferdige, og så kaste dei rundt med ein variant av feitt. Dei mest ivrige brukar andefeitt, det smakar magisk godt. Eg hadde ikkje andefeitt i dag, så eg brukte olivenolje og urter, det vart nesten like godt. Rotmosen laga eg av kålrot, gulrot og persillerot. Her kan du variere etter kva du …

Fatteh med kikerter

Som eg har nemnt tidlegare, så har eg fått ein forkjærleik for mat frå Midt-austen i det siste. Eg går ut frå at du allereie har testa ut den syriske tacoen eg la ut i forrige veke, og her kjem ein vegetarisk variant. Denne er veldig enkel, men her kan du leike deg med dei grønsakene og belgfruktene du har i huset. Prøv den til dømes med mjuksteikt gyllen løk, squash og aubergine. Eg laga den heilt enkel, og det er også veldig godt og mettande. Det er noko med smaken av tahini og kikerter, den gjer meg berre lykkeleg. Ha ein fin laurdag! Fatteh med kikerter To store libabrød eller fire små pitabrød Olje til pensling viss du vil   Tahinidressing: 1 dl tahini 4 dl naturell yoghurt Eit finhakka kvitløksfedd 1 ts sukker Salt, peppar og sitronsaft   Ein boks kikerter ½ ts røykt paprika ½ ts vanleg malt paprika ½ ts svart peppar ½ ts salt 1 ss olivenolje Mynte og/eller bladpersille til dryss Pensle brøda med olje, og legg dei på …

Syrisk taco

Dette er kjempegodt, det smakar betre enn fredagstaco, sa min kjære då han fekk dette servert. Så då vart det syrarane kallar fatteh omdøypt til syrisk taco her heime hos oss. Eg har alltid vore glad i maten frå midt-austen. Eg har vore eit døger i Istanbul, då budde eg på eit veldig fint hotell. Då eg kom til frukost var det som å vere i London, bacon, egg, tomatbønner og ein eigen omelettkokk. Men eg såg at dei som var tyrkiske gjekk rett forbi omelettkokken. Eg følgde etter dei, og lengst inn og til venstre kom eg til den mest fantastiske frukostbufféen eg nokon gong har sett. Frukt skore opp på kunstferdig vis, store skåler med ulike yoghurtar og dippar, Falafel, hummus og ein eigen fatteh-stasjon. Eg var i himmelen. Fatteh betyr eigentleg smular, og denne retten er ein måte å bruke opp gamalt brød på. Brødet er eit tynt, mjukt flatbrød, og vert servert til alle måltid. Brødet er veldig godt ferskt, men i heile midtausten har dei gjort det å bruke gamalt …

Den første julebaksten – heimelaga knekkebrød

Det å bake til jul er ein fin tradisjon. Eg likar å bake dei søte kakene ganske tett oppunder jul. Det reduserer svinnet, og gjer at dei smakar ferskt og godt når julegjestane kjem.  Viss du har bakelyst no, så er dei tørre brøda det beste å byrje med. Det du kan fryse ned kan også bakast no, eg har allereie to julekaker i frysaren, men det kan vi snakke om litt seinare. I dag skal du få lære å lage to deilige sortar knekkebrød, perfekt til å servere på julebordet, med sild, leverpostei eller smakfulle ostar.  Lurer du på om det er noko spesielt med heimelaga knekkebrød, så vil eg berre tilrå at du testar det ut. Dei blir så gode, og ganske annleis enn dei du kjøper. Dessutan kan du variere krydring og smak, på den måten får du ulike variantar til ulik bruk.  Dei krydra knekkebrøda kan du smaksette på ulike måtar. Eg har laga to variantar, ein med urter og ein med søte krydder. Der valde eg anis, fenikkel og spisskummen. …

Spinatstuing med ein vri

Eg veit ikkje om du huskar Heidi Brunstad Øyehaug, som skreiv matspalte saman med meg for altfor mange år sidan. Ho lærte meg den geniale kombinasjonen av eplejuice og créme fraïche. Créme fraïche har den fordelen framfor rømme at den toler koking, og sausar med créme fraïche får ein utruleg rund og samtidig frisk smak på grunn av syra i den. Når du då blandar den med eplejuice, og smakar til med fond eller buljong så blir dei du har rundt bordet garantert veldig lukkelege.  Eg lagar denne sausen som ein spinatstuing, og det passar perfekt til all steikt fisk. No er det lett å få tak i fersk spinat, så bruk det om du finn. Viss ikkje kan du også bruke frosen spinat, då kan den bli litt meir sausete, men det gjer ingenting. Smaken er like god. Så neste gong du serverer steikt fisk bør du prøve dette ved sidan av. Du vil ikkje angre, eg lovar.  Spinatstuing 1 ss smør Ein sjalottløk 200 g rensa spinat 2 dl eplejuice 2 dl créme …

Kalv med frisk melonsalsa

I dag har vi spist noko av det aller beste eg veit: Entrecote av kalv. Kalvekjøtet er lyst, mørt og saftig, og blir utruleg godt på grillen eller i steikepanna. Det er synd at kalv skal vere så vanskeleg å få tak i. Har du ein god slaktar nær deg så prøv å godsnakke med dei og få dei til å ta det inn. Eg kjøper mitt kalvekjøt hos Strøm-Larsen på Torshov i Oslo, eller i Sverige. Der er det av ein eller annan grunn heilt vanleg i butikkane. Til kalven laga eg ein salsa med melon. Salsa betyr saus, og melonsalsaen min liknar kanskje ikkje heilt på ein saus. Men den liknar på ein tomatsalsa, som ein lagar ved å finhakke tomatar og røre saman med krydder og urter. Melonsalsaen er laga på same måte. Eg hadde ein skalk av vassmelon og ein stor piel de sapo-melon til disposisjon. Piel de sapo har sesong ganske seint, og har lyst, aromatisk og søtt fruktkjøt. Eg tok dei urtene eg hadde, litt oregano, litt rosmarin, timian og persille. Skal du servere salsaen til meksikansk mat ville eg brukt koriander, men her …

Bakt salat

Salat kan vel ikkje vere bakt? Jau, det kan den, og det er ei sjakktrekk for å utvikle gode smakar. Salatar kan varierast i det uendelege, men nokre hovudelement må vere med. Grønsaker av ulikt slag, proteiner og noko som gjer deg mett, ein god dressing, og så noko sprøtt på toppen. Nokre seier at bladgrønt alltid må vere med, men denne salaten er eit døme på at det trengst ikkje. Det hadde ikkje skada om det var grønt i denne og, men for å vere heilt ærleg så gløymde eg det. Slik er det når ting går litt fort av og til. For at ein salat skal vere mettande må ein ha med både karbohydratar og proteinar. Karbohydratane kan vere pasta, ris eller ulike typer gryn. I dag har eg brukt grov bulgur. Den tek veldig lett til seg smak, og mettar godt. I tillegg vender eg inn linser. Eg syns den kombinasjonen er veldig god, og er lett å leike seg vidare med. I denne salaten har eg brukt heil bulgur, men bulgur …

Tilbake til røttene

I dag har eg laga mos av søtpotet og vanleg potet, for det var det eg fann i grønsaksskuffa. Vi spiste denne mosen saman med snekkaren som jobbar i huset vårt i Sverige forrige helg, og no har han bede om oppskrifta, så det tek eg som eit stort kompliment. Denne er til deg, Bernt! I denne mosen kan du bruke kålrot, gulrot, persillerot eller sellerirot i tillegg til poteter av ulike slag. Godt blir det uansett, og det passar til alt av kjøt og fisk. Enklare blir det ikkje! Til mosen serverte eg karamellisert løk og steikte pølser. Eg er veldig glad i gode pølser, og når du kuttar dei i bitar slik av har gjort så et ein faktisk mindre av kjøtet enn ein elles ville ha gjort. Mange tenker at ei pølse per person er for lite, og når du steiker den heil så virkar det kanskje litt knuslete, men prøv å kutte den i bitar, og steike den slik. Då vert plutseleg fire-fem bitar nok, og du er god og mett etter …